soppart From Wikipedia, the free encyclopedia
Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er en giftig skivesopp med gulgrønn farge på hatten, med olivengrønt skjær, hvite, frie skiver, ring på stilken og en slire ved basis.
| Grønn fluesopp | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Amanita phalloides (Vaill. : Fr.) Link | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Amanitaceae | ||
| Slekt | Fluesopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Når man oppgir mål på sopper er det med utgangspunkt i modne fruktlegemer. Hattens diameter er vanligvis mellom 6–12 cm.[1] Ved stilkens feste i hatten er tykkelsen omkring 5–7,5 mm, mens den blir jevnt tynnere mot hattkanten.[2] Stilken som måles fra punktet der den er festet i hatten til stilkens basis, er mellom 6–15 cm høy. Stilkens tykkelse er mellom 1–2 cm,[1] men nederst er det en knoll som kan bli mellom 2–5 cm.[2]
Fargen på hatten er svært variabel, men som navnet antyder er den ofte i nyanser av gulgrønt med olivengrønt skjær.[1] Ofte er det mørkere nyanser mot midten, men det kan også være omvendt, at midten kan være i blekere nyanser. Hos eldre eksemplarer forekommer også farger mer i retning av grått og brunt.[2][1]
Hatthudens tekstur og mønster kan også variere, avhengig av været. I fuktig vær kan den føles klebrig, mens den kan oppleves silkeglinsende i tørt vær.[1][3] Det angis ofte i soppbøker at hatthuden har innvevde mørkere fibre på lys bunn, og det ser ganske riktig slik ut. Dette er imidlertid et synsbedrag forårsaket av et småprikket mønster av småprikker i ulike farger.[2] Selv om det kan forekomme at rester av soppens ytre hylle ligger igjen på hatten som små hudlignende, hvite til blekt beige lapper, er det vanligst at de er fraværende.[1]
Hattkjøttet er hvitt,[3] med unntak av en gul linje like under hatthuden hos yngre individer.[2] Den blir gradvis borte med alderen. Kjøttet endrer ikke farge ved skade eller trykk.[2]
På undersiden av hatten finnes det sporeproduserende vevet kalt hymenium. Det er anlagt på radiære kantstilte skiver. De er hvite til gulhvite i fargen.[3] Det kan skimtes svake rosa eller grønne nyanser avhengig av lysets vinkel.[2] De endrer ikke farge ved skade eller trykk.[2] Skivene er frie, det vil si at de bare er festet i hatten,[1] eventuelt kun svært smalt festet til stilken helt øverst.[2] Hvorvidt det finnes en nedløpende linje i toppen av stilken der skivene møter hatten kan variere.[2] Skivene er mellom 6–9 mm høye,[2] tynne og tettstilte.[3]
Sporene er sirkelrunde til elliptiske i formen, og de er amyloide, det vil si at de reagerer med jod slik at de farges blålig til svart.[2] De måler 8–13,5 × 6,1–8 µm.[2] Ved bunnen av basidiene mangler det bøyler,[2] små utvekster som noen ganger forbinder hyfer som er atskilt av skillevegger.
Stilkens er hvitaktig eller har bleke belter i samme farge som hatten.[1] Den kan være vattret og de hårfine oppreiste fibrene kan mørkne under håndtering og føre til at det oppstår noe som kan minne om et flammemønster, spesielt på den nederste tredjedelen av stilken.[2] Det finnes normalt en hengende hudaktig ring som har stripete avtrykk etter skivene på oversiden til og begynne med. Etterhvert som fruktlegemet modnes forsvinner stripene, ringen blir mer slapp og hengende.[3] Fargene på undersiden av ringen kan være hvite eller ha uregelmessige innslag av hattfargen.[2] Basis på stilken har en knoll, innhyllet i en sekkeformet, hudlignende og flikete slire, rester av soppens ytre hylster. Den er hvit utenpå, men farget i hattens farger på innsiden.[3][1] Kjøttet i stilken er mykt og trevlet.[3] Lukten er søtlig og kvalmende. Det anbefales absolutt ikke å smake på denne meget giftige soppen, men smaken er mild og etter hvert stram og besk.[3]
Den kan forveksles med grønnkremle, noen sliresopper og med flere kamfluesopper.[4]
Grønn fluesopp, hvit fluesopp og flatklokkehatt, tilhører en gruppe sopper som inneholder amatoksiner. Forgiftning med grønn fluesopp gir vanligvis symptomer fra mage og tarm i første omgang.[5] Man kan oppleve en periode med bedring før lever- og eventuell nyreskade viser seg to til seks dager etter inntaket.[5]
Ekstrakt av mariatistel er brukt med hell i behandling av forgiftning fra grønn fluesopp.[6]
Det latinske artseptitetet phalloides ble forbundet med arten i korrespondanse mellom de engelske legene Thomas Browne og Christopher Merrett datert 18. august 1668.[7]
Senere ble arten beskrevet av den franske botanikeren Sébastien Vaillant i 1727 som navnga dem med en frase slik det var vanlig på den tiden. Frasen lød: Fungus phalloides, annulatus, sordide virescens, et patulus.[8] Det latinske Phalloides betyr «fallosformet», men det er uklart om det er en hentydning til en fallos, eller om det ganske enkelt viser til likheten med stanksoppene som heter Phallus på latin.
I 1821 beskrev den svenske mykologen Elias Magnus Fries taksonet som Agaricus phalloides, men inkluderte alle hvite fluesopper i beskrivelsen.[9] Så, i 1833 bestemte den tyske botanikeren Johann Heinrich Friedrich Link seg for navnet Amanita phalloides,[10] etter at den sørafrikanske mykologen Christian Hendrik Peerson hadde kalt den Amanita viridis 30 år tidligere.[11][12]
Den sveitsiske mykologen Louis Secretan benyttet faktisk navnet Amanita phalloides før Link, men hans bruk av navnet er avvist på grunn av at Secretan ikke gjorde konsekvent bruk av den binominale nomenklaturen i sine verker.[13][14] Det finnes likevel taksonomer som ikke mener det burde avvises på dette grunnlaget.[15][16]
A. phalloides er typeart for seksjonen Phalloideae, en gruppe som omfatter alle de dødlig giftige fluesoppene som er kjent så langt. En sjelden forekommende hvit form ble opprinnelig beskrevet som A. phalloides f. alba av Max Britzelmayr,[17][18] men gyldigheten av dette navnet har forblitt uklart. Den finnes ofte sammen med individer med ordinære farger. I 2004 ble den beskrevet som en egenartet varietet under navnet A. verna var. tarda.[19] A. verna produserer fruktlegemer på våren og gulner under påføring av kaliumhydroksid, til forskjell fra A. phalloides.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
