Grensetraktaten av 1751

Grensetraktaten av 1751 også kalt Strømstadtraktaten, inngått mellom Danmark-Norge og Sverige fastla riksgrensen mellom Norge og Sverige (med Finland) fra Kornsjø i Østfold til Nesseby i Finnmark. I og med denne traktaten ble det fastslått hvordan Norge og Sverige skulle fordele det omstridte samiskbosatte området fra Femunden og nordover.

«Riksröse» 81A på grensen mellon Norge og Sverige, nordvest for Lekvattnet i Värmland.

I den anledning ble det laget en særskilt del av traktaten, «Lappekodisillen», for å verne samiske rettigheter og fastsette statenes plikter. Grensen fra 1751 er fortsatt gyldig, og Lappekodicillen på visse områder fortsatt rettskraftig.

Beskrivelse

Etter omfattende utredninger, for det meste under ledelse av Peter Schnitler, ble grensetraktaten undertegnet under Fredrik V 21. september^jul./ 2. oktober 1751^greg.. Det er et dokument basert på rekognoseringer, kartleggingsarbeid, målinger, funderinger og forhandlinger. Traktaten som består av 8 artikler og 2 vedlegg (kodisiller) og har dannet grunnlag for senere grenseoppganger helt til våre dager.

• Art. 7 (s.21) -straff for endring av grenseforløpet, ødelegging av grenserøyser m.m. blir straffet med henging på stedet
• s.22 her blir forholdene omkring lappene tatt opp, med regler for deres virksomhet
• §9 (s.36) uthogging av grensegate i 16 alners bredde (10 m).
• §18 regler for plassering av røys i myr (fundamentering)
• §20 hovedrøysene skal være 3 alen høye (1,9 m) og 9 alen (5,7 m) i omkrets

1. Kodisill inneholder bestemmelser omkring samene (Lappekodisillen).
2. Kodisill av 7. oktober^jul./ 18. oktober 1751^greg. beskriver selve grenselinjen fra «Hisøe» i Nordre Kornsjø til «Fieldet Kolmisoifvi Madakietza». Grensemerke 349 Gålmesoaivi er nå også felles grensepunkt mellom kommunene Nesseby (Unjárga suohkan) og Sør-Varanger og mot Finland.

Det var størst uenighet om hvilket land grensebygdene Idre og Særna i Hedemarkens amt og Lierne i Trondhjems amt skulle tilhøre. Dette ble løst etter forhandlinger, slik at Särna og Idre ble lagt til Sverige og Lierne til Norge.

Fjellbygdene Idre og Særna hadde i praksis tilhørt Sverige etter okkupasjonen av den svenske presten Daniel Buskovius i 1644, men dette var likevel ikke traktatfestet ved Freden i Brømsebro. Når det gjaldt tilhørigheten til Lierne var dette ganske åpent. Den bofaste delen av befolkningen var i hovedsak av svensk opphav, men deres kirke Sørli hørte til det norske bispedømmet, og derfor ble denne "bulken" på riksgrensen til. Basert på traktaten ble varder utplassert langs hele strekningen fra Kornsjø til Nesseby og de fleste står fortsatt i dag.

Eksterne lenker

Utvalg fra grensearkiv ca. 1750 i Riksarkivet.