Gustav Klimt

Gustav Klimt (1862–1918) var en østerriksk art nouveau-maler som er kjent for å ha skapt sin egen stilretning, Wiener Secession, med elementer hovedsakelig fra symbolismen og flere andre stilretninger. Klimts hovedmotiv var kvinnekroppen.^[14]

Gustav Klimt
Født		Gustav Klimt 14. juli 1862[1][2][3][4] Baumgarten[3][5] Wien (Østerrike-Ungarn)[6][7]
Død		6. feb. 1918[1][2][8][4] (55 år) Altes AKH[8] Wien (Østerrike-Ungarn)[9][6][7]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, designer, grafiker, tegner, bygningstegner
Utdannet ved		Universität für angewandte Kunst Wien (1876–1883)
Partner(e)		Emilie Flöge[10] Serena Lederer Consuela Camilla Huber Maria Zimmermann Maria Učická
Far		Ernst Klimt
Mor		Anna Klimt
Søsken		Ernst Klimt[11] Georg Klimt
Barn		Gustav Ucicky Otto Zimmermann Gustav Zimmermann
Nasjonalitet		Keiserdømmet Østerrike Cisleithania
Gravlagt		Gustav Klimt's grave Hietzinger Friedhof (tema for: Gustav Klimt's grave)[12]
Medlem av		Wiener Sezession
Utmerkelser		Villa Romana-prisen (1905) Kaiserpreis (1890)[13]
Signatur
Gustav Klimt på Commons

Den østerrikske maleren Gustav Klimt

Foto: Josef Anton Trčka, 1914

Gustav Klimt i blå malerkittel tegnet av kollegaen Egon Schiele 1913

Liv og virke

Bakgrunn

Gustav Klimt ble født i Baumgarten nær Wien som den andre av syv barn – tre gutter og fire jenter. Gustav Klimt var sønn til gullgravøren Ernst Klimt den eldre (1834–1892) , opprinnelig fra Böhmen, og Anna Rosalia Finster (1836–1915). Fødehuset på nåværende Linzer Straße 247 ble revet i år 1966. Hans brødre Ernst Klimt den yngre (1864–1892) og Georg Klimt (1867–1931) var også kunstnere.

Meningen var at Klimt skulle lære seg farens yrke, men han fikk et stipend som gjorde det mulig for ham å begynne ved Kunstgewerbeschule Wien^[15] Wiens kunstfagskole der malere som Ferdinand Laufberger og Michael Rieser var lærere. Der studerte Klimt arkitekturtegning og annet fra 1876 til 1883.

Kunstner

Fra 1883 til 1892 hadde han sammen med broren Ernst og skulptøren og maleren Franz Matsch (1861–1942) et felles ateliér kalt Compagnie.

I 1897 grunnla Klimt foreningen Wiener Secession (Sezessionbevegelsen, Wiener-Sezessionen) sammen med arkitekten Joseph Maria Olbrich. Bevegelsen besto av «utbrytere» fra den konservative kunstnerforeningen Genossenschaft bildender Künstler Wiens (Künstlerhaus). Disse hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon.^[16]

Suksess som maler

Klimts berømte og betydningsfulle «Kysset» (Der Kuss, olje på lerret 1907-1908) er blant de mest sentrale verkene innen jugendstilen. Det henger i Österreichische Galerie Belvedere.

Gustav Klimt er blant de kunstnerne som har oppnådd høyeste salgspris for sine verk. 19. juni 2006 kunne New York Times rapportere at Klimts maleri «Portrett av Adele Bloch-Bauer I» fra 1907 var blitt solgt til kosmetikkmagnaten Ronald Lauder og hans kunstmuseum Neue Gallerie i New York for 135 millioner dollar. Det var dermed det dyreste maleri som til da noensinne var blitt solgt. Prisen var 30 millioner høyere enn den tidligere rekorden som ble satt da Pablo Picassos maleri Garçon à la Pipe (1905) ble solgt for 104 millioner dollar i 2004.

Maleriet «Portrett av Adele Bloch-Bauer» befant seg til våren 2006 på Belvederemuseet i Wien, hvor det ble ansett for å være en sentral del av den naajonale kulturarv. Men en voldgiftsrett avgjorde at bildet tilhørte Adele Bloch-Bauers niese, Maria Altmann, hvis jødiske familie fikk fratart maleriet av nazistene under andre verdenskrig. Salgsprisen på Klimts Portrett av Adele Bloch-Bauer ble imidlertid overtruffet allerede fem måneder etter, da et maleri av Jackson Pollock ble solgt for 140 millioner dollar i november 2006.^[17]

Billedgalleri

• 
  Die Musik (1895)
• 
  Judith mit dem Haupt Holofernes (eller bare Judith I, 1901) viser Judit med Holofernes' hode fra fortellingen i Judits bok i Det gamle testamentet. Original i Österreichische Galerie Belvedere.
• 
  Portrett av Margaret Stonborough-Wittgenstein, søster til filosofen Ludwig Wittgenstein (1905). Original i Neue Pinakothek i München.
• 
  «Livstreet» (Lebensbaum), detalj fra dekorasjonsfrise i Palais Stoclet i Brussel (1905-1909)
• 
  Die drei Lebensalter der Frau (1905). Galleria Nazionale d'Arte Moderna, Roma
• 
  Danaë (1907). Privat samling i Wien
• 
  Der Kuss («Kysset», 1907-1908). Österreichische Galerie Belvedere.
• 
  Hope (1907-1908). Museum of Modern Art
• 
  Mäda Primavesi (1912). Metropolitan Museum of Art, New York
• 
  Weg im Park von Schloß Kammer (1912). Belvedere, Wien
• 
  Mulher sentada/Frau bei der Selbstbefriedigung (1913)
• 
  Die Freundinnen, (1916-17). Ødelagt.