Interneringsleiren på Guantánamo bay er en amerikansk fangeleir på Guantanamo Bay Naval Station på Cuba. Pr. 9. september 2021 er det 39 internerte fanger.[2] Guantánamobukta har siden 1903 blitt styrt av USA, etter en avtale som gir amerikanerne rett til evigvarende leie av området. Cubanske myndigheter mener at avtalen strider mot Wien-konvensjonen om traktatretten, og krevet at kontrollen overføres tilbake til Cuba. Fangeleiren ble opprettet i 2002.
| Interneringsleiren på Guantánamo bay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | USA | ||
| Sted | Guantanamo Bay Naval Station | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 2002 | ||
| Innsatte | 40[1] | ||
| Nettside | https://www.jtfgtmo.southcom.mil/ | ||
 Interneringsleiren på Guantánamo bay 19°54′03″N 75°05′59″V | |||
USA har siden 1903 hatt en flåtestasjon i Guantanamobukta,[trenger referanse] og opprettet i 2002 fangeleir på stedet. Fangeleiren består av tre avdelinger: Camp Delta (som innbefatter Camp Echo), Camp Iguana og den nå stengte Camp X-Ray.
Fangeleiren holder mennesker tatt til fange under krigen mot terror, hvorav et mindretall mistenkes for å stå i ledtog med al Quaida.[3] Resten av fangene holdes på grunnlag av en rekke årsaker relatert til krigen, og en del holdes i påvente av flytting til et annet sted.
Fangene som har blitt bragt til Guantanamo har alle i utgangspunktet vært klassifisert som ulovlig fiendtlige kjempende (illegal enemy combattants.) Denne klassifiseringen gir dem ikke status som krigsfanger.[4][5]
Fra 2004 har dommer i amerikansk høyesterett tilkjent fangene på Guantanamo rettigheter etter Genèvekonvensjonene,[6] og Bush-regjeringen opprettet derfor militære tribunaler, Combatant Status Review Tribunals, som har gjennomgått fangenes status. Disse tribunalene har imidlertid blitt kraftig kritisert, og det har også fremkommet beskyldninger fra juridiske eksperter om at tribunalene kun er dannet for å omgå loven.[4][7][8]
Fra 2004 har fangetallet på Guantánamo vært nedadgående mens antallet fanger i andre fangeleirer, som Bagram i Afghanistan, har gått tilsvarende mye opp.[9][10] Pul-e-Tsjarki-fengselet har fått overført 250 afghanske «Guantánamo-fanger», inntil september 2009 hevder Human Rights First-organisasjonen.[11]
Ifølge en rapport fra Amnesty International representerer disse likevel bare en liten del av USAs minst 70 000 fanger tatt under krigen mot terror.[5] Andre nevneverdige steder er Kandahar Air Base (Kandahar International Airport) i Afghanistan, Camp Bucca i Irak, samt et stort antall såkalte black sites, hemmelige internasjonale CIA-fengsler.[trenger referanse] Tusener av fanger holdes også av andre land på vegne av USA.[5]
Navn
Anlegget kalles ofte Guantanamo eller Gitmo (avledet fra forkortelsen GTMO).
Bakgrunn
Siden 2001 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under krigen mot terrorisme. Den 20. januar 2002 publiseres bilder fra Camp X-Ray som opprører folk over hele verden, og fører til anklager om at USA benytter grove forhørsmetoder og tortur ved denne leiren. Amnesty International sier at forholdene i leirene faller langt under internasjonale - og amerikanske - minimums-standarder for behandling av fanger, og at fangene blir utsatt for tortur og mishandling.[12] FN sier i en uttalelse[13] at USAs behandling av fanger som er tatt i Afghanistan og brakt til Guantánamo bryter med folkeretten.
Siden januar 2002 har kun Den Internasjonale Røde Kors-komiteen fått lov til å besøke fangene og kartlegge forholdene der, gjengitt hos Amnesty.[14] For å få tilgang til leiren inngikk Røde Kors en avtale med USAs myndigheter om ikke å uttale seg offentlig om det de eventuelt avdekker av brudd på internasjonale konvensjoner for fangebehandling. Eventuelle brudd skulle kun rapporteres internt til USAs myndigheter. I 2003 brøt imidlertid lederen for Røde Kors' Washington-avdeling, Christophe Girod, denne avtalen, og gikk offentlig ut og kritiserte behandlingen av fangene.[15]
De fleste av de som sitter i fengsel på Guantánamo, er fengslet uten tiltale.[trenger referanse] På det meste i 2003 ble det holdt 680 fanger fra rundt 40 ulike land, inklusive ni personer fra Storbritannia. I en rapport fra desember 2006 rapporterte Global Security at det var 395 fanger på Guantanamo-basen.
Antall fanger per 13. september 2008 er ca. 280. Guanatanomobukten fangeleir har blant annet fanger fra Afghanistan og Irak. USA holder fangene uten lov og dom ifølge Aftenposten.[16]
Fangenes juridiske status
Ingen av fangene har vært gjenstand for rettsmøter, for å avgjøre om den enkelte fange bør få status som krigsfange.[trenger referanse] Og dermed har disse fangene blitt avskåret fra beskyttelse som krigsfanger får etter Genèvekonvensjonene.[4][5] I henhold til Genèvekonvensjonene har fanger rett til å få prøvet sin status som ulovlig fiendtlig kjempende for en rett som følger internasjonale standarder, og de skal ha rettighetene som følger med statusen krigsfange frem til de rettslig har fått fått prøvet om de er ulovlig fiendtlig kjempende.[4][5] Militære dommerpaneler (Combatant Status Review Tribunals) tilhørende USA, har klassifisert fangene, enkeltvis, som ulovlig fiendtlige kjempende (illegal enemy combattants).
Det amerikanske forsvarsdepartementet (under president George W. Bush) hevdet at fangene ikke har rett til å få prøvet sin status, og at hverken Genèvekonvensjonene eller USAs grunnlov gjelder for fangene, på grunn av at de hverken er tatt til fange, eller holdes fanget, på amerikansk territorium.[4][5]
I 2004 bestemte amerikansk høyesterett at fanger tatt under krigen mot terror er underlagt Genèvekonvensjonene og USAs grunnlov, og at de derfor har rett til å få prøvd sin status som ulovlig fiendtlig kjempende for en kompetent domstol.[5][6] Bush-regjeringen opprettet derfor militære tribunaler (Combatant Status Review Tribunals) som har gjennomgått fangenes status. Disse har imidlertid blitt kritisert for ikke å oppfylle kravene fra Genèvekonvensjonene, blant annet fordi fangene ikke har rett innsyn i sine saker, rett til forsvarer, og til å føre egne eller krysseksaminere motpartens vitner. Det har også fremkommet beskyldninger fra juridiske eksperter om at tribunalene kun er dannet for å omgå loven.[4][5][7][8]
På tross av at dommer i amerikansk høyesterett gjør det klart at Genèvekonvensjonene skal gjelde for alle fanger tatt under krigen mot terror har det ikke skjedd endringer for fangene i andre av USAs fangeleirer, som Bagram i Afghanistan.[9][10]
Bruk av tortur
Det har blitt fremsatt en rekke beskyldninger om bruk av tortur mot fangene, blant annet av Amnesty International, Røde Kors og av fangenes advokater.[5][17][18]
Offisielle uttalelser fra Pentagon fremholder at fangebehandlingen ikke bryter med internasjonal lov, mens en intern rapport fra den amerikanske marinen bekrefter bruk av tortur. Det fremholdes at torturen ikke er utført av US Navy, som driver basen, men av spesialgrupper fra USAs etterretningsorganisasjoner. Det fremholdes også at ordrene om å utføre tortur har blitt gitt fra «høyt nivå i Washington», og at de blant annet var godkjent av USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld.[3]
I rapporten fremholdes det at bruddene på folkeretten etter all sannsynlighet opphørte etter 15. januar 2003. Røde Kors, Amnesty, Human Rights Watch, fangenes advokater og løslatte fanger mener at det har skjedd brudd på folkeretten også etter dette.[trenger referanse]
Barn som Guantánamo-fanger
Ved siden av beskyldningene om bruk av tortur har der også vært uttrykt bekymring over at barn og mindreårige holdes som fanger på basen. Det fremholdes at disse blir utsatt for den samme behandlingen som de andre fangene på basen.[19][20][21][22]
Rettssaker mot fangene på Guantanamo
Frem til juni 2008 var Salim Ahmed Hamdan den eneste Guantanamo-fangen som ble fanget under invasjonen av Afghanistan. Han innrømmer at han var Osama bin Laden's personlige sjåfør, og han har aldri lagt skjul på det. Han fikk sin sak opp den 21. juli 2008.[23][24] [25][26][27]
Hamdan ble frikjent for den mest alvorlige anklagen, å «konspirere mot å myrde amerikanske soldater», men ble dømt til fem og et halvt års fengsel for «å ha gitt materiell støtte til terrorister» (å ha vært BinLadens sjåfør.) Ingen annen forbindelse til terrorisme, eller til andre fiender av USA, ble funnet.[24][27]
Under rettssaken ble det også fremholdt at Hamdan hadde gitt «et betydelig tilbud om støtte» til USA på et tidlig tidspunkt i fangenskapet, men at det amerikanske militæret hadde avslått å ta i mot. Det nøyaktige innholdet i dette tilbudet ble fremført for lukkede dører, og er ikke kjent. Men Hamdans advokat la stor vekt på dette tilbudet i sin sluttprodsedyre så det regnes for sannsynlig at tilbudet var betydelig - etter all sannsynlighet et tilbud om assistanse til å spore opp BinLaden.[27]
Det spekuleres også en del rundt hvorfor USA skulle avslå tilbud om assistanse fra en Guantanamo-fange, sett opp mot det faktum at hovedargumentet for å holde fanger på Guantanamo, og ikke gi dem lovens beskyttelse, er at de er verdifulle etterretningskilder.[27]
Sultestreiker på Guantánamo
De innsatte på Guantánamo har sultestreiket en rekke ganger for å protestere mot at de holdes på ubestemt tid uten lov og dom, og mot de folkerettsstridige forholdene i leiren. Grunnet militærets informasjonskontroll nådde ikke nyheter om sultestreikene i 2002 og 2003 ut til pressen, men i 2005 hadde det amerikanske rettssystemet åpnet for mer innsyn, og sultestreiken som ble startet sommeren 2005 ble kjent utenfor leiren. 28. juli 2005 ble imidlertid sultestreiken stoppet, da de innsatte fikk lovnader om at leiren skulle drives i overensstemmelse med Genèvekonvensjonen. Til tross for løfter fra daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld gjenopptok de innsatte sultestreiken, da fangene mente forholdene i leiren ikke ble bedre. Siden har amerikansk presse stadig rapportert om at sultestreikene fortsetter, senest i 2007. Det rapporteres også om utstrakt bruk av tvangsforing av sultestreikende fanger.[28][29][30][31][32][33]
I 2013 ble det meldt at flesteparten av de gjenværende 166 fanger sultestreiket.[34]
Aker Kværner og Guantánamo
Norske Aker Kværners heleide datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) leverte strøm, vann og vedlikeholdstjenester til fangeleiren. I januar 2005 stilte Amnesty International spørsmål ved Aker Kværners engasjement.[35] Den norske journalisten Erling Borgen laget en dokumentarfilm (Et lite stykke Norge) hvor det hevdes at Aker Kværners anleggsutstyr skal ha blitt brukt til å lage burene til fangene på Guantanamo. Aker Kværner skal også ha vedlikeholdt utstyr som brukes til vanntortur og lydtortur. I Dagbladet for tirsdag 6. februar 2007 ble det også hevdet at Kværner sammen med det amerikanske oljeselskapet Willbros leverte drivstoff til flyene som ble brukt til å transportere fangene. En rekke andre aktører, blant annet OECD[36], har også kritisert Aker Kværner for sin involvering i denne basen. 11. januar 2007 offentliggjorde Amnesty International Norge en rapport bestilt fra advokatfirmaet Stabell & co, som utreder spørsmålet om «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?».[37][38] 6. desember 2007 henla Riksadvokaten anmeldelsen av Aker Kværner, med hovedbegrunnelse at Aker Kværner på grunn av selskapsstrukturen ikke har hatt tilstrekkelig instruksjons- og kontrollmulighet overfor datterselskapet på Guantánamo[39] .[40] Amnesty har stilt spørsmålstegn ved om norsk lovverk er godt nok, og arbeider for at den kommende stortingsmeldingen i 2008 om bedriftens samfunnsansvar vil legge tilstrekkelig vekt på norske bedrifters eventuelle medvirkningsansvar for menneskerettighetsbrudd.
Fanger
245 fanger var fortsatt der, pr. januar 2009.[41]
Disse fangene var blant andre:
Tidligere fanger var blant andre:
- Abdullah Mehsud
- Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj
- Nizar Sassi
- Abdallah Ibrahim Al Rushaydan
Ledelse
Den militære avdelingen som har ansvar for leiren, er Joint Task Force.
Se også
- Fange 325
- Tribunalene som avgjorde om fangene var «fiendtlig stridende»
- Guantanamo Bay Naval Station
- Bagram Theater Internment Facility (Tilsvarende fangeleir i Afghanistan)
- USA mot Al-Arian
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
