From Wikipedia, the free encyclopedia
Francis Dominic Nicholas Michael Rossi (født 29. mai 1949 i Forest Hill i London) er medgrunnlegger av det engelske rockbandet Status Quo, hvor han er ledesanger og sologitarist.
| Francis Rossi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mai 1949[1][2] (75 år)London[3] Forest Hill | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, gitarist, låtskriver, sanger og låtskriver | ||
| Utdannet ved | Sedgehill School | ||
| Nasjonalitet | England | ||
| Medlem av | The Spectres Status Quo | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Hard rock, Rock and roll | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Aktive år | 1962 – | ||
| Nettsted | www.statusquo.co.uk | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable instrument(er) | |||
| Fender Telecaster | |||
Utdypende artikkel: Status Quo
Sammen med Alan Lancaster grunnla Rossi bandet The Scorpions i 1962. Etter flere endringer i sammensetningen, byttet bandet navn til The Status Quo i 1967 og endelig til Status Quo i 1970. Bandets første album, Picturesque Matchstickable Messages from the Status Quo, kom i 1968, og det hittil seneste studioalbumet, In Search of the Fourth Chord, kom i 2007.
Lancaster forlot bandet i 1985, og Rick Parfitt har vært med siden navnebyttet i 1967, men Rossi har, som eneste medlem, vært med hele veien siden 1962.
.jpg)
Rossi har oppnådd mindre suksess med mindre prosjekter utenfor bandet. I 1986, mens Status Quo hadde en pause, spilte han inn to singler og et (så langt uutgitt) album med sin mangeårige låtskriverpartner Bernie Frost. Singlene var «Modern Love (I Want to Fall in Love Again)» (nummer 54 på singlelisten) samt «Jealousy».
I 1996 utgav Rossi et soloalbum, King of the Doghouse, som ikke ble en kommersiell suksess, men som avstedkom en slager, «Give Myself to Love», som ble nummer 42 på listen.
Noen år tidligere, i 1976, opptrådte Rossi på soundtrackalbumet og i filmen All This and World War II, som inneholdt coverversjoner av The Beatles-sanger.
Selv om platecoveret krediterte «Getting Better» til Status Quo, inneholdt sporet Rossis sang og London Symphony Orchestra.
I 1990 bidro Rossi og Frost med sang på «Ships in the Night», et konseptalbum av Bob Mitchell og Steve Coe med forskjellige andre artister, inklusive Colin Blunstone samt Dan McCafferty.
I 1981 produserte og spilte han Coral Sitar, synthesizer og gitar på to spor på Line-Up med Graham Bonnet. Ett av dem var topp ti-hiten «Night Games».
Rossis hovedgitar er en Fender Telecaster fra 1957 som han kjøpte i 1968 for £ 70.
Rossi er i 2009 bosatt i Purley, Surrey, England. Han har åtte barn fra to ekteskap. Når han ikke er på turneer, holder han seg i form ved å svømme og øve. Rossi er koisamler og liker leirdueskyting. Han er kjent blant de øvrige bandmedlemmene som en pastafan.
Rossi flyttet nylig fra huset han har bodd i siden han var atten år, fordi han betraktet det som meningsløst i bo i et hus med ti soverom når alle barna hadde flyttet ut av hjemmet. Han etterlot seg «ARSIS (A Roof Somewhere In Surrey)», som ligger i en forlengelse av huset som han har oppført selv.
I mars 2009 bestemte Rossi at hans distinktive kjennetegn, hestehalen, som han har hatt de seneste 35 år, skulle klippes av.[4] Hestehalen ble vunnet av en mangeårig Status Quo-fan, Sharon Littleton, i en konkurranse arrangert av avisen The Sun.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
