Frederik Nannestad (født 21. oktober 1693 i Eidsberg, død 11. august 1774 i Christiania) var en norsk biskop.
Liv og virke
Bakgrunn
Frederik Nannestad ble født i Eidsberg som sønn av sogneprest Christopher Jensen og hans tredje hustru, Karen Tønnesdatter Unrov.[3]
Prest
I 1718 ble han magister, 1722 regensprost, og 1732 stiftsprost i Århus, hvor han 6. august 1732 ble gift med Martha Elisabeth Jensdatter Wissing, som døde i barsel ett år senere.
Nannestad var tilhenger av den gamle ortodoksi, hvilket innviklet ham i strid om Pontoppidans forklaring, som han omtalte i skarpe uttrykk fra prekestolen.[trenger referanse]
I 1742 fikk han den teologiske doktorgrad og ble professor theologiæ extraordinarius 1747.
Biskop i Trondheim og i Christiania
Den 11. mai 1748 ble han biskop i Trondheim. Her forestod han opprettelsen av Seminarium Lapponicum. Han var opptatt av at samene skulle få Evangeliet forkynt på eget språk.
Etter ti års i Trondheim virke ble han 1758 forflyttet til Christianias bispestol. Her gjorde han sig straks bemeærket ved å innkalle samtlige kandidater og studenter i byen til eksamen, og et par å etter, i 1761, sammenkalte han i Christianias Kirke et visitasmøde som siden ble en fast kirkelig skikk.[trenger referanse] Den eneste lutherske biskop som er ordinert i Norge før 1814, J. C. Spidberg, fikk sin innvielse ved Nannestad i 1759.
Da Nannestad dro på alderen, fikk han atiftsprost Otto Holmboe adjungert, men da denne døde i oktober 1773, ble han den 9. desember samme år entlediget.[trenger referanse]
Utvalgte verker
- Dissertatio theologica de Mariolatria Pontificiorum horrenda, ex occasione monumenti cujusdam Edsbergensis in Norvegia (København 1742)
- Hilaria Aarhusiensia ipso die unctionis Regiæ Friderici (København 1748)
- Tronhiems Æres-Portes Beskrivelse, saadan som den mod Hs. kgl. Majestæts forventede Nærværelse (Trondhjem 1749?)
- En christelig Prædiken over Psalm. LXXXIX, v. 1–6 (1749?)
- Afskeds-Skrivelse til Tronhjem, afsendt fra Christiania (1759)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.