Gaula (Sogn og Fjordane)
elv i Vestland From Wikipedia, the free encyclopedia
«Gaula» har flere betydninger.
Gaula er ei elv i kommunen Sunnfjord i Vestland. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, 73,8 kilometer langt og med nedbørfelt på 626 km².[1]
| Gaula | |||
|---|---|---|---|
 Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommuner | Sunnfjord | ||
| Lengde | 73,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 625,62 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 51,11 m³/s[1] | ||
| Start | Nordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonn - Femtevatnet Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet | ||
| – Høyde | Nordlig 928 Sørlig 1197 moh. | ||
– Koord.  | Nordlig 61°29′43″N 6°37′08″Ø Sørlig 61°23′09″N 6°30′29″Ø | ||
| Munning | Dalsfjorden | ||
– Koord.  | 61°22′04″N 5°40′23″Ø | ||
| Sideelver | Daleelva og Isaelva i Haukedalen, Risbotnelva i Eldalsdalen, Løfallelva ved Sande, Åmotselva fra Langeland | ||
   Gaula (Vestland) | |||
 Gaula 61°22′04″N 5°40′23″Ø | |||
Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.
Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:
- Kviteforklefossen, Gaularfjellet
- Likholefossen
- Lyngstadfossen, Eldalen
- Brekkefossen ved Oppedal
- Bellsfossen, Eldalen
- Vallestadfossen, Råheimsdalen
- Fossfossen, Sande
- Rekvikfossen
- Osfossen, Osen (utløpet til Dalsfjorden)
Likholefossen
Brekkefossen
Vallestadfossen
Fossfossen
Rekvikfossen
Osfossen nede ved Dalsfjorden
Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:
- Nystølsvatnet, Gaularfjellet
- Holmevatnet, Gaularfjellet
- Fylingsvatnet, Eldalen
- Haukedalsvatnet, Haukedalen
- Lauvavatnet, Råheimsdalen
- Viksdalsvatnet, Viksdalen
- Hestadfjorden, Hestadgrend
Nystølsvatnet
Haukedalsvatnet
Viksdalsvatnet sett fra Eldalsosen
Hestadfjorden
Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.
Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.[2]
Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km. og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, og Norges eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den ble bygd på 1870-tallet.[3] I sesongen 2019 ble det av sportsfiskere innmeldt fangst av 3 402 laks på den lakseførende strekningen, med en gjennomsnittsvekt på 6 kg. (1 369 over 7 kg., 865 under 3 kg.)[4]
Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.[5]
På 1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.[6]
Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.
Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.[7] Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.
Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. Planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.[8]
En stor andel av motstanderne samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.[8]
Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.[9]
Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform.[10]
Ved Viksdalen kirke
Ved Sande kirke
Over Rekvikfossen
Over Osen bru
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
