tysk kunstner og arkitekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Franz von Stuck (født 23. februar 1863, død 30. august 1928) var en tysk maler, skulptør, gravør og arkitekt. Han regnes som symbolist og arbeidet i jugendstil. Enkelte regner ham for en av de åndelige kildene for den nazistiske kunstforståelse og verdenssyn.
| Franz von Stuck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Franz Ritter von Stuck 23. feb. 1863[1][2][3][4]  Tettenweis[5] | ||
| Død | 30. aug. 1928[1][2][3][4] (65 år) München[6][7][8] Děčín[3] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, universitetslærer, arkitekt, lærer, grafiker | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktorgrad[9] | ||
| Utdannet ved | Akademie der Bildenden Künste München | ||
| Ektefelle | Mary von Stuck[8] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[10] Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1902) Den bayerske krones fortjenstorden (1905)[8] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Stuck var født i Tettenweis i Bayern. Han viste tidlig evner som tegner og karikør. Han dro til München i 1878 for å utdanne seg ved Akademiet i München der han kom inn og ble fra 1881 til 1885. Han ble boende i byen resten av livet.
Han ble først kjent som vitsetegner for Fliegende Blätter, og vignett-tegner til programmer og bokomslag. Hans første maleriutstilling var i Münchener Glaspalast der han fikk en gullmedalje for «Paradisets Voktere». Året etter hadde han suksess både hos publikum og kritikere med Synden. Samtidig fikk han gullmedalje på verdensutstillingen i Chicago, og fikk et kongelig professorat. Fra 1895 var han lærer i malekunst ved Akademiet.
Han giftet seg med en amerikansk enke, Mary Lindpainter, og tegnet hus, interiør og møbler til dem. Møblene skaffet ham en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1900. Han ble adlet i desember 1905, og fortsatte med å motta hedersbevisninger gjennom livet.
Selv om hans stil ble akterutseilt etter som tiden gikk, beholdt han respekten fra sine unge elever. Blant de mere kjente var: Paul Klee, Hans Purrmann, Vasilij Kandinskij og Josef Albers.
Han døde i 1928. I et minneord ble han kalt «den siste kunstnerprins i Münchens glansdager». Han er gravlagt ved siden av sin Mary på Waldfriedhof.
Temaene var stort sett fra mytologien, inspirert av Arnold Böcklin. Store tunge figurer dominerer i de fleste maleriene, kanskje på grunn av en forkjærlighet for det skulpturelle. Hans kvinneakter er forførende representanter for femme fatale, og skoleeksempler på populær symbolistisk tematikk. Han var nøye med innrammingen, og tegnet ofte rammene selv. De går derfor inn som en del av kunstverket med forgyllinger, tekster og mystiske symboler.
_painting_by_Franz_von_Stuck_1890_National_Gallery_in_Sofia.jpg)
Det at han hadde flere kjente malere blant elevene bidro til å øke hans ry. Likevel var han i ferd med å gå i glemmeboken allerede mens han levde. Kunsten hans virket gammeldags og irrelevant for den som hadde opplevd en verdenskrig. Adolf Hitler var blant de som beundret de gamle München-malerne, så Stuck ble holdt fram av nazistene som eksempel på rene og ariske verdier i motsetning til tidens kunstforfall.
For det store publikum forble han glemt til sent i 1960-årene, da den fornyede interessen for jugendstil bragte kunsten fram igjen. Villa Stuck ble åpnet for publikum i 1968 og er i dag museum.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
