Gaborone
Botswanas hovedstad From Wikipedia, the free encyclopedia
Gaborone (setswana-uttale: /χabʊˈrʊnɪ/; engelsk uttale: /ˌɡæbəˈroʊniː/) er hovedstaden og den største byen i Botswana, og hadde ved folketellinga for 2011 et folketall på 231 626,[4] om lag en tiendedel av befolkningen i landet.[5] Hovedstaden ligger mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika.[6] Byen huser regjeringen i Botswana og er landets økonomiske sentrum. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i Gaborone, som også er hjem til den botswanske børsen og hovedkontoret til Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Byen er i seg selv et administrativt distrikt, men også det administrative senteret for South-East-distriktet, som omgir Gaborone.[7] Gaborone går ofte under navnet Gabs blant innbyggerne.[8]
| Gaborone | |||
|---|---|---|---|
| Gabs, GC, Gabz, G-City | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Botswana | ||
| Distrikt | Gaborone | ||
| Grunnlagt | 1964[1] | ||
| Oppkalt etter | Kgosi Gaborone | ||
| Tidssone | CAT (UTC+2) | ||
| Retningsnummer | 00267 | ||
| Areal | 169 km² | ||
| Befolkning | 231 626 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 1 370,57 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1014[2] meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Haskins Nkaigwa[3] (BMD[3]) (2011) | ||
Posisjonskart   Gaborone Gaborone (Botswana) | |||
 Gaborone 24°39′25″S 25°54′31″Ø | |||
På midten av 1960-tallet begynte planleggingen av byen i det nylig selvstendige Protektoratet Bechuanaland med mål om å bygge en hovedstad, da stedet ikke var knyttet til noen stammer og hadde tilgang til ferskvann. I sentrum av byen ligger et kompleks av kommersielle foretak kalt Main Mall, med det halvsirkelformede regjeringskvartalet vest for dette. Gaborone er en av de raskest voksende byene i verden, noe som har skapt boligmangel og problemer med ulovlige bosetninger. På 1980-tallet utspilte det seg flere konflikter her som også gikk over landegrensene til Zimbabwe og Sør-Afrika.
«Gaborone» er setswana for «det passer ikke dårlig» eller «det er ikke ukledelig».[9] Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet «Gaberone's Village» («Gaberones landsby») etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen,[6][10] som lå like over elva til Government Camp, der kolonistyresmaktene holdt til. Et av tilnavnene til Gaborone, GC, er en forkortelse av Government Camp.[8] Navnet på byen ble seinere forkortet til «Gaberones». I 1969 ble navnet endret til «Gaborone».[11]
Utdypende artikkel: Gaborones historie
Tidlig historie
Funn tyder på at det har levd mennesker langs Notwane-elva siden den afrikanske steinalderen.[12] Rundt 1880 flyttet kgosi Gaborone fra Magaliesberg og bosatte seg i området, som han ga navnet Moshaweng.[12] Stedet, som lå i dagens Tlokweng, ble gitt navnet «Gaborone's Village» eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutposten Govenment Camp like over elva. I 1890 valgte Cecil Rhodes ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planla Jameson-raidet.[10][13]
Selvstendigheten
I 1965 ble hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland flyttet fra Mafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten var Lobatse førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nær ferskvann, jernbanen til Pretoria og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.[8][14]
30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte britiske oversjøiske territoriet i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones.[15] Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («Landsbyen»).[8]
Utbyggingen
Byen skulle bygges som en hageby med tallrike gangveger og andre åpne areal.[16] Bysentrumet ble planlagt å være funksjonalistisk,[16] der større bygninger skulle preges av en modernistisk arkitektur. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i the mall (i dag kjent som Main Mall) som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.[17]
Etter tre år stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en telefonsentral, politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter.[18] Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt, oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien ennå var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre».
Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som var høyere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da president Seretse Khama fikk gjennom en reguleringsendring som omgjorde Naledi fra industriområde til et område for lavinnteksboliger.[19]
Nyere histore
I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene da African National Congress og andre motstandere av apartheidsystemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.[20][21]
Etter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet høy arbeidsledighet.[22]
I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,[23] et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18 000.[24] Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20 000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138 000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder.[25] Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.[26]
 |
 | |
Utsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (høyre). Innsjøen på satellittbildet er Gaborone Dam | ||
Gaborone ligger 1014[2] moh., mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika.[6] Byen ligger med tettstedene Ramotswa i sørøstlig retning, Mogoditshane i nordvestlig, og Mochudi i østlig, samt Tlokweng over elva. De fleste av disse er sovekommuner. Det er knyttet flere forsteder til Gaborone, herunder Broadhurst, Gaborone West, The Village, Naledi,[6] og New Canada. Den velstående forstaden Phakalane ligger ved den nordre bygrensa.[27]
Terrenget i Gaborone er vekslende flatt og kupert, med høydeforskjeller på om lag 50 m. Vegetasjonstettheten varierer sterkt i selve byen. Enkelte steder har forholdsvis høy tetthet, som regel i områder med anlagte hager, mens andre steder ikke har vegetasjon i det hele tatt. Den naturlige vegetasjonen rundt Gaborone omfatter hovedsakelig lauvfellende trær og busker.[28]
Gaborone er en av de raskest voksende byene i Afrika. De stadig voksende forstedene i og rundt Gaborone har ført til at mye av landbruksarealet rundt hovedstaden har smeltet sammen med byen. I 1997 dekket jordbruket og trearealet 2468,12 ha eller 17,09 % av arealet i Gaborone. Landbruksproduksjonen foregår hovedsakelig nord for byen, og er enten drevet privat eller av akademiske eller vitenskapelige institusjoner. I tillegg finnes det en rekke mindre gårder i sør, og et begrenset landbruk inni selve byen.[29]
Klima
Gaborone har et steppeklima (BSh etter Köppens klimaklassifisering). Byen har varme somre og solrike dager gjennom det meste av året, med kjølige netter. Varmere somre gir vanligvis mindre nedbør. Ved tørke slår de varmeste dagene vanligvis inn i januar og februar, mens ved normale nedbørsmengder skjer dette som regel i oktober i tida like før nedbøren faller. Om vinteren er dagene ennå varme, men nettene kalde.[30]
Gjennomsnittlig har Gaborone 74 dager i året med temperaturer over 32 °C, og 196 dager med temperaturer over 26 °C. Videre er det gjennomsnittlig 51 dager med temperaturer under 7 °C, og kun én dag med temperaturer under 0 °C.[31] Duggpunktet er på sitt høyeste i januar og februar med 16 °C, og på sitt laveste i juli med 2 °C. Gjennomsnittlig ligger dette punktet på 10 °C.[31]
Hovedstaden har sparsom og uregelmessig nedbør. Sommermånedene mellom oktober og april står for det meste av nedbøren. Gaborone har gjennomsnittlig 40 tordenværsdager, hovedsakelig i sommermånedene, og fire dager med tåke, først og fremst om vinteren.[31] Byen har opplevd tre oversvømmelser siden 1995: en i 2000, en i 2001 som forårsaket skader til en verdi av anslagsvis fem millioner BWP, og en i 2006.[32]
Luftfuktigheten topper seg i juni med 90 %, og når sitt laveste i september med 28 %.[30] Solstrålingen varierer mellom 14,6 MJ/m2 i juni og 26,2 MJ/m2 i desember.[30] Vindstyrken er høyest mellom september og november med 3,9 m/s, og lavest mellom mai og august med 2,2 m/s. Årsgjennomsnittet for vindstyrken ligger på 3,3 m/s.[31]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I folketellinga for 2011 hadde Gaborone totalt 231 626 innbyggere. Av dette er 113 603 menn og 118 023 kvinner, som gir en kjønnsfordeling på 96,3 menn per 100 kvinner.[4] I 2001 hadde byen 58 476 husholdninger,[34] og gjennomsnittlige 3,11 personer per husholdning, noe som økte til 3,3 i 2006.[5] Over en tiendedel av landets innbyggere bor i Gaborone,[5][22] og over halvparten bodde innenfor en 10 mils avstand fra hovedstaden i 2010.[35] Om lag 15 % av alle ekteskap i Botswana var inngått i Gaborone per 2010.[36] Byregionen hadde 421 907 innbyggere i 2011.[4]
Med 3,4 % hadde Gaborone den høyeste befolkningsveksten i landet i 2001. Dette skyldes sannsynligvis at byen har en forholdsvis god infrastruktur sammenliknet med resten av landet.[37] Byen er en av de raskest voksende i verden,[6] og mye skyldes en netto innflytting fra resten av Botswana.[38]
Språk
Botswana har formelt sett både engelsk og setswana som offisielle språk. Engelsk brukes blant annet i regjeringa, i næringslivet og i utdanninga.[39] I praksis prater kun et mindretall engelsk (2,2 % i 2001), mens andelen setswanaspråklige er overveiende (78,2 % i 2001).[40][39] Blant de 179 565 innbyggerne i Gaborone-distriktet brukte 142 299, eller 79,3 %, setswana i hjemmet i 2001, mens 15 916 brukte engelsk. Andre språk brukt i Gaborone-distriktet var kalanga (9215 talende), shona (2391), ndebele (1244), sekgalagadi (1024) og en rekke andre lokale språk.[39]
Religion
Gaborone har, i likhet med resten av landet, en i overveiende grad kristen befolkning. I 2001 var det blant totalt 148 754 innbyggere 118 217 kristne. Den nest største gruppen var ikke-religiøse, med 19 715 personer. Deretter fulgte den lokale religionen badimo med 4706 tilhengere, islam med 1976, hinduisme med 1790, og bahai med 158. 1370 tilhørte andre religioner.[41]
Byen hører til under det katolske bispedømmet Gaborone, som er underordnet erkebispedømmet Pretoria. Bispedømmet, som siden 25. april 2009 har vært ledet av biskop Valentine Tsamma Seane, omfatter hele den sørlige delen av Botswana. I 2006 levde det 63 926 katolikker i dette bispedømmet, noe som utgjorde 6,4 % av den totale befolkningen på 1 003 645 innenfor området.[42] De forrige biskopene var Urban Charles Joseph Murphy (1970–1981) og Boniface Tshosa Setlalekgosi (1981–2009). Domkirken i bispedømmet er Christ the King Cathedral.[42][43]
Gaborone har et hindutempel som ofte kalles Hindu Hall («Hinduhallen»), i tillegg til et gurdwara og en rekke moskeer.[44] I mai 2001 begynte det hinduistiske veldedighetsfondet Botswana Hindu Charities Trust byggingen av et Venkateswara-tempel i forstaden Gaborone West for de lokale teluguene.[45] Dette stod ferdig i september 2007. Den tidligere presidenten Festus Mogae og den indiske høykommissæren besøkte tempelet da det stod ferdig.[46]
Like nordvest for Main Mall ligger det botswanske nasjonalmuseet Botswana National Museum (setswana: Mabolokelo a ditso a lefatshe la Botswana) langs vegen Independence Road.[47] Museet åpnet i 1968, og byr på alt fra tradisjonelle håndverk til verk av lokale kunstnere. Museet stiller blant annet ut originale verk av Thomas Baines og Lucas Sithole. Det byr på flere utstillinger, som Artists in Botswana, Children's Art Competition og Thapong International. Utenfor museet står det stilt ut en rekke transportmidler, som vogner, sleder og bakkieer, en form for pickup. Videre byr museet på en utstilling om San-folket, de eldste beboerne av det sørlige Afrika.[48] 2. november 2007 åpnet museet den sju ha store botaniske hagen National Botanical Garden.[49][50][51] Hagen ble bygget for å beskytte det lokale plantelivet i Botswana. Lokalt planteliv utgjør 90 % av plantene her.[49]
Maitisong-festivalen begynte i 1987 og holdes hvert år i sju dager i enten den siste uka i mars, eller den første uka i april. Festivalen foregår utendørs, og byr på konserter, forestillinger og filmer flere steder rundtom i byen.[10] «My African Dream» er en årlig konkurranse i scenekunst som holdes på Gaborone International Convention Center, og byr på flere kwaitodansere og -musikere.[22]
Handlingen i bokserien Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith foregår i Gaborone. I boken følger leseren Precious Ramotswe, Botswanas første kvinnelige etterforsker, og sakene hun løser.
Idrett
| Stadion | Idrett | Tilskuerplasser | Klubb(er) |
|---|---|---|---|
| Botswana National Stadium | Fotball, friidrett, rugby, tennis | 22 500 | Gaborone United, Notwane F.C., Police XI, Township Rollers F.C. |
| Mochudi Stadium | Fotball | 10 000 | Mochudi Centre Chiefs |
| University of Botswana Stadium | Fotball | 10 000 | Uniao Flamengo Santos F.C. |
| SSKB Stadium | Fotball | 5 000 | Botswana Defence Force XI |
Det er flere fotballstadioner i og rundt Gaborone, blant andre SSKB Stadium, Mochudi Stadium og Botswana National Stadium. Det finnes også tallrike fotballag som representerer Gaborone, som Botswana Defence Force XI, Gaborone United, Notwane FC, Police XI, Township Rollers og Uniao Flamengo Santos FC, der sistnevnte er fra den nærliggende byen Gabane. Alle disse spiller i den botswanske toppserien Botswana Premier League. Det botswanske herrelandslaget i fotball spiller på Botswana National Stadium, men har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, selv om de kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet i 2012, som ble holdt i Gabon i januar.
Botswana Cricket Association, landets cricketforbund, holder til i Gaborone.
Steinmetz Gaborone Marathon, det andre maratonet av sitt slag i Botswana, ble holdt den 18. april 2010. Løpet gikk fra Phakalane Golf Estate i Phakalane nord for byen, og gjennom Gaborone, blant annet forbi bygningen til den botswanske nasjonalforsamlingen. Maratonet er planlagt å arrangeres årlig. Botswana Tourism, en av sponsorene, ser for seg at maratonet skal bli en turistattraksjon.[55]
Gaborone er senteret for næringslivet i landet. Hovedkontorene til en rekke viktige finansinstitusjoner ligger i byen, deriblant Botswanas bank, Bank Gaborone, BancABC og Botswana Stock Exchange, i tillegg til hovedkontorene til flyselskapet Air Botswana, forbrukerrådet Consumer Watchdog, telekommunikasjonsselskapet og internettleverandøren Botswana Telecommunications Corporation, og gruveselskapet Debswana, et samarbeidsforetak mellom De Beers og den botswanske regjeringa. Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika har sine hovedkontorer i Gaborone. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og arbeider for økonomisk samarbeid og utvikling og for å redusere avhengigheten av Sør-Afrika.[6]
En rekke selskap har investert i byen, blant annet Hyundai, IBM, Daewoo, Volvo, Owens-Corning og Siemens.[38] Sortering og verdsetting av diamanter skjer i Orapa House, eid av Debswana. Orapa House, som ligger ved vegkrysset mellom Khama Crescent og Nelson Mandela Drive,[47] er bygd i en særegen arkitektonisk stil for å slippe inn gunstige mengder sollys, noe som er viktig ved sorteringen av diamantene.[56] Gaborone International Conference Centre holder årlig The Botswana Resource Conference, en årlig konferanse der selskaper presenterer arbeid og prosjekter knyttet til landets naturressurser, og møter potensielle investorer.[57][58]
I 2008 var arbeidsledigheten i Gaborone 11,7 %.[59] 19,7 % av innbyggerne i Gaborone arbeider innen finanssektoren.[59]
Ifølge rådgiverselskapet Mercers undersøkelse Worldwide Cost of Living Survey fra 2011 hadde Gaborone de 195. høyeste levekostnadene for ekspatrierende i verden, en økning fra å være nummer 203 i 2010. Gaborone havnet mellom Chennai i India og Quito i Ecuador. Gaborone var dermed den fjerde minst dyre byen for ekspatrierende av de afrikanske byene som var tatt med i undersøkelsen, etter Addis Abeba i Etiopia som nummer 211, Kampala i Uganda som nummer 202, og Windhoek i Namibia som nummer 198.[60]
Main Mall
Når en snakker om bysentrumet av Gaborone refererer en vanligvis til handelskomplekset Main Mall og regjeringskvartalet.[61] Main Mall («Hovedkjøpesenteret») er et av de viktigste stedene for finans og turisme i byen, i tillegg til å være det eldste handelskvartalet i Gaborone.[62] Komplekset, som er stengt for bilferdsel, går i en øst-vest-retning og huser tallrike banker og kjøpesentre. Ved den østre enden av Main Mall ligger rådhuskomplekset,[9] biblioteket Civic Centre, samt minnesmerket Pula Arch, reist til minne om den botswanske selvstendigheten. Botswana Stock Exchange, nasjonalmuseet, og hovedcampusen til University of Botswana ligger også i nærheten av handelskomplekset.[47] Vest for Main Mall ligger regjeringskvartalet. Her finner en blant annet bygningen til nasjonalforsamlingen, høvdingrådet Ntlo ya Dikgosi og nasjonalarkivet.
Central Business District
Det kommersielle kvartalet Central Business District (CBD) er per september 2012 ennå under utbygging. I Gaborones CBD finner en blant annet Square Mall, The Tower, hovedkontorene til SADC, Industrial Court,[63] som er en domstol forbeholdt handelstvister,[64] og Tre dikgosi-monumentet, en bronseskultpur av de tre høvdingene (dikgosi) Khama III, Sebele I og Bathoen I,[65] som reiste til Storbritannia for å skille Protektoratet Bechuanaland fra Cecil Rhodes' British South Africa Company og Sør-Rhodesia (i dag Zimbabwe). Monumentet ble innviet den 29. september 2005.[66] Monumentet kostet totalt om lag 12 millioner pula, noe som sammen med det at selskapet bak monumentet, det nordkoreanske Mansudae Overseas Projects, førte på feil dato, har skapt oppstyr.[67] Andre bygninger som er under utbygging i CBD per 2008 er Holiday Inn Gaborone, og flere handels- og kontorlokaler.[68]
Langs vegen mellom Gaborone og Lobatse ligger dammen Gaborone Dam som forsyner Gaborone og Lobatse med vann. Med en kapasitet på 141,4 millioner kubikkmeter er dette den største dammen i Botswana.[69] Området blir også markedsført som et sted for rekreasjon. Det er planlagt å åpne en underholdningsavdeling, The Waterfront, ved den nordre enden av vannmagasinet. Segleklubben Gaborone Yacht Club holder dessuten til ved den nordre enden av magasinet.[70] Ved den søndre enden ligger fiskeklubben Kalahari Fishing Club og det offentlige lokalet City Scapes. City Scapes har parker, lekeplasser og båtfasiliteter.[71] Dammen er populær blant fuglekikkere, vindsurfere og sportsfiskere.[10] Svømming er likevel forbudt da dammen har krokodiller og parasittiske ikter av slekten schistosoma.[56]
Gaborone Game Reserve er et 600 ha stort reservat øst for byen, i Limpopo Drive.[47] Reservatet ble etablert i 1988, og er det tredje mest besøkte i Botswana. Her finner en blant annet impalaer, kuduer, strutser, gnuer, sebraer, spydbukker, buskbukker, springbukker, duikere, elander og vortesvin.[10] Reservatet er et populært sted blant fuglekikkere.[48] Ved sumpene finner en slangeørner, buskvarslere, sivhøner, isfugler og neshornfugler.[10]
Kgale ligger noen hundretalls meter fra selve byen. Åsen er også kjent under tilnavnet Sleeping Giant («Sovende kjempe»), og er 1287 m høyt. En kan nå toppen av åsen gjennom tre ruter, vanligvis i løpet av om lag to timer.[10]
Reservatet Mokolodi Nature Reserve er 30 km² stort og åpnet i 1994.[72] Det ligger 12 km sør for Gaborone.[10] Reservatet har blant annet vortesvin, steinbukkantiloper, kuduer, sebraer, sjiraffer, elander, strutser, flodhester og neshorn. Parken bidrar til dyrelivsprosjekter som gjeninnføringen av stumpneshornet og flyttingen av problemdyret geparden. Mokolodi har også en utdanningsavdeling, Education Centre, som lærer unge om forvaltningsprosjekter.[72]
Somarelang Tikologo (engelsk: Environment Watch Botswana) er en medlemsbasert, ikke-statlig organisasjon med kontorer i en økologisk park i hjertet av Gaborone. Organisasjonen ønsker å fremme bærekraftig miljøvern gjennom opplysning, og gjennom selv å drive «det beste» innen miljøplanlegging, ressursforvaltning og avfallshåndtering i Botswana. Parken ble åpnet 27. februar 2009 av den botswanske miljø-, dyrelivs- og turismeministeren Onkokame Kitso Mokaila. Parken har blant annet en lekeplass for unge, en økologisk hage, et gjenvinningspunkt og en forretning som selger varer av gjenvunnet materiale.[73]
Lokale myndigheter
Gaborone styres av et bystyre (engelsk: Gaborone City Council), det mest velstående i Botswana.[74][75] Bystyret har 35 medlemmer som representerer valgdistriktene i Gaborone. Strukturen i lokale myndigheter i Botswana er bestemt i vedtekten under navnet The Townships Act. Ettersom Botswana er en enhetsstat, er makten til lokale styresmakter bestemt på nasjonalt nivå. Departementet for lokale myndigheter, land og boligutbygging (engelsk: The Ministry of Local Government, Land and Housing) har stor innflytelse på ansettelse og opplæring av personell, budsjettet og byplanlegging.[76]
Bystyret ledes av rådmannen og vararådmannen. Byen styres av ordføreren, varaordføreren og en rekke komiteer ledet av bystyremedlemmer, herunder komiteen for finansielle og generelle saker, komiteen for folkehelse, sosial velferd og boligutbygging, komiteen for Self-Help Housing Agency (SHAA), komiteen for byplanlegging, komiteen for handelslisensiering og utdanningskomiteen.[38] Bystyret utnevner ordføreren gjennom et pluralitetsvalg og velger komiteer for medlemmene årlig.[23] Bystyret har 2515 ansatte.[38]
Inntektsskatten Local Government Tax var tidligere hovedinntektskilden til bystyret, men ble fjernet. I dag kommer det meste av inntektene til bystyret fra eiendomsskatt. Bystyremedlemmer mener det er vanskelig å innføre nye løsninger grunnet gjennomgående forpliktelser.[76]
Bystyret har blitt kritisert av Botswana Association of Local Authorities, en forening som arbeider for samarbeid mellom lokale myndigheter, for lukkede valg og minimal autoritet.[23] I 2010 opplevde bystyret problemer med avfallshåndteringen da Frenic, et lokalt selskap bystyret leide for avfallshåndteringen, saksøkte dem for ikke å ha betalt for tjenestene.[77] Dette førte til økende mengder uhåndtert avfall.[78] I oktober 2011 uttrykte ordføreren Haskins Nkaigwa et ønske om mer lokalt selvstyre. Han søker et sterkere bystyre med muligheten til å bestemme budsjetter og ansettelse og avsettelse av kontrollfullmektiger og tjenestemenn.[79]
Nasjonale myndigheter
Gaborone er det politiske sentret i Botswana. De fleste regjeringsbygningene finner en i regjeringskvartalet vest for Main Mall.[47] Videre ligger nasjonalforsamlingen, Ntlo ya Dikgosi, statsarkivet,[16] Department of Taxes and Attorney General's Chambers Building, og Helsedepartementet i Gaborone. Ved inngangen til parlamentsbygningen står det en statue av sir Seretse Khama, Botswanas første president, i tillegg til et minnesmerke over de 300 botswanerne som døde mellom 1939 og 1945.[80] Et annet minnesmerke er reist til minne om soldatene fra den botswanske hæren, Botswana Defence Force, som falt under Den andre Chimurenga.[9]
Fram til 1982 hadde Gaborone kun én parlamentarisk valgkrets, og ett sete i det botswanske parlamentet. Fra 1982 til 1993 var Gaborone delt i to valgkretser: Gaborone North og Gaborone South. Et tredje sete i parlamentet ble tildelt et medlem valgt til å representere hele Gaborone. I januar 1993 fikk Gaborone ytterligere to valgkretser: Gaborone West og Gaborone Central. Ved lokalvalg ble disse fire valgkretsene delt inn i valgdistrikter. Gaborone North hadde sju valgdistrikter, Gaborone West sju, Gaborone Central seks og Gaborone South fem.[38] I 2002 hadde byen fem valgkretser: Gaborone North, Gaborone Central, Gaborone South, Gaborone West North og Gabororone West South.[81][82]
24. juli 2000 åpnet det amerikanske utenriksdepartementets International Law Enforcement Academy (ILEA) i Gaborone. Akademiet tilbyr trening for mellomledere fra medlemslandene i Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika.[83]
Gaborone har 21 ambassader.
Vennskapssamarbeid
Gaborone har opprettet vennskapssamarbeid med to byer og en provins:
Utdanning
Gaborone har det høyeste antallet personer med en akademisk grad eller som er kvalifisert til doktorgradutdanning i Botswana. I 2008 hadde 70,9 % av innbyggerne i Gaborone gjennomført videregående utdanning,[5] mens 2,6 % ikke hadde hatt noen skolegang.[59] I 2003 hadde Gaborone, med 94,8 %, den nest høyeste andelen lesekyndige i alderen 15–70 år i Botswana, etter Orapa med 98,0 %. Lesekyndigheten var noe høyere blant kvinner (96,1 %) enn menn (93,2 %), og betydelig høyere blant unge i aldersgruppen 15–19 år (93,7 %) enn eldre i aldersgruppen 65–69 (33,6 %).[87]
Gaborone har flere både private og offentlige grunnskoler og videregående skoler, herunder Westwood International School, Maru-a-Pula School, Legae Academy, Northside Primary School og Thornhill Primary School. I 2011 lå 17 av Botswanas 60 private skoler i Gaborone.[88]
Universiteter
Hovedcampusen til University of Botswana, grunnlagt i 1982,[6] ligger i østenden av Gaborone.[47] Andre universiteter i Gaborone er Limkokwing University of Creative Technology, med campus i Gaborone, Botswana Accountancy College, for studier innen regnskapsføring og IKT, Gaborone Technical College, Boitekanelo College og Botswana College of Agriculture, omtrent 15 km fra bysentrumet. Dessuten har Gaborone Universal College of Law, som åpnet i 2006, hovedcampusen sin i Gaborone.[89] Universitetet hadde sine første uteksamineringer i 2010.[90]
Media
Flere aviser gis ut i Gaborone, blant andre Mmegi, The Botswana Gazette og The Voice, som alle tre publiseres på engelsk.[91][92][93]
Radiostasjonen Yarona FM kringkaster fra Gaborone på frekvensen 106,6 (FM). En annen, mindre lokalradiostasjon i Gaborone er Gabz FM.[94] Fram til 2000 stod BOP TV i Mafikeng for fjernsynskringkastingen i Gaborone gjennom en sender på toppen av Kgale.[94] I dag har Gaborone Broadcasting Company og Botswana TV tatt over for denne kringkastingen i Gaborone. I 2008 hadde 86,6 % av alle husholdninger i Gaborone radio, og 78,7 % fjernsyn.[59] Dessuten hadde 93,7 % av alle husholdninger i Gaborone mobiltelefon.[59]
Helsevesen
Røde Kors i Botswana, Botswana Red Cross Society, ble grunnlagt i 1968 og har hovedkontorene sine i Gaborone. Princess Marina Hospital er byens hovedsykehus, og er det stedet der det sendes flest elever til opplæring fra landets eneste medisinskole.[95]
Cancer Association of Botswana er en frivillig, ikke-statlig organisasjon grunnlagt som en stiftelse i 1998. Kreftforeningen hjelper andre tjenester gjennom å forsyne med kreftforebyggere, drive helseopplysing, hjelpe kreftpasienter til helsetjenester, og tilby støtte og rådgivning til de rammede.
Hovedkontoret ligger ved adressen Diktlhakore Way, Extension 12, Gaborone.[96]
Hiv/aids
Aids utgjør i Gaborone, som i resten av Botswana, et alvorlig folkehelseproblem. I 2008 var 17 773 personer i Gaborone, 17,1 % av befolkningen, hiv-positive. Hiv-viruset var mer utbredt blant kvinner enn menn, med andeler på henholdsvis 20,5 % og 13,6 %.
Flest hiv-positive var det i aldersgruppen 45–49 år, med en andel på 35,4 %.[59] Innbyggerne i Gaborone er forholdvis dårlig opplyst om hiv/aids. I 2008 trodde 14,5 % av befolkningen mellom 10 og 64 år som hadde hørt om hiv/aids, at hiv spredte seg gjennom trolldom, og 31,3 % trodde hiv-viruset spredte seg gjennom myggstikk.[59]
Vannforsyninger
Gaborone får det meste av vannet sitt fra magasinet til Gaborone Dam sørøst for byen, som har bidratt til byens vekst.[8] Gaborone ble i utgangspunktet bygget som en liten by, og utbyggingen av Gaborone Dam var nødvendig for å kunne forsyne alle innbyggerne i byen med vann.[27] Høye transportkostnader og et høyt vannforbruk har gjort vannprisene i Gaborone til noen av de høyeste i landet. Noe av vannet er dessuten hentet fra Letsibogo Dam øst i landet, som også kan bidra til de høye vannprisene.[69]
I 2001 hadde 99,8 % av hjemmene i Gaborone innlagt vann.[97] Mellom 2007 og 2008 ble det solgt 23 963 000 m³ vann i Gaborone. Myndighetene stod for det største innkjøpet, med 11 359 000 m³ vann. 8 564 000 m³ gikk til privat bruk, og 4 040 000 m³ gikk til den kommersielle og industrielle sektoren. I 2008 lå det totale vannforbruket i Gaborone på 25 657 363 m³, og forbruket per innbygger var 0,184 m³ vann i året, det laveste siden 1999.[69] I februar 2006 lå konsentrasjonen av kalsiumkarbonat på 57,73 mg/L, litt over den ønskede konsentrasjonen i Botswana, og vannet ble derfor ansett som hardt.[69]
Energikilder
Sammenliknet med resten av landet distribueres en forholdsvis høy andel av energien i Gaborone i form av elektrisitet. Likevel kommer energien i Gaborone fra flere kilder, og ser en på konkrete bruksområder, er det ofte flere energikilder involvert. 48,94 % av husholdningene brukte elektrisitet til belysning, tett etterfulgt av parafin, med 41,00 % av husholdningene. Til matlaging brukte imidlertid 70,82 % av husholdningene gass, etter elektrisitet med 14,20 % og parafin med 12,48 %. Få husholdninger (44,13 %) i Gaborone bruker energi til oppvarming, i motsetning til rurale områder, der trevirke som energikilde til oppvarmning er utbredt. Elektrisitet er den mest utbredte kilden til oppvarming i Gaborone, med kun 20,46 %. Dette følges av trevirke, med 15,44 %, og gass, med 4,77 %.[98]
Transport og samferdsel
Jernbane
Jernbanen som lå til grunn for byggingen av byen, er fremdeles en viktig del av samferdselen i Gaborone. Den går gjennom byen i nord–sør-retning.[6] Det statseide jernbaneselskapet Botswana Railways driver en strekning fra Cape Town til Harare via Bulawayo. Stasjonen i Gaborone ligger sør for parlamentsbygningen i bysentret.[47] Linja har holdeplasser i følgende byer i og nær Botswana: Ramatlabama på grensa til Sør-Afrika, Lobatse, Gaborone, Palapye, Serule, Francistown, Ramokgwebana og Plumtree på grensa til Zimbabwe.[99] Siden 1. april 2009 har denne linja vært forbeholdt godstransport.[100]
Luftfart
Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn (IATA: GBE, ICAO: FBSK)[101] ligger 25 km[22] nord for byen[47], og har flyruter til Johannesburg, Harare, Francistown, og Maun med forbindelser til Kasane og Livingstone i Zambia.[102] Lufthavna er hovedkontoret til det nasjonale flyselskapet Air Botswana. Siden august 2010 har Air Botswana hatt flyruter direkte til Lusaka internasjonale lufthavn i Lusaka, Zambia, og ruter til Lusaka via Kasane. Flyselskapet planlegger å opprette en flyrute mellom Gaborone og Luanda i Angola i framtida.[103]
I 2008 gikk det 15 844 fly til og fra Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn, kun slått av Maun lufthavn (IATA: MUB, ICAO: FBMN)[104]. Gaborone har opplevd en nedgang i lufttrafikken siden 2006. Likevel stod Gaborone for 51,6 % av all passasjertransport med fly i Botswana i 2008, den høyeste andelen i landet. Totalt 244 073 passasjerer var internasjonalt reisende, mens totalt 333 390 var innenlandsreisende.[105]
I oktober 1999 begikk Air Botswana-flykapteinen Chris Phatswe selvmord ved å styrte et fly ned på flybanen til Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn. Phatswe var den eneste personen om bord på flyet. Før selvmordet skal han ha mislyktes i å oppfylle de medisinske kravene for å kunne fly. Seinere ble det dessuten oppdaget at han hadde aids. Flyet ble styrtet inn i to andre fly på flyplassen, noe som nesten frøs trafikken til Air Botswana ettersom de kun hadde ett fly igjen etter hendelsen.[106]
Vegtrafikk
Det går flere hovedveger i og rundt Gaborone, som Trans-Kalahari Highway, A1 Highway og Cairo–Cape Town Highway. Gaborone har fem større veger som går til Lobatse, Kanye, Molepolole, Francistown via Mochudi, og Tlokweng.[107]
Byen har flere kontorer for registrering av kjøretøy. I 2008 ble det registrert 15 538 nye private kjøretøy, 46,5 % av alle nye registreringer av kjøretøy i Botswana, i Gaborone. Av disse var 8440 privatbiler, 440 minibusser, 204 motorsykler, og 181 traktorer. Totalen økte fra 12 690 registreringer året før. Gaborone hadde også det høyeste antallet fornyelser av registreringer i 2008, med 73 206 fornyelser.[105]
Sammen med distriktet Gaborone West hadde Gaborone 9415 trafikkulykker med 74 dødsfall i 2008. De fleste av disse, 3146, var sidekollisjoner. Dyr var involvert i 263 uhell, og fotgjengere i 679, der 24 av disse døde. Fotgjengere utgjorde den største andelen skadde og døde som følge av trafikkuhell, og de fleste uhellene skjedde i tidsrommet mellom kl. 16 og 18.[105]
Byens kollektivtrafikk er, sammenliknet med andre større byer i Afrika, meget godt utviklet. Drosjer og drosjebusser (kombis) kjører strekninger i selve byen, mens busser kjører strekninger til landsbyer rundt Gaborone og andre byer i Botswana.[6]
Som i resten av Botswana, praktiseres det venstrekjøring på vegene.
- Alec Campbell, arkeolog og museumskurator
- Kgosi Gaborone, motswanahøvding (kgosi) som ga opphav til navnet på byen
- Mpule Kwelagobe, Miss Universe og Miss Universe Botswana i 1999
- Sumaiyah Marope, Miss Botswana i 2009
- Matsieng, en setswanaspråklig folkemusikkgruppe fra Gaborone
- Thamsanga Mnyele, medlem av African National Congress og artist
- Dirang Moloi, spiller på det botswanske herrelandslaget i fotball
- Joel Mogorosi, fotballspiller
- Vernon Nkadimeng, avdødd medlem av African National Congress, drept i Gaborone av sørafrikansk apartheidpoliti
- Abednico Powell, fotballspiller
- Dipsy Selolwane, fotballspiller
- Boniface Tshosa Setlalekgosi, avdødd romersk–katolsk biskop av bispedømmet Gaborone 1981-2019
- Alister Walker, squashspiller
- Emma Wareus, arndreplassvinner i Miss World 2010
Oppdiktede personer
- Precious Ramotswe, oppdiktet kvinnelig detektiv i Damenes detektivbyra nr. 1 av Alexander McCall Smith
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
