From Wikipedia, the free encyclopedia
Gothaprogrammet (tysk: Gothaer Programm) var et sosialistisk program som ble vedtatt på Det tyske sosialistiske arbeiderpartiets første partikongress i Gotha i 1875. Gothaprogrammet har hatt stor betydning innen den internasjonale sosialistiske bevegelsen, men ble i samtida skarpt kritisert av Karl Marx og Friedrich Engels.[1][2][3]
I 1869 holdt de tyske sosialdemokratene sin første partikongress i Eisenach og vedtok det såkalte Eisenachprogrammet. Partiet var da strengt marxistisk og påvirka av August Bebel og Den første internasjonale. På samme tid eksisterte det et annet sosialdemokratisk parti under ledelse av Ferdinand Lassalle. Bakgrunnen for partikongressen i Gotha i 1875 var ønsket om å forene de to konkurrerende partiene. Samlingsprogrammet var for en stor del påvirket av Lassalle.[1]
Gothaprogrammet slår fast at «arbeidet er kilden til all rikdom og all kultur», og tar til orde for med alle lovlige midler å avskaffe lønnsarbeidssystemet og alle former for politisk og sosial ulikhet. Arbeiderklassen måtte sjøl befri seg fra elendighet og undertrykkelse, da «alle andre klasser bare er en reaksjonær masse». Programmet tar til orde for at staten skal opprette produksjonsforeninger for industri og jordbruk, og ser for seg at en sosialistisk organisasjon skulle springe ut av disse.[1]
Marx og Engels kritiserte programmet punkt for punkt. Marx skrev i et brev at kongressen, om den ikke kunne gå lengre enn Eisenachprogrammet, burde ha «nøyet seg med å slutte en avtale om aksjon mot den felles fiende».[4] Kritikken ble på grunn av den tyske «sosialistloven», som forbød partiet, ikke publisert før 1890–1891, da Marx var død. Kritikken mot Gothaprogrammet slutter med den latinske frasen dixi et salvavi animam meam – «jeg har talt og reddet min sjel».[5]
Marx’ kritikk kom til å påvirke de tyske sosialdemokratenes Erfurtprogram av 1891. I mellomtiden kom Gothaprogrammet til å inspirere blant andre Den socialdemokratiske Forening, som ble etablert i Kristiania i 1885.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.