Fort Astoria

Fort Astoria (senere omdøpt til Fort George) var den primære pelshandelsposten for John Jacob Astors selskap Pacific Fur Company (PFC).^[1] En maritim kontingent av PFC-mannskap ble sendt dit ombord skipet «Tonquin», mens et annet reisefølge dro over fjell og land fra St. Louis. Denne sistnevnte gruppen ble i ettertid kjent som Astorekspedisjonen. Fort Astoria ble bygget ved munningen til elven Columbia River i 1811, og var den første amerikansk-eide bosetningen på stillehavskysten i Nord-Amerika. Fortet fungerte som selskapets regionale handelsdepot for innsamling av innlandspelsverk, spesielt høyt verdsatt beverskinn.^[1]

Fort Astoria
Fort Astoria slik den var i 1813
Historiske fakta
Formål		Pelshandel
Påbegynt		1811
Ferdigstilt		1813
Fort Astoria 46°11′18″N 123°49′37″V
Fort Astoria på Commons

Mannskapet i fortet hadde svært forskjellige i bakgrunn og posisjon, og var strukturert i et bedriftshierarki. Pelshandelspartnerne til selskapet var på toppen, med funksjonærer, håndverkere, jegere og arbeidere i synkende rekkefølge. Blant de mange nasjonaliteter var det amerikanere, skotter, fransk-kanadiske voyageurer (reisende), innfødte hawaiianere kanakaere (arbeidere) og forskjellige amerikanske urfolk og indianere, blant annet irokesere og andre fra østlige Canada. De fant livet ganske ensformig, særlig en diet bestående av fisk og grønnsaker. Kjønnssykdommer var problematiske.^[2]

Typer pels som ble samlet inn til handelen på fortet var blant annet bever, havoter, ekorn og rødrev. Selv om pelsskinn fra bjørn, rev, hermelin og sobel lenge hadde blitt brukt til å lage varme, holdbare klær, ble beverpels verdsatt for å lage hatter. Over hele Europa var etterspørselen etter hatter laget av beverfilt så stor at innen 1600 var den europeiske beveren nesten utryddet.^[3]

Utbruddet av den britisk-amerikanske krig i 1812 fikk PFC til å oppgi handelsstasjonen da den var for isolert til å forvente militær beskyttelse eller støtte fra USA. Det kanadiske selskapet North West Company (NWC) basert i Montreal kjøpte ut eiendelene til PFC i 1813, også Fort Astoria. De omdøpte det til Fort George og brukte det som hovedkvarter for dens mest vestlige operasjoner, først og fremst basert langs Columbia. I 1821 ble Fort George innlemmet i Hudson's Bay Company i sin samling av stillinger etter å ha absorbert NWC. Åpningen av Fort Vancouver, lokalisert på den nordlige bredden av Columbia River i dagens Vancouver i dagens delstat Washington,^[4] i 1825 var planlagt for å gi et bedre plassert hovedkvarter for distriktet Columbia Department. Mens Fort George ble forlatt midlertidig i 1825, nødvendiggjorde ankomsten av amerikanske handelsmenn som ankom sjøveien til Columbia gjenåpningen av Fort George av Hudson's Bay Company i 1829. Stedet ble bosatt på nytt i liten skala av fra 1830 til 1848 for sin sesongmessige bruk i selskapets handel med laks. I løpet av den tiden ble fortet en nøkkelpost for anskaffelse, lagring og transport av saltet og syltet laks som først og fremst skulle handles på Oahu på Sandwichøyene (dagens Hawaiiøyene).^[1]

Området Fort Astoria Site ble lagt til listen over nasjonale historiske landemerker 5. november 1961. Det er markert med et rekonstruert blokkhus.^[5]

Referanser

1. «Fort Astoria, 1813», Oregon History Project
2. Nisbet (1994), s. 209–214.
3. Werner, Jeff (april 2015): «The History of Astoria, Oregon: Built on the Backs of Beavers», Marinalife
4. «Fort Vancouver», National Historic Site.
5. «Fort Astoria Site», National Historic Landmark summary listing. National Park Service. Arkivert fra originalen 28. februar 2007.

Litteratur

• Elliott, T. C. (1932), «Sale of Astoria, 1813», Oregon Historical Quarterly (Oregon Historical Society) 33 (1): 43–50
• Franchère, Gabriel (1854), Narrative of a voyage to the Northwest coast of America, in the years 1811, 1812, 1813, and 1814, New York City: Redfield, https://archive.org/stream/narrativevoyage00franrich
• Lee, Daniel; Frost, Joseph H. (1844), Ten Years in Oregon, New York: J. Collard, ISBN 9780598285843, https://books.google.com/books?id=O3FNAAAAYAAJ
• McDougall, Duncan (1999), Robert F. Jones, red., Annals of Astoria: The Headquarters Log of the Pacific Fur Company on the Columbia River, 1811-1813, New York City: Fordham University Press
• McLoughlin, John (1948), Barker, Burt Brown, red., Letters of Dr. John McLoughlin, written at Fort Vancouver 1829-1832, Portland, OR: Binfords & Mort
• Nisbet, Jack (1994): Sources of the River: Tracking David Thompson Across Western North America, Sasquatch Books, ISBN 1-57061-522-5
• Ross, Alexander (1849): Adventures of the first settlers on the Oregon or Columbia River, London: Smith, Elder & Co., ISBN 9780598286024
• Scouler, John (1905), «Dr. John Scouler's Journal of a Voyage to N. W. America. Columbia, Vancouver, & Nootka Sound», The Quarterly of the Oregon Historical Society (Oregon Historical Society) 6 (3): 54–75, JSTOR 20609656
• Tolmie, William Fraser (1963): The Journals of William Fraser Tolmie: Physician and Trader, Vancouver, B.C.: Mitchell Press Limited
• Franchère, Gabriel (1969), Lamb, William, red., Journal of a Voyage on the North West Coast of North America during the Years 1811, 1812, 1813 and 1814, Toronto, Ontario: Champlain Society Publications, DOI:10.3138/9781442618039, ISBN 978-1-4426-1803-9

Eksterne lenker

• (en) Fort Astoria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Lokal informasjon om å besøke Fort Astoria (engelsk)
• Fort Astorias historie (engelsk)

Autoritetsdata