Remove ads
Gottfried Benn (født 2. mai 1886 i Mansfeld i Westprignitz i Brandenburg i Tyskland, død 7. juli 1956 i Berlin) var en tysk lege som ble en ledende ekspresjonistisk dikter, forfatter og essayist.
| Gottfried Benn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mai 1886[1][2][3][4] Putlitz | ||
| Død | 7. juli 1956[1][2][3][5] (70 år) Vest-Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, medisinsk forfatter, essayist, romanforfatter, lege, forfatter | ||
| Utdannet ved | Q99196457 Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Friedrich-Schiller-Universität Jena Philipps-Universität Marburg | ||
| Ektefelle | Ilse Benn (–1956) (avslutningsårsak: død) | ||
| Partner(e) | Else Lasker-Schüler | ||
| Barn | Nele Poul Sørensen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Dahlem | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Georg Büchner-prisen (1951) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn
Gottfried Benn var den nest eldste av åtte barn[7] sønn av den lutherske protestantiske pastor Gustav Benn og hans hustru Caroline Jequier (fra Fleurier i de sveisiske Jurafjellene). Han ble utdannet i Sellin i Neumark og i Frankfurt an der Oder.
Benn studerte teologi ved Universitetet i Marburg og militærmedisin ved Kaiser Wilhelm-akademiet i Berlin. Etter å ha blitt entlediget som militærlege i 1912, vendte Benn seg til patologien, og han dissikerte 200 legemer mellom oktober 1912 og november 1913 i Berlin.[trenger referanse]
Han tjenestegjorde ved et feltsykehus under første verdenskrig. Han var involvert i beleiringen av Antwerpen og var en av de første medisinske offiserene som ble tildelt jernkorset, andre klasse. Han ble under krigen vitne til henrettelsen av den britiske sykepleieren Edith Cavell.
Diktning
Benn var en av 1900-tallets fremste ekspresjonistiske diktere.[trenger referanse] Til yrket var han hudlege, noe som skulle influere hans verk; i diktsamlingene Morgue (1912), Söhne (1914) og Fleisch (1917), og i novellesamlingen Gehirne (1916) gestaltes sykdom, forråtnelse og død.
Han inntok i hele sitt liv en nihilistisk og aristokratisk holdning, noe som gjorde at han ble tiltrukket av det mytisk irrasjonelle i nazismen.[trenger referanse] Han var også utilfreds med Weimarrepublikkens kaotiske politikk, en tid preget av vedvarende økonomisk og politisk ustabilitet. I 1934 begynte han imidlertid å vende seg bort fra nazismen, noe som gjorde at han i 1938 pådro seg publiseringsforbud. Hans senere verker ble preget av kulturpessimisme, noe som kommer til uttrykk i for eksempel Statische Gedichte (1948).[trenger referanse]
Til Benns fremsta inspirasjonskilder regnes Otto Weininger, Else Lasker-Schüler, Friedrich Nietzsche, Oswald Spengler, Julius Evola og Knut Hamsun.[trenger referanse] Hans diktning fikk en stor betydning for den tyske 1900-tallspoesien, og med en rekke essayer, blant annet Probleme der Lyrik (1951) hadde Benn stor innflytelse på den estetiske debatten i Europa.[trenger referanse]
En yngre tysk poet som tidlig erkjente en innflytelse fra Benn var Rolf Dieter Brinkmann.[trenger referanse]
Remove ads
- Morgue und andere Gedichte (1912)
- Söhne. Neue Gedichte (1913)
- Gehirne. Novellen (Leipzig 1916)
- Fleisch. Gesammelte Gedichte (1917)
- Die Gesammelten Schriften (1922)
- Schutt (1924)
- Spaltung. Neue Gedichte (1925)
- Gesammelte Gedichte (1927)
- Oratorium. Das Unaufhörliche (1931), Musik von Paul Hindemith
- Der neue Staat und die Intellektuellen (1933)
- Kunst und Macht (1934)
- Ausgewählte Gedichte (1936)
- Zweiundzwanzig Gedichte (1943)
- Statische Gedichte (1948)
- Drei alte Männer (1949)
- Der Ptolemäer (1949)
- Ausdruckswelt. Essays und Aphorismen (1949)
- Trunkene Flut. Ausgewählte Gedichte (1949)
- Roman des Phänotyp (fra 1943, publisert 1949)
- Doppelleben (1950)
- Fragmente. Neue Gedichte (1951)
- Probleme der Lyrik (1951)
- Essays (1951)
- Die Stimme hinter dem Vorhang (1952)
- Destillationen. Neue Gedichte (1953)
- Altern als Problem für Künstler (1954)
- Aprèslude (1955)
- Primäre Tage. Gedichte und Fragmente aus dem Nachlaß (1958)
Brev
Et stort antall brev er også offentliggjort, bl.a. brevvekslingen med Friedrich Wilhelm Oelze.
- Ausgewählte Briefe. Mit einem Nachwort von Max Rychner. Wiesbaden 1957
- Briefwechsel mit Paul Hindemith (Briefe Bd.III). Hg. von Ann Clark Fehn, mit einem Essay von Dieter Rexroth. Wiesbaden/München 1978
- Briefe an F.W. Oelze (Briefe Bd. I-II/2; Bd.I: 1932-1945, Bd. II/1: 1945-1949, Bd. II/2: 1950-1956). Hg. von Harald Steinhagen und Jürgen Schröder, mit einem Vorwort von F.W. Oelze und einem Nachwort von Harald Steinhagen. Wiesbaden/München 1979f.
- Briefwechsel mit Max Rychner: 1930-1956. Hg. von Gerhard Schuster. Stuttgart 1986
- Briefe an Tilly Wedekind 1930-1955 (Briefe Bd.IV). Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Marguerite Valerie Schlüter. Stuttgart 1986
- Briefe an Elinor Büller 1930-1937 (Briefe Bd.V). Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Marguerite Valerie Schlüter. Stuttgart 1992
- Gottfried Benn / Egmont Seyerlen, Briefwechsel 1914-1956. Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Gerhard Schuster. Stuttgart 1993
- "Hernach". Gottfried Benns Briefe an Ursula Ziebarth. Göttingen 2001
- Briefe an Astrid Claes 1951-1956 (Briefe Bd. VI). Stuttgart 2002
- Briefwechsel mit dem MERKUR. 1948–1956 (Briefe Bd. VII). Hg. von Holger Hof. Stuttgart 2004
- Gottfried Benn – Thea Sternheim. Briefwechsel und Aufzeichnungen. Mit Briefen und Tagebuchauszügen Mopsa Sternheims, Hg. von Thomas Ehrsam. Göttingen 2004.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads