Garasjerock

Garasjerock (også omtalt som 60-tallspunk eller garasjepunk) er en rå og energisk stil innen rock som blomstret på midten av 1960-tallet, hovedsakelig i USA og Canada. Stilen er karakterisert av grunnleggende akkorder spilt på elektriske gitarer og andre instrumenter, tidvis forvrengt via en fuzzboks, foruten også ofte enkle og tidvis aggressive sangtekster og framføring. Betegnelsen stammer fra oppfatningen at musikerne var unge amatører som ofte øvde i familiens garasje.^[1] Mens tallrike band ble satt sammen av tenåringer fra middelklassen i forstedene, kom andre fra urbane eller rurale områder, eller besto av relativt profesjonelle musikere i tjueårene.^[2] Selv om det er umulig å bestemme hvor mange garasjeband som var aktive på 1960-tallet, var antallet omfattende.^[3] I henhold til en forfatter er det beregnet til at over 180 000 band ble dannet i USA,^[3] hvorav flere tusen faktisk gjorde plater.^[4][a]

The Remains i 1966.

I USA og Canada motiverte surfemusikk, og senere The Beatles og andre beatgrupper i den britiske bølgen, tusenvis av unge mennesker til å opprette sine egne band i tiden mellom 1963 og 1968. Hundrevis av grupper produserte regionale hitsanger, og en del av disse fikk også nasjonal oppmerksomhet. Selv om garasjerock i stor grad er assosiert med Nord-Amerika, dukket også tilsvarende fenomen opp i andre land verden over grunnet «beat-boomen». Med ankomsten av den nye ungdomskulturen, hippiebølgen og psykedelisk interesse, var det en rekke garasjeband som la til eksotiske elementer i garasjesjangerens primitive stilistiske rammeverk, men etter 1968, da mer kompliserte former for rockemusikk overtok markedet, forsvant garasjerock i stor grad fra regionale og nasjonale hitlister, og hele bevegelsen med garasjerock ebbet ut.

I løpet av 1960-tallet var musikken ikke anerkjent som en særskilt musikksjanger og hadde ikke noe spesielt navn tilknyttet, men kritisk etterpåklokskap tidlig på 1970-tallet — særskilt ved utgivelsen av samlealbumet Nuggets (1972) med ulike musikere — gjorde mye for å definere og minnes stilen. Bestemte rockeskribenter mellom 1971 og 1973 begynte retrospektivt å identifisere garasjerock som en sjanger og benyttet for en tid begrepet «punkrock», som var det første formen av musikk som fikk denne beskrivelsen.^[5] Siden da har sjangeren tidvis blitt referert til som «garasjepunk» foruten også senere betegnelser som «sekstitallspunk» eller «urpunk», noe som adskilte musikken fra den mer kjente punkbevegelsen på midten til slutten av 1970-tallet. Begrepet «garasjerock» vant fram som mest treffende tidlig på 1980-tallet.^[6]

Garasjerock har opplevd tallrike nye oppblomstringer. Tidlig på 1980-tallet var det flere miljøet hvor grupper forsøkte å etterligne framtoningen og lydbildet til garasjebandene på 1960-tallet. Senere i tiåret utviklet en høyere og mer støyfylt undersjanger som kombinerte garasjerock med samtidens punkrock og annen innflytelse, noe som bidro til en oppdatert definisjon av begrepet «garasjepunk».^[7][8] På 2000-tallet oppsto en bølge av garasjerock-inspirerte grupper som ble assosiert med post-punk. En del av disse fikk kommersiell suksess. Garasjerock fortsetter å appellere til musikere og publikum som foretrekker en «tilbake-til-det-grunnleggende» og «gjøre-det-selv»-filosofien.

Noter

Type nummerering

1. På side 49 nevner Markesich at antallet band som er inkludert i bokens diskografi utgjør over 4 500. Hans diskografi på sidene 53–281 er viet kun for band fra USA, og omfatter ingen fra Canada eller europeiske land.

Referanser

1. Shuker, Roy (2005): Popular Music: The Key Concepts, s. 140.
2. Abbey, Eric James (2006): Garage Rock and Its Roots: Musical Rebels and the Drive for Individuality, s. 74.
3. Nobles, Mark (2012): Fort Worth's Rock and Roll Roots, s. 21.
4. Markesich, Mike (2012): Teenbeat Mayhem, s. 49.
5. Laing, Dave (2015): One Chord Wonders: Power and Meaning in Punk Rock, s. 21.
6. Kaye, Lenny (1972): Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era, 1965–1968.
7. Markesich, Mike (2012): Teenbeat Mayhem, s. 43.
8. «Garage Punk», AllMusic.

Litteratur

• Abbey, Eric James (2006): Garage Rock and Its Roots: Musical Rebels and the Drive for Individuality, McFarland & Company. ISBN 978-0786425648.
• Laing, Dave (2015): One Chord Wonders: Power and Meaning in Punk Rock, PM Press. ISBN 978-1-62963-057-1.
• Kaye, Lenny (1972): Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era, 1965–1968. (4-CD-boks) – «Get Me to the World On Time: How the Sound of Nuggets Engulfed the Globe» (teksthefteartikkel). ISBN 1-56826-804-1. R2756466.
• Markesich, Mike (2012): Teenbeat Mayhem, Branford, Connecticut: Priceless Info Press. ISBN 978-0-985-64825-1.
• Nobles, Mark (2012): Fort Worth's Rock and Roll Roots (Images of America series). Arcadia Publishing. ISBN 9780738584997.
• Shuker, Roy (2005): Popular Music: The Key Concepts, 2. utg., London: Routledge. ISBN 978-0415598668.
• Unterberger, Richie (2000): Urban Spacemen and Wayfaring Strangers: Overlooked Innovators and Eccentric Visionaries of '60s Rock. Hal Leonard Corporation. ISBN 978-0-87930-616-8.

Eksterne lenker

• 60s Garage Bands – historier om lokale og regionale band på 1960-tallet
• Beyond the Beat Generation' – intervjuer med tidligere medlemmer av garasjegrupper på 1960-tall
• Everett True's Australian Garage Rock Primer – dekker australsk garasjeband på 1960-tallet og senere