Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus. Sistnevnte lot Hyginus bli valgt som administrator av palatinerbiblioteket, i henhold til Suetonius' De Grammaticis, 20.[3] Det er ikke klart om Hyginus opprinnelig kom fra Spania eller Alexandria i Egypt.
Hyginus var en voluminøs forfatter; hans verker omfattet topografiske og biografiske avhandlinger, kommentarer på Helvius Cinna og på diktene til Vergil, og utgreiinger om jordbruk og birøkt. Alle disse verkene har gått tapt. Under navnet Hyginus finnes det bevart hva som sannsynligvis er to sett med skolenotater, som forkortede utgaver av hans mytologiske avhandlinger, den ene er en samling fabulæ («fortellinger»), den andre er en «poetisk astronomi». Suetonius har bemerket at Hyginus havnet i stor fattigdom på sine eldre dager, og at han ble hjulpet av historikeren Clodius Licinus.
Månekrateret Hyginus og den lille planeten 12155 Hyginus er oppkalt etter ham.
Fabulæ består av rundt 300 meget kort og svært enkle, til dels også dårlig fortalte, myter og guddommelige genealogier,[4] gjort av en forfatter som har blitt karakterisert av hans moderne britiske redaktør, H. J. Rose, som adulescentem imperitum, semidoctum, stultum — «en uvitende ungdom, delvis utdannet, tåpelig» — men verdifull for dens bruk av tekster fra greske forfattere av tragedier som nå har gått tapt. Arthur L. Keith, i gjennomgangen av H. J. Roses utgave fra 1934 av Hygini Fabulae for Loeb Classical Library [5] undret seg over «skjebnens luner som har tillatt så mange av skuespillene til Aiskhylos, en større andel av Titus Livius’ historier, og andre prisløse skatter gå tapt, mens denne skoleguttens øvelser har overlevd for å bli pabulum for akademiske anstrengelser». Hyginus' samling representerer i dens primitive form hva enhver utdannet romer i antoninsk tid ville ha vært forventet å vite om greske myter på de enkleste nivå. Fabulæ er likevel skattet i dag for dens informasjon ettersom så mange nyanserte utgaver av mytene har gått tapt.
Faktisk var det ikke langt unna fra at også hele teksten til Fabulæ også gikk tapt, men et bevart manuskript ved klosteret i Freising,[6] i en søritaliensk skrift datert til rundt 900. Denne teksten utgjorde grunnlaget for den første trykte utgaven, skjødesløs og ukritisk [7] kopiert av Jacob Micyllus, 1535, som også kan ha vært ansvarlig for å ha gitt teksten tittelen som den nå er kjent for. I løpet av trykkeprosessen, som fulgte vanlig praksis i sin tid, ble manuskriptet trukket fra hverandre og delt opp i de enkelte bestanddeler.[8] Kun to små fragmenter har siden dukket opp, hovedsakelig gjenfunnet som stivelse i andre bøkers innbindinger.[9] Ytterligere et fragment av teksten, datert til 400-tallet, er bevart i Vatikanbiblioteket.[10] Blant Hyginus' kilder er en scholia på Apollonios Rhodios’ Argonautica, som er datert til rundt keiser Tiberius’ tid av Apollonius' redaktør R. Merkel i forordet til hans utgave av Apollonius (Leipzig, 1854).[11]
De Astronomia ble først utgitt, med ledsagende figurer, av Erhard Ratdolt i Venezia, 1482, under tittelen Clarissimi uiri Hyginii Poeticon astronomicon opus utilissimum, hvilket betyr «Poetisk astronomi av den mest berømte Hyginus, et meget nyttig verk». Teksten forteller hovedsakelig de mytologiske fortellingene som er knyttet til stjernebildene på nattehimmelen. Denne versjonen baserer seg først og fremst på Catasterismi, et hellenistisk verk som tradisjonelt er tilskrevet Eratosthenes fra 200-tallet f.Kr.
Som Fabulæ er Astronomia en samling av sammendrag av fortellinger, og latinens stil og kvalitet, inkludert enkle feil (særlig i gjengivelsen av greske originaler), er av laber kvalitet. Det er blitt hevdet at disse tekstene kan ha vært sammendrag gjort på 100-tallet av Hyginus’ Genealogiæ av en ukjent redaktør eller skriver som la til en komplett avhandling om mytologi.[12] Stjernelisten i Astronomia er i nøyaktig same orden som i Klaudios Ptolemaios’ Almagest, hvilket styrker oppfatningen at dette er satt sammen på 100-tallet f.Kr.[13]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
