Gonzalo Rojas

Gonzalo Rojas (født 20. desember 1917, død 25. april 2011) var en chilensk poet.

Gonzalo Rojas
Født		Gonzalo Mario Rojas Pizarro 20. des. 1917[1][2][3] Lebu
Død		25. apr. 2011[1][2][3][4] (93 år) Santiago
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, politiker, universitetslærer
Utdannet ved		Universitetet i Chile
Nasjonalitet		Chile Spania
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet (1979)[5] Cervantes-prisen (2003) Premio Nacional de Literatura (1992)[6] Dronning Sofias pris for ibero-amerikansk poesi (1992)[7] Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral (2009)
Signatur
Gonzalo Rojas på Commons

Rojas var den sjuende sønn av en kullgruvearbeider, født i havnebyen Lebu i Chile. Som ungdom var han redaktør for forskjellige magasiner. Mellom 1938 og 1941 hadde Rojas en rolle i den surrealistiske gruppen Mandragora som ble grunnlagt av Braulio Arenas, Teófilo Cid og Enrique Gómez Correa. I 1948 publiserte han sin første bok med dikt som ble publisert i Santiago. Han mottok Cervantes-prisen i 2003.

Etter det chilenske statskuppet i 1973 ble Rojas tvunget til i eksil. Han ble også fratatt sin diplomatiske stilling og ble utestengt fra å drive undervisning ved enhver chilensk universitet. Men han fikk en stilling ved Universitetet i Rostock i Øst-Tyskland i stedet, samtidig som han underviste ved universiteter i Tyskland, USA, Spania og Mexico. Han kom tilbake til Chile igjen i 1979. Rojas ble ansett som en av de største moderne poeter fra Chile. Hans mange dikt ble oversatt til engelsk, tysk, fransk, portugisisk, russisk, italiensk, rumensk, svensk, kinesisk, tyrkisk og gresk.