Frederick Gowland Hopkins

Frederick Gowland Hopkins (født 20. juni 1861 i Eastbourne i Sussex, død 16. mai 1947 i Cambridge) var en britisk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1929 for oppdagelsen av de vekststimulerende vitaminene.

Frederick Gowland Hopkins
Frederick Gowland Hopkins
Født		20. juni 1861[1][2][3][4] Eastbourne[1][5][6]
Død		16. mai 1947[1][2][4][7] (85 år) Cambridge (Storbritannia)[1][8]
Beskjeftigelse		Biokjemiker, lege, universitetslærer (1914–), kjemiker
Embete		President of the Royal Society (1930–1935)
Akademisk grad		Professor
Utdannet ved		King's College Guy's Hospital Trinity College University of London Imperial College School of Medicine
Doktorgrads- veileder		Thomas Stevenson
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		6 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society[1] Sovjetunionens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences (1924–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1929)
Arbeidssted		University of Cambridge
Fagfelt		Biokjemi
Doktorgrads- veileder		Thomas Stevenson
Doktorgrads- studenter		Malcolm Dixon John Burdon Sanderson Haldane
Kjent for		Vitaminer Tryptofan
Frederick Gowland Hopkins på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929

Hopkins er kreditert med oppdagelsen og karakteriseringen av glutathion ekstraktert fra ulike dyrevev i 1921.^[9] På den tiden foreslo han at forbindelsen var en dipeptide av glutaminsyre og cystein. Strukturen var kontroversiell i mange år, men i 1929 konkluderte han med at det var en tripeptide av glutaminsyre, cysteine og glycin.^[10] Denne konklusjonen samstemte med den fra det uavhengige arbeidet til Edward Calvin Kendall.^[11]