Et rikskloster (riksabbedi eller riksprosti; tysk Reichskloster, Reichsabtei, Reichspropstei) var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart kloster. Klosterets overhode ble betegnet som riksprelat (tysk Reichsprälat) og var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene.
Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen fyrsteprost, fyrsteabbed eller fyrsteabbedisse (Fürstprobst, Fürstabt/Fürstäbtissin). Noen av disse hadde personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til direktører for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» resp. «schwabiske benken» [Rheinische og Schwäbische Prälatenbank]).
Riksklostrenes territorier var stort sett små og bestod i enkelte tilfeller bare av noen bygninger, men det fantes flere unntak. Fyrsteprostiet Ellwangen var med et areal på 500 km² det største riksklosteret.
På det meste fantes det 83 riksklostre, de fleste av disse sydvest i riket (Schwaben). Tallet varierte ettersom klostre ble oppløst, opphøyet til bispedømmer, mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. Med sekulariseringen gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1802/03 ble tittelen avskaffet og riksklostrenes områder innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå 47 riksklostre:
Navn | Tittel | Orden | Benk | Rikskrets | Riksumiddelbar | Mediatisert av |
---|---|---|---|---|---|---|
Altenberg | abbedisse | premonstratensere | rhinsk | øvrerhinsk | 1192 | fyrstedømmet Braunfels (fyrstehuset Solms) |
Baindt | abbedisse | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1376 | grevehuset Aspremont-Lynden |
Berchtesgaden | fyrsteprost | augustinere | riksfyrstenes råd | bayersk | 1102 | kurfyrstedømmet Salzburg |
Bruchsal | prost | korherrer | rhinsk | øvrerhinsk | ? | Baden |
Buchau | fyrsteabbedisse | adelige kordamer | schwabisk grevebenk | schwabisk | 1347 | fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis) |
Buxheim | prior | karteusere | schwabisk | schwabisk | 1548 | grevehuset Ostein |
Elchingen | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1485 | Bayern |
Ellwangen | fyrsteprost | korherrer | riksfyrstenes råd | schwabisk | 700-tallet | Württemberg |
Elten[1] | abbedisse | adelige kordamer | ? | westfalsk | ? | Preussen |
Essen | fyrsteabbedisse | kordamer | rhinsk | westfalsk | 900-tallet | Preussen |
Gandersheim | fyrsteabbedisse | protestantiske høyadelige kordamer | rhinsk | nedersaksisk | 919 | Braunschweig-Wolfenbüttel |
Gengenbach | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1273 | Baden |
Gutenzell | abbedisse | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1417 | grevehuset Toerring |
Heggbach | abbedisse | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1429 | grevehuset Waldbott von Bassenheim |
Herford | abbed | protestantiske kordamer | rhinsk | westfalsk | 1147 | Preussen |
Irsee | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1400-tallet | Bayern |
Isny | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1781 | riksgrevskapet Isny (grevehuset Quadt) |
Kaisheim | abbed | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1370 | Bayern |
Kempten | fyrsteabbed | benediktinere | riksfyrstenes råd | schwabisk | 1062 | Bayern |
Kreuzlingen[2] | abbed | augustinere | ? | ? | 1145 | Hohenzollern-Hechingen |
Lindau | fyrsteabbedisse | adelige kordamer | schwabisk grevebenk | schwabisk | 1466 | fyrstehuset Bretzenheim |
Marchtal | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1500 | fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis) |
Muri[3] | fyrsteabbed | benediktinere | ? | ? | 1701 | Hohenzollern-Sigmaringen |
Neresheim | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | ? | fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis) |
Niedermünster i Regensburg | fyrsteabbedisse | kordamer | rhinsk | bayersk | 1002 | kurfyrstedømmet Regensburg |
Obermünster i Regensburg | fyrsteabbedisse | kordamer | rhinsk | bayersk | 1315 | kurfyrstedømmet Regensburg |
Ochsenhausen | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1495 | grevehuset Metternich |
Ottobeuren | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1710 | Bayern |
Quedlinburg | abbedisse | protestantiske høyadelige kordamer | rhinsk | nedersaksisk | ? | Preussen |
Petershausen i Konstanz | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1200-tallet | Baden |
Roggenburg | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1482 | Bayern |
Münchroth | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1376 | grevehuset Wartenberg |
Rottenmünster | abbedisse | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1237 | Württemberg |
Salem | abbed | cistercienserere | schwabisk | schwabisk | 1142 | Baden |
St. Blasien[4] | fyrstegreve | benediktinere | schwabisk grevebenk | schwabisk | 1609 | Malteserordenen |
St. Emmeram i Regensburg | abbed | benediktinere | rhinsk | bayersk | 1295 | kurfyrstedømmet Regensburg |
St. Gallen[5] | fyrsteabbed | benediktinere | ? | ? | 818 | fyrstehuset Dietrichstein |
St. Gerold[6] | prost | benediktinere | ? | ? | 1648 | fyrstehuset Nassau-Oranien |
St. Ulrich und Afra i Augsburg | fyrsteabbed | benediktinere | rhinsk | schwabisk | 1644 | Bayern |
Schussenried | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1487 | grevehuset Sternberg |
Söflingen | abbedisse | klarisser | schwabisk | schwabisk | 1773 | Bayern |
Ursberg | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1143 | Bayern |
Weingarten | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1274 | fyrstehuset Nassau-Oranien |
Weissenau | abbed | premonstratensere | schwabisk | schwabisk | 1400-tallet | grevehuset Sternberg |
Werden | abbed | benediktinere | rhinsk | westfalsk | ? | Preussen |
Wettenhausen | abbed | augustinere | schwabisk | schwabisk | ? | Bayern |
Zwiefalten | abbed | benediktinere | schwabisk | schwabisk | 1750 | Württemberg |
Noter
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.