From Wikipedia, the free encyclopedia
Håndarbeid brukes både om arbeid som utføres med håndkraft (manuelt), og om arbeid der nytte- og/eller dekorobjekter blir laget for hånd eller med bruk av enkle verktøy. Dette inkluderer en lang rekke teknikker og materialer, som blant annet arbeid med tekstiler, keramikk, tre, papir, metall, med mer. Det kan også brukes om det ferdige produktet laget gjennom slikt arbeid.[1]
Denne artikkelen gir kun en oversikt over ulike håndarbeidsteknikker knyttet til tekstil. For mer detaljerte beskrivelser vises det til artikler om de enkelte teknikkene. Artikkelen Håndverksfag og håndverksteknikker gir en bredere, men mindre detaljert, framstilling av forskjellige håndarbeidsteknikker også knyttet til andre teknikker, og til andre materialer enn tekstil.
Spinning er å lage tråd av fiber ved hjelp av en håndtein eller en spinnerokk. Fibret kan være enten dyrefiber som ull og silke, eller plantefiber som lin eller bomull.
Toving er en teknikk som brukes til å lage tekstil av ull ved å fukte ullen og bearbeide den slik at hårene blir filtet sammen. Ullen kan være i form av ubehandlet ull som legges utover i flak som toves sammen til en filt. Strikkede eller heklede produkter kan også toves for å gi en tettere og stødigere tekstur.
Teknikker som utføres på/med tøy/stoff.
Søm er alle typer arbeid utført med nål, både nyttesøm for produksjon av klær og lignende og broderi til pynt og dekor.
Applikering er å feste lapper, bånd, blonder eller liknende på et bakgrunnsstoff, ved å sy det fast eller feste det på annen måte.
Lappeteknikk er sammensying av lapper, gjerne i enkle geometriske former, uten å bruke noe bakgrunnsstoff. Lappeteknikk kan brukes til å lage større tepper eller tredimensjonale figurer, som for eksempel en ball av likesidede femkanter (dodekaeder).
Quilting er å sy sammen flere lag stoff, med vatt eller annet mellomlag mellom. Det øverste laget er ofte et lappeteppe i lappeteknikk, men kan også være ensfarget eller et annet egnet mønstret tøystykke. For å holde lagene sammen sys det stikninger som enten følger mønsteret i det øverste laget, eller lager mønster i seg selv.
Broderi er dekor på stoff som lages ved hjelp av tråd. Det finnes en rekke ulike broderiteknikker som korssting, plattsøm og hardangersøm, og mange flere.
Stoff og garn kan dekoreres ved å enten farge det i en uniform fagre eller ved å lage mønstre på ulike måter
Stofftrykk er mønstre påført ved en trykketeknikk, som for eksempel silketrykk, sjablongtrykk.
Silkemaling er en dekorteknikk brukt fortrinnsvis på silkestoffer. Fargene som påføres trekker langt ut i stoffet og farger flyter over i hverandre. For å få skarpe skiller mellom brukes en gutta til å lage linjer som hindrer at fargen flyter over.
I batikkteknikker farges et tøystykke i ett eller flere fargebad. Flerfargede mønstre kan komme fram på ulike måter.
I knytebatikk snurres stram tråd rundt deler av tøystykket og den stramme tråden hindrer at fargen når til deler av tøyet.
Med voksbatikk legges (bi)voks på de delene av tøystykket som ikke skal farges. Ved å veksle mellom å legge på voks og i fargebad kan man få fram flerfargede mønstre. Voksen fjernes når fargingen er ferdig.
Kanskje litt upresist siden tråd går igjen flere steder.
Fletting er teknikker hvor tre eller flere tråder flettes sammen til en tykkere snor eller et bånd. Det finnes en rekke ulike fletteteknikker.
Veving er teknikker hvor en tråd (innslag) går over og under flere parallelle tråder (renning).Resultatet kan være alt fra bånd til store stoffstykker. Det finnes en rekke typer vever og vevteknikker.
Sprang eller bregding er en blanding av fletting og vev. Man setter tråden opp på en oppstadvev eller tilsvarende og fletter trådene sammen til et bånd eller stoffstykke. Siden tråden er festet oppe og nede, blir det to speilvendte stykker arbeid. Disse kan enten brukes hver for seg, eller, dersom flettingen lukker mellomrommet mellom dem, som ett stykke.
Kniplinger lages ved at tråder som slynges og flettes om hverandre og festes med knuter. Trådene er viklet opp på pinner kalt kniplepinner. Arbeidet festes undervegs rundt nåler som er satt etter et mønster inn i en kniplepute og som dermed er med på å forme mønsteret. Resultatet blir blonder som brukes som pynt på tekstiler eller som frittstående produkter fra små motiver via duker til sjal.
Nålebindinger en teknikk hvor man lager tekstil som minner om strikking, men som utføres av en stor nål av tre, ben eller metall. Tråden legges i løker, og løkkene føyes inn i hverandre ved hjelp av nålen. Nålebinding anses å være en forløper til strikking.
Strikking er en teknikk hvor man lager tekstil ved å trekke rekker av garnløkker gjennom hverandre ved hjelp av pinner kalt strikkepinner. Tekstilene kan være alt fra sokker i grovt garn til blondeaktige duker og sjal strikket i tynt garn.
Knuter kan enten brukes som avslutning av et arbeide i en annen teknikk, som ved å lage frynser av renningen på en tepperye, eller som elementer i et arbeid med knuter.
Nupereller er dobbeltknuter satt sammen til ringer og buer av ulik størrelse. Dobbeltknutene skilles av og til med pikoter som brukes enten som dekor eller til sammenføyning. Nupereller kan brukes som dekor på tøy, blonde eller som brikker og duker i ulik størrelse.
I makramé knytes knuter rundt en innleggstråd. Trådene kan veksle mellom å være arbeidstrådene knutene lages av og innleggstråder. Det brukes noen få enkle knuter som varieres slik at resultatene kan være alt fra skire smykker til matter og hengekøyer.
Filering. Dette er et håndarbeid der man knytter et nett, som et fiskegarn, og broderer motiver ved å sy over og under trådene i nettet. Filering brukes på norsk både om selve knyttingen av nettet og broderiet.
Tauverkskunst er kunstferdige avslutninger på tau og rep, laget enten som dekor eller for å lette bruken av tauet. Eksempler er matter, apehåndsknuten og andre forseggjorte knoper.
Tråd knyttet fast til stramei eller renning på vev slik at den lager en frynset overflate.
Tehnikker som utføres med krok som helpemiddel.
Hekling utføres med en pinne med krok i den ene enden, en heklekrok. Arbeidet foregår ved at løkker av garn trekkes gjennom andre løkker av garn. Heklingen består av ulike masketyper. Kroken kan inneholde flere løkker undervegs, men når en maske er fullført, er det bare en løkke på kroken. Hekling kan brukes til alt fra klesplagg til blondeduker.
Hakking utføres med en lang pinne med krok i en eller begge ender, en hakkekrok. Arbeidet begynner med at det hekles en rad luftmasker. Så plukkes løkker opp i luftmaskene slik at det er like mange løkker på kroken som det var luftmasker. Deretter hekles løkkene av. Hakking brukes til tette tekstiler som for eksempel klesplagg.
Pjoning likner hekling av kjedemasker, hvor det hekles i bare fremre eller bakre del av kjedemasken. Man kan bruke enten heklekrok eller en egen pjonekrok.
Gimping, også kalt hårnålshekling, utføres ved at man lager løkker rundt en U-formet nål. Løkkene festes i hverandre ved å hekle fastmasker mellom benene i U-nålen. To gimpede rader festes til hverandre ved å hekte løkkene inn i hverandre.
Perler brukes ofte til pynteformål, enten ved at de sys fast på et underlag, ved at de tres på tråd i kjeder eller sys sammen i med kompliserte mønstre ved hjelp av tråd.
Å jobbe med perler i en eller annen teknikk, kalles ofte for perling
Perlekjeder kommer i mange varianter, fra en enkel rekke like perler trædd på en tråd, til perler i ulike farger og fasonger sydd sammen til komplekse smykker.
Perlevevarbeider lages vedhjelp av en vev eller ramme med renning som man syr
Perlebroderi kan enten være perler sydd fast i tøy, eller perler festet til hverandre i tette arbeider ved hjelp av nål og tråd.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
