amerikansk film fra 1932 From Wikipedia, the free encyclopedia
Grand Hotel er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932 regissert av Edmund Goulding. Hovedrollene spilles av Greta Garbo, John Barrymore, Joan Crawford, Wallace Beery og Lionel Barrymore. Handlingen utspiller seg på et luksushotell i Tyskland, og er basert på et skuespill fra 1930 skrevet av William A. Drake og Béla Balázs. Dette skuespillet er basert på Vicki Baums roman Menschen im Hotel fra 1929.
| Grand Hotel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Romantikk / Drama | ||
| Utgivelsesår | 1932 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 1 t. 52 min. | ||
| Aldersgrense | 16 (1933) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Edmund Goulding | ||
| Produsent | Irving Thalberg | ||
| Manusforfatter | William A. Drake Béla Balázs | ||
| Musikk | William Axt Charles Maxwell | ||
| Sjeffotograf | William H. Daniels | ||
| Klipp | Blanche Sewell | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Greta Garbo John Barrymore Joan Crawford Wallace Beery Lionel Barrymore | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | USD 700 000 | ||
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Premiere | 12. april 1932 (USA) 3. april 1933 (Norge)[1] | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen ble belønnet med Oscar for beste film.
I 1945 lagde MGM en nyinnspilling kalt Week-End at the Waldorf, og i 1959 kom en fransk-tysk nyinnspilling med tittelen Menschen im Hotel. I 1958 kom en mislykket sceneversjon kalt At the Grand og i 1989 kom en suksessfull sceneversjon kalt Grand Hotel: The Musical.[2]
Flere personer, som er mer eller mindre mislykkede eller på kant med loven, møtes tilfeldig på luksuriøse Grand Hotel i Berlin. Blant dem den russiske ballerina Grusinskaya som ønsker seg tilbake til den tid da hun var en suksessfull ballettdanser, og Baron Gaigern som har sløst bort sin formue og som nå livnærer seg som juveltyv. Grusinskaya blir forelsket i Baronen etter at hun tar ham på fersken, mens han er i ferd med å stjele hennes juveler. Den døende regnskapsføreren Kringelein, hans sjef direktør Preysing og dennes sekretær bor også på hotellet. Alle disse blir etterhvert involvert med hverandre – med tragisk utfall for noen.
Den ble innspilt i et studio tilhørende Metro-Goldwyn-Mayer mellom desember 1931 og februar 1932. Den innbrakte rundt $2,6 millioner på verdensbasis, hvorav $1,2 millioner i USA alene.[3] Produksjonskostnadene var på ca $700 000.[3]
Grand Hotel ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 86 % på Rotten Tomatoes.[4]
Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «Sterke skuespillere i en svak historie om intriger og luksusliv på et hotell i Tyskland. Garbos kameramagnetisme er merkbar».[5]
I 2007 ble filmen funnet betydningsfull nok av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[6] Garbos replikk «I want to be alone.» («La meg være i fred!») ble i 2005 kåret til en av de femti beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes.
|
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
