Augsburg bispedømme er et katolsk bispedømme i den sydvestlige delen av den tyske delstaten Bayern. Store byer i bispedømmet inkluderer bispesetet Augsburg, i syd Kempten (Allgäu) og i vest Neu-Ulm. Bispedømmet omfatter dermed store deler av det bayerske regjeringsdistriktet Schwaben, men også deler av gammelbayerske områder øst for Lech.
| Augsburg bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Bistum Augsburg (tysk) Dioecesis Augustanus Vindelicorum (latin) | |||
 Katedralen i Augsburg | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Tyskland | ||
| Kirkeprovins | München og Freising | ||
| Biskop: | Konrad Zdarsa | ||
| Bispesete | Augsburg | ||
| Katedral | Jesu allerhelligste hjertes katedral | ||
| Sogn | 1001 | ||
| Areal | 13 250 km² | ||
| Innbyggere | 2 263 000, derav 66 % katolikker | ||
| Opprettet | 6. århundre | ||
| Utskilt fra | ex nihil | ||
| Offisielt nettsted | |||
| Statistikk | |||
| Beliggenhet på kart | |||
 | |||
Det bor 1,49 millioner katolikker i bispedømmet, noe som utgjør 66 % av den totale befolkningen i området på tilsammen 13 250 km². Det består av 1001 menigheter og 36 dekanater, og er et suffraganbispedømme under München og Freising.
Walter Mixa, som hadde vært biskop av Augsburg siden 2005, ble i 2010 avsatt etter beskyldninger om underslag og barnemishandling.
Historie
Augusta Vindelicorum (Augsburg) var som hovedstad i den romerske provinsen Raetia også en by hvor det tidlig kom kristne fra andre deler av romerriket. Bispedømmets patron St. Afra var det første bekjennende trosvitnet i Augsburg, og ble henrettet for sin tro av romerne på begynnelsen av 300-tallet. Med stor sannsynlighet fantes det allerede en biskop mot slutten av romertiden. Bispesetet ser ut til å ha blitt gitt opp i folkevandringstiden, nærmere bestemt i 574. En Marcianus, som omtales som biskop av Augusta Vindelicorum, skal nemlig ha flyktet fra hedenske soldater over Alpene og slått seg ned på Sabiona (Säben), lengst syd i bispedømmet hans. Håpet om å kunne flytte tilbake, gikk ikke i oppfyllelse, istedenfor ga bispesetet Säben opphav til Brixen bispedømme.
Nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme skjedde sannsynligvis på 700-tallet. Lechtal-Alpene dannet fra da av grensen mot Brixen bispedømme i syd. Den hellige Magnus av Füssen, «Allgäus apostel», utbredte kristendommen i området. Under biskop Simpert, en annen av bispedømmets patroner, oppstod omkring år 800 kultursentre som f.eks. benediktinerklostrene Benediktbeuern, Wessobrunn og Ottobeuren. Også St. Ulrich preget ca. hundre år senere bispedømmet og dets historie, særlig gjennom sin rolle under slaget på Lechfeld i 955.
Fra 1000- til 1400-tallet ervervet biskopene en god del besittelser, som gjorde dem til verdslige herskere over deler av sitt bispedømme, det såkalte høystift. Kombinert med at biskopen fikk riksfyrsterang, ble han derfor omtalt som fyrstbiskop. Høystiftet hadde på sitt største en utstrekning på 3000 km² og en befolkning på 100 000 innbyggere. Det strakk seg som et usammenhengende territorium fra Donau i nord til Allgäu i syd. Selve byen Augsburg oppnådde imidlertid uavhengighet fra fyrstbiskopen og ble en fri by. Fyrstbiskopen flyttet derfor på 1400-tallet residensen sin fra Augsburg til Dillingen.
På riksdagen i Augsburg i 1530 ble delingen av den katolske og den reformerte kirke beseglet. Under ledelse av jesuittpateren Petrus Canisius oppstod det i Dillingen i 1549 et katolsk reformuniversitet, som ble kjent langt utenfor bispedømmets grenser.
Barokken representerte en gullalder for store deler av bispedømmet, og det ble oppført en rekke praktfulle kirkebygninger og klostre, bl.a. Benediktbeuern og St. Ottilien, foruten valfartskirker som Wieskirche ved Steingaden som idag er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble Augsburg og de andre tyske fyrstbispedømmene sekularisert. Høystiftet tilfalt Bayern. I 1818 ble bispedømmets grenser tilpasset til de politiske grensene. Bispedømmet mistet derfor sine sogn i Tirol (Ausserfern og Kleinwalsertal) til Brixen bispedømme. Til gjengjeld ble noen mindre områder av det opphevete Konstanz bispedømme overført til Augsburg.
Biskoper
| År | Biskop | Annet |
| omkring 200 | Dionysius av Augsburg | mytisk |
| omkring 300 | Narzissus | mytisk |
| 738–772 | Wikterp | |
| 772–778 | Tozzo | |
| 778–807 | Simpert | |
| 807–815 | Hanto | |
| 816–830 | Nidker | |
| 830–832 | Udalmann | |
| 833–860 | Lanto | |
| 861–887 | Witgar | |
| 887–909 | Adalbero | |
| 909–923 | Hiltin | |
| 923–973 | Ulrich av Augsburg | |
| 973–982 | Heinrich I av Ausburg | |
| 982–988 | Eticho | |
| 989–996 | Luitold | |
| 996–1000 | Gebehard | |
| 1001–1006 | Siegfried I | |
| 1006–1029 | Bruno av Augsburg | |
| 1029–1047 | Eberhard av Augsburg | |
| 1047–1063 | Heinrich II av Augsburg | |
| 1063–1077 | Embrico | |
| 1077–1088 | Wigolt | |
| 1088–1096 | Siegfried II | |
| 1096–1133 | Hermann von Vohburg | |
| 1133–1152 | Walter I von Dillingen | |
| 1152–1167 | Konrad von Hirscheck | |
| 1167–1184 | Hartwig I von Lierheim | |
| 1184–1202 | Udalschalk | |
| 1202–1208 | Hartwig II | |
| 1208–1227 | Siegfried III von Rechberg | |
| 1227–1247 | Siboto von Seefeld | |
| 1248–1286 | Hartmann von Dillingen | |
| 1286–1288 | Siegfried IV von Algertshausen | |
| 1288–1302 | Wolfhard von Roth | |
| 1303–1307 | Degenhard von Hellenstein | |
| 1309–1331 | Friedrich I Spät von Faimingen | |
| 1331–1337 | Ulrich II von Schönegg | |
| 1337–1348 | Heinrich III von Schönegg | |
| 1348–1365 | Marquard I von Randeck | |
| 1365–1369 | Walter II von Hochschlitz | |
| 1371–1372 | Johannes I Schadland | |
| 1373–1404 | Burkhard von Ellerbach | |
| 1404–1413 | Eberhard II von Kirchberg | |
| 1413–1414 | Friedrich von Grafeneck | |
| 1414–1423 | Anselm von Nenningen | |
| 1424–1469 | Peter von Schaumberg | |
| 1469–1486 | Johannes II von Werdenberg | |
| 1486–1505 | Friedrich II von Zollern | |
| 1505–1517 | Heinrich IV von Lichtenau | |
| 1517–1543 | Christoph von Stadion | |
| 1543–1573 | Otto Truchseß von Waldburg | |
| 1573–1575 | Johann Eglof von Knöringen | |
| 1575–1591 | Marquard II vom Berg | |
| 1591–1598 | Johann Otto von Gemmingen | |
| 1599–1646 | Heinrich V av Knöringen | |
| 1646–1665 | Sigmund Franz, erkehertug av Østerrike | |
| 1666–1690 | Riksridder Johann Christoph von Freyberg | |
| 1690–1737 | Pfalzgreve Alexander Sigmund am Rhein zu Neuburg | |
| 1737–1740 | Riksgreve Johann Franz Schenk von Stauffenberg | |
| 1740–1768 | Landgreve Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt | |
| 1768–1812 | Hertug Clemens Wenzeslaus von Sachsen | |
| 1812–1818 | Franz Friedrich von Sturmfeder | |
| 1818–1819 | Fyrst Franz Karl Joseph von Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst | |
| 1819–1821 | Franz Friedrich von Sturmfeder | |
| 1821–1824 | Joseph Maria Freiherr von und zu Fraunberg | |
| 1824–1836 | Ignaz Albert von Riegg | |
| 1836–1855 | Johann Peter von Richarz | |
| 1856–1858 | Michael von Deinlein | |
| 1858–1894 | Pankratius von Dinkel | |
| 1895–1902 | Petrus von Hötzl | |
| 1902–1930 | Maximilian von Lingg | |
| 1930–1949 | Josef Kumpfmüller | |
| 1949–1963 | Josef Freundorfer | |
| 1963–1992 | Josef Stimpfle | |
| 1993–2004 | Viktor Josef Dammertz | |
| 2005–2010 | Walter Mixa | |
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Roman Catholic Diocese of Augsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
