Greip er et spadelignende redskap med tverrstilt håndtak i en ende og gaffelformet «blad» i den andre. Gaffelen kan ha fra fire til sju tenner (tinder). En nær slektning er høygaffelen, men da greipen brukes til tyngre løft og løsere materiale, har denne et kortere skaft og tennene står mye tettere enn på høygaffelen.
Møkkagreipen har 6-7 tenner som sitter tett. Den brukes til behandling av møkk. Tidligere ble møkka kjørt ut på jordene med kjerre og spredt med møkkagreip, nå skjer dette med gjødselspredere. Norges eldste møkkagreip er funnet sammen med Osebergskipet, og var skåret i ett stykke tre, og med to «tinder».[1]
Potetgreipen ligner mye på møkkagreipen, men tennene har fortykninger på spissen slik at den ikke spidder og skader potetene. Den brukes til behandling av poteter.
Jordgreipen(eller hagegreip) med 4-5 tenner som sitter lengre fra hverandre, og som gjerne er bredere, flatere og mindre spisse enn møkkagreipens. Den brukes til å spa om og løsne jord i bed, grønnsakshaver og andre små jordlapper hvor det ikke egner seg å bruke større jordbearbeidingsredskap som jordfreser, plog og harv.
«gjødselgreip». Store norske leksikon. Besøkt 11. juli 2018. «Den eldste kjente gjødselgreipa i Norge ble funnet i Osebergskipet som ble haugsatt i året 834. Den har to brede tinder foran og et opphøyd håndtak mellom skaft og tinder.»
