Liberté, égalité, fraternité ([li.bər.te, e.ga.li.te, fra.ter.ni.te], fransk for «frihet, likhet, brorskap») [1] er nasjonalt motto for Frankrike og Haiti. Det er en kortere variant av Liberté, égalité, fraternité, ou la mort!, («Frihet, likhet, brorskap eller døden!»), slagordet for den franske revolusjonen i 1789.[2] Henvisningen til «døden» ble fjernet da det i for stor grad ble assosiert med skrekkveldet under revolusjonen.
Mottoet er blant annet gjengitt på de franske euro-myntene. De tre ordene blir tidvis forbundet med de tre fargene i trikoloren, det franske nasjonalflagget, men det finnes ikke noen egentlig sammenheng mellom dem.
«Frihet, likhet, brorskap» har også vært slagord i arbeiderbevegelsen og andre politiske massebevegelser i mange land.
Mottoet er eksempel på hendiatris (fra gresk ἓν διὰ τριῶν, hèn dià triôn, «ett gjennom tre»), en talemåte som uttrykker en idé med tre ord.[3]
Mottoet er brukt som slagord i politiske massebevegelser i flere land. De norske eksemplene over viser en skjoldmøy med «Frihed, Lighed, Broderskab» tegnet av Andreas Bloch til et nasjonalistisk postkort utgitt ved hundreårsjubileet for Grunnloven 1914, og «Frihet – likhet – brorskap» på en gammel fane fra samme tiår for en fagforening for arbeiderne i Sulitjelma Gruber.
Selv om mottoet går tilbake til den franske revolusjonen, var det den gangen bare ett av mange, og det ble ikke instituert før den tredje republikk på slutten av 1800-tallet.[4] Diskusjonen om ordene og rekkefølgen av dem begynte likevel allerede under revolusjonen.
Den første som uttrykte mottoet, kan ha vært Maximilien Robespierre (1758–1794) i talen Discours sur l'organisation des gardes nationales («Om organiseringen av nasjonalgarden») 5. desember 1790, i artikkel XVI. Bruken spredte seg snart til hele Frankrike:
På uniformene deres er disse ordene gravert: DET FRANSKE FOLK, og nedenfor: FRIHET, LIKHET, BRORSKAP. De samme ordene står skrevet på flagg med de tre fargene til vår nasjon.
Også Antoine-François Momoro (1756–1794) har blitt tilskrevet æren for mottoet. Han var trykker i Paris og tilhørte hébertistene, en radikal, revolusjonær gruppe tilknyttet Jacques René Hébert,[6][7] Da utenlandsk invasjon og føderalistisk opprør truet i 1793, ble ordene endret til Unité, Indivisibilité de la République; Liberté, Egalité, Fraternité ou la mort («Enhet, republikkens udelelighet; frihet, likhet, broderskap eller døden»). I en resolusjon foreslått av Pariskommunen, der Momoro var medlem, ble det i hans tillegg section du Théâtre-Français 29. juni 1793 bestemt at dette skulle stå som innskrift på husfasadene i Paris. Dette ble også tatt i bruk av innbyggerne i andre franske byer.
I 1837 hevdet imidlertid filosofen Pierre Leroux at mottoet hadde et anonymt, folkelig opphav.[4]
Historikeren Mona Ozouf understreker at liberté og égalité inngikk i mottoer på 1700-tallet, men ikke alltid sammen med fraternité. Isteden kunne en bruke begreper som amitié («vennskap»), charité («nestekjærlighet») og union («forbund»).[4]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
