From Wikipedia, the free encyclopedia
Frøydis Eiriksdatter (norrønt Freydís Eiríksdóttir) var ei beryktet norrøn kvinne som seilte til Vinland i Nord-Amerika tidlig på 1000-tallet. Hun var en datter av Eirik Raude utenfor ekteskap og således halvsøster av Vinlands oppdager, Leiv Eiriksson. Hun hadde også to andre brødre, Torstein og Torvald. Vi vet ikke når hun ble født, men kanskje en gang mellom årene 970 – 980.
| Frøydis Eiriksdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 980 Island | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Søsken | Torvald Eiriksson Leiv Eiriksson Thorstein Eiriksson | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
De to islendingsagaene Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga har ulike detaljer om Frøydis Eiriksdatter. I henhold til den første sagaen var Frøydis gift med Torvard, noe som blir bekreftet av den andre sagaen som sier at de bodde på Gardar. «Hun var et stort og fermt kvinnfolk, men Torvard var en pusling; hun var svært glad i gods og gull.» Hva som synes klart, er at hun deltok på to ekspedisjoner til Vinland.
Eirik Raudes saga er kortfattet, men heroisk i sin beskrivelse av henne, mens hun i Grønlendingenes saga er betydelig og påfallende negativt fremstilt. I den førstnevnte saga blir hun med på Torfinn Karlsevnes ekspedisjon til Vinland rundt år 1004.
Etter å ha drevet handel med de innfødte som de norrøne kalte for skrælinger kommer det til stridigheter. Skrælingene hadde en stang som ga lyd fra seg når den ble veivet i luften og Torfinns menn ble redde. De flyktet unna mens de syntes det var skrælinger rundt dem på alle kanter. De stoppet ikke før de sto med ryggen mot en skrent. Da kommer Frøydis ut av huset og ser at mennene rømmer. I henhold til sagaen roper hun etter dem:
Eggingen hennes hadde ingen effekt på mennene, og Frøydis ville da følge etter dem, men hun ble for sein for hun var med barn. Skrælingene kom da mot henne. Foran skogen lå en norrøn mann død og sverdet bart ved siden av ham. Hun griper sverdet og snur seg mot skrælingene, blottet brystene og slo flatsiden av sverdet mot brystene. Da ble skrælingene redde, løp til båtene sine og rodde vekk.
Denne nesten rituelle handlingen med å vise frem brystene blir også nevnt hos den romerske skribenten Tacitus bortimot tusen år tidligere i verket Germania, hvor han beskriver germanerne: Når mennene drar i strid oppholdt kvinner og barn seg i nærheten. Om mennenes mot skulle svikte, skriver Tacitus, ville kvinnene blotte brystene og vifte med dem. Hva betydningen av denne gamle gesten var, er uklart.
Tacitus skriver videre om de germanske kvinnene at «germanerne tror at det bent fram finnes noe hellig og fremsynt hos kvinnene: derfor forsmår de ikke deres råd og vanvyer ikke de svarene de gir når de blir rådspurt.»[1]
Det er få islendingesagaer som omtaler kvinner i slike mystiske drag som Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga, jf. den detaljerte beskrivelsen av volven Torbjørg som ble kalt for «Lislevolve».
Grønlendingenes saga nevner at den samme sommeren som Torfinn Karlsevne kom tilbake fra Vinland kom det et skip fra Norge til Grønland styrt av to islendinger fra Austfjordene, Helge og Finnboge. Frøydis Eiriksdatter oppsøker disse og foreslår en tur til Vinland «for det var en ferd som det hadde vist seg å være lett å vinne gods og ære på.»
De gjorde en avtale om dele gevinsten halvt om halvt, en del til islendingene og en del til henne, og de skal like mange menn med seg. Sagaen forteller at allerede her vises Frøydis' forræderi for hun tar med seg flere. De seiler ut samtidig, men brødrenes skip kommer fram først. Når Frøydis kommer bærer de andre inn lasten sin i Leivsbuene og hun blir sur. Den tendensiøse dialogen er som følgende:
Senere oppstår det ufred mellom de to husene. Utpå vinteren går Frøydis med fredstilbud til Finnboge som aksepterer. Deretter går hun tilbake til ektemannen sin Torvard og forteller ham at: «...de slo meg og fór ille med meg. Men, du din usling, hevner vel verken min skam eller din egen, og nå får jeg merke at jeg ikke er på Grønland lenger, og jeg vil skilles fra deg om du ikke hevner dette.»
På tilbaketuren gjør Frøydis det klart at hun vil selv drepe den mann som forteller om hva som hadde skjedd, men ikke alle klarer å holde munn og etter hvert siver det ut. Ryktene når også Leiv Eiriksson. Han tar tre av mennene hennes og torturerer dem inntil de forteller hva som hadde skjedd. Sagaen sier så avslutningsvis:
Deretter finnes det ikke flere opplysninger om den stridbare Frøydis.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.