Gaius Octavius

Gaius Octavius (født ca 100 f.Kr. – død 59 f.Kr.)^[1] var en stamfar til de romerske keisere av Julo-claudiske dynastiet. Han var far til keiser Augustus, stebestefar til keiser Tiberius, tipptippoldefar til keiser Caligula, oldefar til keiser Nero. Han nedstammet selv fra en gammel, rik adelig familie (ridende ridder) i en gren av familien Octavii. Til tross for at han kom fra en rik familie var hans familie plebeiisk framfor patrisisk. Som en novus homo («ny mann») var han ikke av en senatorfamilie.

Hode av en statue, eller byste, som er antatt å forestille Gaius Octavius, ca. 60 f.Kr., München Glyptotek

Hans bestefar, Gaius Octavius, kjempet som militær tribun på Sicilia i andre punerkrig. Hans far Gaius Octavius var en lokal øvrighetsperson som levde til han ble gammel. Han var fjernt beslektet med Gnaeus Octavius, konsul av 87 f.Kr. som ledet opposisjonen mot Lucius Cornelius Cinna.

Personlig liv

Octavius' første hustru het Ancharia. De to fikk et barn kalt Octavia Major. Det er ikke kjent hvordan dette ekteskapet endte, skjønt det er mulig at Ancharia døde i barsel. Han giftet seg senere med niesen til Julius Cæsar, Atia Balba Caesonia. Hvordan de to møttes er ikke kjent, skjønt Atias familie på farsiden, Balbi, levde nært til Velitræ som var hjemmet til familien Octavii. Han fikk to barn med Atia: Octavia Minor og Gaius Octavius, samme navn som sin far, sistnevnte kjent som den senere keiser Augustus, og som ble født i 63 f.Kr.

Politiske karriere

Octavius ble valgt til kvestor, antagelig i 70 f.Kr. I 61 f.Kr. ble han valgt til pretor. Året etter da hans periode var utgått ble han utpekt til propretor og tjenestegjorde som guvernør av den romerske provinsen Makedonia. Før han flyttet utenlands sendte senatet ham for å slå ned en slaveopprør ved Thurii. Disse slavene hadde tidligere deltatt i opprørene til Spartacus og Catilina. Han dro deretter til Makedonia og viste seg som en dyktig administrator, styrte «modig og rettferdig», hans bedrifter var blant annet å lede en romersk hær til seier i et uventet kamp mot en trakisk bessisk stamme. Cicero hadde stor aktelse for hans diplomatiske opptreden. Grunnet hans vellykte tid som guvernør i Makedonia fikk han nødvendig støtte for å bli valgt til konsul.

I 59 f.Kr. seilte Octavius til Roma for å stille til valg som konsul. Imidlertid døde han før ankomst. Han skal etter sigende ha dødd i det samme soverom hvor hans sønn Augustus senere kom til å dø. Hans karriere er oppsummert i en inskripsjon som ble reist av hans sønn i det forum han bygde i Roma:^[2]:

C(aius) Octavius C(ai) f(ilius) C(ai) n(epos) C(ai) pr[on(epos)]

pater Augusti

tr(ibunus) mil(itum) bis q(aestor) aed(ilis) pl(ebis) cum

C(aio) Toranio iudex quaestionum

pr(aetor) proco(n)s(ul) imperator appellatus

ex provincia Macedonia

«Gaius Octavius, sønn, barnebarn og barnebarns sønn av Gaius,

far av Augustus,

to ganger militær tribun, kvestor, ædil^[3] av folket med

Gaius Toranius, dommer,

prator, prokonsul, proklamert imperator

i provinsen Makedonia»

Referanser

1. Ingen antikke kilder benytter et familienavn (etternavn). Etternavnet Rufus hadde tilhørt hans stamfar, Gnaeus Octavius, kvestor ca 230 f.Kr. Det var tidvis benyttet, men som oftest ignorert av hans etterkommere.
2. Corpus inscriptionum Latinarum (CIL) 6, 41023 Arkivert 26. desember 2012 hos Wayback Machine. = Hermann Dessau, Inscriptiones Latinae Selectae 47, lines 5–10.
3. Ædil, romersk dommer som administrerte offentlige verk og lignende

Se også

• Gens Octavius

Litteratur

• Suetonius: The Twelve Caesars – Augustus vs. 1-8
• Everitt, Anthony (2007): Augustus: The Life of Rome's First Emperor, Random House Trade Paperbacks, ISBN 978-0812970586