From Wikipedia, the free encyclopedia
I europeisk musikkteori er grunntonen første trinnet i en diatonisk skala eller nederste tone i en akkord i grunnstilling. Grunntonen i C-dur er c, grunntonen i e-moll er e. I de såkalte kirketonearter avledes grunntonen fra skalaens navn. Det betyr at dorisk i all regel starter på d, frygisk på e, lydisk på f og miksolydisk på g.
Grunntonen må ikke forveksles med starttonen i en skala. Kirketoneartene har som regel en variant som starter en kvart lavere enn grunntonen, den såkalte plagale skalaen.[1]
Grunntone er heller ikke ensbetydende med tonika etter som tonika alltid er en treklang (riktignok med en bestemt grunntone).
Uttrykket grunntone brukes også om tonen som betegner stemmingen til et blåseinstrument, eller om tonen man får ved å slå an en åpen streng på et strengeinstrument.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.