Gjallarhorn

Gjallarhorn er, ifølge Snorre Sturlasons eddadikt Gylfaginning, hornet til guden Heimdall i den norrøne mytologien^[1].

Heimdall med Gjallarhornet, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet

Dette hornet kunne høres i både menneskenes verden og gudenes verden, og til og med i underverdenen, og brukes til å vekke gudene dersom det er fare på ferde, særlig dersom noen forsøker å komme seg over Bifrost, broen mellom Åsgard og Midgard, som Heimdall vokter. Dette hornet skal også markere starten på Ragnarok, verdens undergang^[2].

Navnet Gjallarhorn brukes også om det (drikke-)hornet som Mime drikker av fra Mimes brønn for å få visdom^[3]. Også eddadiktet Grimnismål antas å referere til Heimdalls horn som et drikkehorn^[4]. Den doble bruken av hornet - som blåseinstrument og som drikkehorn - har vært allment kjent også i den «menneskelige» verden fra tidlig jernalder^[5]. Hornet som varsling i strid er også kjent fra andre land, jf. den frankiske sagnhelten Rolands olifant - et blåseinstrument laget av elfenben.

Referanser

1. Snorre Sturlasson, Gylfaginning (Den yngre Edda), Det norske samlaget (1973), s 47
2. Snorre, s 87
3. Snorre, s 34
4. Grimnismål, vers 13
5. Rudolf Simek, Dictionary of northern mythology, Stuttgart (1984), s 110-111

Eksterne lenker

• Store norske leksikon, Gjallarhorn

Litteratur

• Anders Bæksted, Nordiske guder og helte, København (1984), s 142-145