George Francis Fitzgerald

George Francis FitzGerald (født 3. august 1851, død 22. februar 1901) var en irsk fysiker som var professor ved Trinity College Dublin (TCD) fra 1881 til 1901. FitzGerald er kjent for sitt arbeid innen elektromagnetisk teori og for Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen, som ble en integrert del av Einsteins spesielle relativitetsteori.

George Francis Fitzgerald
Født		3. aug. 1851[1][2][3][4] Dublin
Død		21. feb. 1901[5] (49 år) Dublin
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer
Akademisk grad		Professor
Utdannet ved		Trinity College
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Mount Jerome Cemetery
Medlem av		Royal Society (1883–) Maxwellians[6]
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Royal Medal (1899)
Arbeidssted		Trinity College
Fagfelt		Fysikk
George Francis Fitzgerald på Commons

Biografi

FitzGerald ble født i Dublin 3. august 1851. Faren, William FitzGerald, var prest da George ble født, han ble forfremmet til biskop kort tid senere. Moren, Anne Frances Stoney, kom fra en familie hvor flere hadde ledende stillinger ved TCD, bl.a. hennes far og bror var professorer. Familien flyttet til Cork i forbindelse med farens arbeid. George kom tilbake til Dublin og begynte som student ved TCD 16 år gammel, han ble uteksaminert i 1871 i matematikk og eksperimentell vitenskap. Han ble stipendiat i 1877, og ble Erasmus Smiths professor i naturlig og eksperimentell filosofi i 1881. Han tilbrakte hele karrieren ved universitetet. FitzGerald giftet seg 21. desember 1885 med Harriette Mary, sammen fikk de åtte barn. ^[7]

FitzGerald var nevøen til George Johnstone Stoney, den irske fysikeren som skapte begrepet "elektron". Etter at partiklene ble oppdaget av J. J. Thomson og Walter Kaufmann i 1896, var FitzGerald den som foreslo å kalle dem elektroner. FitzGerald var også nevøen til Bindon Blood Stoney, en fremtredende irsk ingeniør. Hans kusine var Edith Anne Stoney, en pioner kvinnelig medisinsk fysiker.

FitzGerald er gravlagt på Mount Jerome kirkegård.

Forskning

I 1883, etter Maxwells ligninger, var FitzGerald den første til å foreslå en enhet for å produsere raskt oscillerende elektriske strømmer for å generere elektromagnetiske bølger, et fenomen som først ble vist å eksistere eksperimentelt av den tyske fysikeren Heinrich Hertz i 1888.^[8]

FitzGerald er mest kjent for at han i 1889 skrev et kort leserbrev til redaktøren av tidsskriftet Science med overskriften Etheren og Jordens Atmosfære, der han lanserte teorien om at hvis alle objekter som er i bevegelse blir forkortet i samme retning som de beveger seg, vil man kunne forklare de oppsiktvekkende null-resultatene som Michelson/Morley-eksperimentet førte til. FitzGerald baserte denne teorien delvis på hvordan bevegelse påvirker elektromagnetiske krefter. FitzGerald tok utgangspunkt i noen beregninger som elektroingeniøren Oliver Heaviside, som var en venn av ham, nylig hadde publisert. Den nederlandske fysikeren Hendrik Lorentz kom i 1892 til en ganske lik konklusjon, og med dette som utgangspunkt utviklet han de såkalte Lorentz-transformasjonene, i forbindelse med at han utarbeidet sin egen teori om elektronenes natur.

Hypotesen fikk senere navnet Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen. Hypotesen ble en svært viktig del av den spesielle relativitetsteorien, slik Albert Einstein publiserte den i 1905. Han demonstrerte den kinematiske naturen til denne effekten, ved å utlede den fra relativitetsprinsippet og konstanten til lysets hastighet.

Æresbevisninger

I 1883 ble FitzGerald innvalgt til «fellow» i Royal Society. I 1899 ble han tildelt Royal Medal for sine undersøkelser i teoretisk fysikk. I 1900 ble han gjort til «æres-fellow» i Royal Society of Edinburgh.^[7]

Et krater på månen er oppkalt etter ham, og det samme er en bygning ved Trinity College i Dublin.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Francis FitzGerald, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Francis-FitzGerald, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Dictionary of Irish Biography, oppført som George Francis Fitzgerald, Dictionary of Irish Biography-ID 003146^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19781, oppført som George Francis FitzGerald^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Proleksis Encyclopedia, oppført som George Francis Fitzgerald, Proleksis enciklopedija-ID 21503^{[Hentet fra Wikidata]}
5. MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Oxford Dictionary of National Biography, «Oliver Heaviside»^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Lees, Charles Herbert (1912). Dictionary of National Biography (2nd supplement). London: Smith, Elder & Co. ISBN 978-9354151255.
8. William Reville. «GEORGE FRANCIS FITZGERALD – EMINENT IRISH PHYSICIST» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2016. Besøkt 19. mars 2021.