From Wikipedia, the free encyclopedia
Frederick Dewayne «Freddie» Hubbard (født 7. april 1938, død 29. desember 2008[9]) var en amerikansk jazztrompetist. Han var først og fremst kjent for å spille bebop, hard bop og post bop fra det tidlige 1960-tallet og fremover. Hans lett gjenkjenbare tone bidro til nye perspektiver innen moderne jazz og bebop.[10]
| Freddie Hubbard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frederick Dewayne Hubbard 7. apr. 1938[1][2][3][4]  Indianapolis[5] | ||
| Død | 29. des. 2008[1][2][3][4] (70 år) Sherman Oaks | ||
| Beskjeftigelse | Trompetist, komponist, jazzmusiker, plateartist | ||
| Utdannet ved | Arsenal Technical High School Butler University | ||
| Ektefelle | Brenda Hubbard | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | NEA Jazz Masters | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz[6] | ||
| Instrument | Trompet,[7] flygelhorn, fløyte[8] | ||
| Aktive år | 1958–2008 | ||
| Plateselskap | Blue Note, Atlantic Records, Columbia Records, CTI Records, Elektra Records, Enja Records | ||
| Nettsted | http://www.freddiehubbardmusic.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Backlash, The Hub of Hubbard, The Black Angel, Red Clay, Open Sesame | |||
Hubbard startet å spille mellofon og trompet i skolebandet sitt. I tenårene startet han å spille med brødrene Wes og Monk Montgomery, bassisten Larry Ridley og saksofonisten James Spaulding. I 1958, i en alder av 20 år, flyttet han til New York City og startet å spille med datidens beste jazzmusikere inkludert Philly Joe Jones, Sonny Rollins, Slide Hampton, Eric Dolphy, J.J. Johnson, og Quincy Jones. I juni 1960 spilte Hubbard in sitt første album som bandleder sammen med saksofonisten Tina Brooks, pianisten McCoy Tyner, bassisten Sam Jones, og trommeslageren Clifford Jarvis. I desember 1960 ble Hubbard invitert til å spille med Ornette Colemans album Free Jazz: A Collective Improvisation etter at Coleman hadde hørt han spille med Don Cherry.[11]
I august 1961 spilte Hubbard inn en av sine mest kjente album, Ready for Freddie som samtidig var hans første samarbeid med Wayne Shorter. Senere ble Hubbard med i Art Blakeys Jazz Messengers sammen med Shorter. Han spilte på flere av Blakeys album, blant annet Caravan, Ugetsu, Mosaic, og Free For All.
Hubbard besøkte Kongsberg Jazzfestival i 1978 og Moldejazz i 1967, 1984 og 1992.
| Tittel | År | Plateselskap | ||
|---|---|---|---|---|
| Open Sesame | 1960 | Blue Note | ||
| Goin' Up | 1960 | Blue Note | ||
| Hub Cap | 1961 | Blue Note | ||
| Ready for Freddie | 1961 | Blue Note | ||
| The Artistry of Freddie Hubbard | 1962 | Impulse! | ||
| Hub-Tones | 1962 | Blue Note | ||
| Here to Stay | 1962 | Blue Note | ||
| The Body & the Soul | 1963 | Impulse! | ||
| Breaking Point | 1964 | Blue Note | ||
| Blue Spirits | 1965 | Blue Note | ||
| The Night of the Cookers | 1965 | Blue Note | ||
| Jam Gems: Live at the Left Bank | 2001 | Label M | ||
| Backlash | 1966 | Atlantic | ||
| High Blues Pressure | 1968 | Atlantic | ||
| A Soul Experiment | 1969 | Atlantic | ||
| The Black Angel | 1970 | Atlantic | ||
| The Hub of Hubbard | 1970 | MPS | ||
| Red Clay | 1970 | CTI | ||
| Straight Life | 1970 | CTI | ||
| Sing Me a Song of Songmy | 1971 | Atlantic | ||
| First Light | 1971 | CTI | ||
| Sky Dive | 1973 | CTI | ||
| Freddie Hubbard/Stanley Turrentine In Concert Volume One | 1974 | CTI | ||
| In Concert Volume Two | 1974 | CTI | ||
| Keep Your Soul Together | 1974 | CTI | ||
| Polar AC | 1975 | CTI | ||
| High Energy | 1974 | Columbia | ||
| Gleam | 1975 | Sony (Japan) | ||
| Liquid Love | 1975 | Columbia | ||
| Windjammer | 1976 | Columbia | ||
| Bundle of Joy | 1977 | Columbia | ||
| Super Blue | 1978 | Columbia | ||
| The Love Connection | 1979 | Columbia | ||
| Skagly | 1980 | Columbia | ||
| Live at the North Sea Jazz Festival | 1980 | Pablo | ||
| Mistral med Art Pepper | 1981 | Liberty | ||
| Outpost | 1981 | Enja | ||
| Splash | 1981 | Fantasy | ||
| Rollin' | 1982 | MPS | ||
| Keystone Bop Vol. 2: Friday & Saturday | 1996 | Prestige | ||
| Keystone Bop: Sunday Night | 1982 | Prestige | ||
| Born to Be Blue | 1982 | Pablo | ||
| Ride Like the Wind | 1982 | Elektra/Asylum | ||
| Above & Beyond | 1982 | Metropolitan | ||
| Back to Birdland | 1982 | Real Time | ||
| Sweet Return | 1983 | Atlantic | ||
| The Rose Tattoo | 1983 | Baystate (Japan) | ||
| Double Take med Woody Shaw | 1985 | Blue Note | ||
| Life Flight | 1987 | Blue Note | ||
| The Eternal Triangle med Woody Shaw | 1987 | Blue Note | ||
| Feel the Wind med Art Blakey | 1988 | Timeless | ||
| Times are Changing | 1989 | Blue Note | ||
| Topsy - Standard Book | 1989 | Alpha/Compose | ||
| Bolivia | 1991 | Music Masters | ||
| At Jazz Jamboree Warszawa '91: A Tribute to Miles | 2000 | Starburst | ||
| Live at Fat Tuesday's | 1992 | Music Masters | ||
| Blues for Miles | 1992 | Evidence | ||
| MMTC: Monk, Miles, Trane & Cannon | 1995 | Music Masters | ||
| New Colors | 2001 | Hip Hop Essence | ||
| On The Real Side (70th Birthday Celebration) | 2008 | Times Square Records |
Med Eric Dolphy
Med John Coltrane
Med Art Blakey
Med Herbie Hancock
With Joe Henderson
Med andre
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
