Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) var et norsk departement. Det ble opprettet som Moderniseringsdepartementet (MOD) 1. oktober 2004 med oppgaver fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Senere ble navnet endret til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fra 1. januar 2010 ble navnet endret for siste gang. Departementet fikk samtidig ansvar for kirkesaker som ble overført fra Kultur- og kirkedepartementet, og same- og minoritetspolitiske saker som tidligere sorterte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 1. januar 2014 ble departementet lagt ned og de fleste ansvarsområder overført til det nyfusjonerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet | |||
---|---|---|---|
FAD | |||
Offisielt navn | Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet | ||
Type | Departement | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 1. januar 2005[1] | ||
Hovedkontor | Akersgata 59, Oslo | ||
Ansatte | 211 (2011)[2] | ||
Jurisdiksjon | Norge | ||
Nettsted | www.regjeringen.no | ||
Opphørt | 31. desember 2013[3] | ||
Erstatter | Moderniseringsdepartementet | ||
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 59°54′55″N 10°44′43″Ø |
Ansvarsområde
Departementet hadde ansvar for nasjonal IKT-politikk, generell konkurransepolitikk, kirkesaker, statlig arbeidsgiverpolitikk, same- og minoritetspolitikk, og koordinering av regjeringens moderniseringsarbeid i offentlig sektor. Statsbudsjettet listet opp følgende ansvarsområder:[4]
- utvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken
- Samordne fornyingsarbeidet i offentlig sektor og den overordnede forvaltningspolitikken
- iverksetting av statlig sektorpolitikk gjennom fylkesmannsembetene
- helhet, kvalitet og kostnadseffektivitet på det administrative tjenesteområdet i departementsfellesskapet
- Politikken overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene
- Konkurransepolitikk
- strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet og samordning av IKT-politikken
- Overordnede ansvar personvern
- Statlig politikk på bygge- og eiendomsområdet
- Forvaltning av Den norske kirke
Ledelse
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fra Høyre var statsråd, Paul Chaffey (H), Per-Willy Amundsen (Frp), Jardar Jensen (H) og Anders Bals (H) statssekretærer. Rikke Sjøberg (H) var Sanners politiske rådgiver.
I Regjeringen Stoltenberg II var Rigmor Aasrud statsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hun var da også nordisk samarbeidsminister. Tone Toften (Ap) var statssekretær. Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) var statssekretær med ansvar for samiske saker, nasjonale minoriteter, fylkesmennene, personvern og Statsbygg.[5] Jon Reidar Øyan (Ap) er konstituert statssekretær. Øyvind Grøslie Wennesland er politisk rådgiver.
Morten Meyer (Høyre) var den første moderniseringsministeren. Første sjef for Fornyings- og administrasjonsdepartementet var Heidi Grande Røys (SV).
Øverste administrative leder for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er departementsråd Ingelin Killengreen.[6]
Underliggende etater
- Datatilsynet
- Konkurransetilsynet
- Norge.no, nedlagt som selvstendig enhet pr. 1. januar 2008
- Departementenes servicesenter
- Statens pensjonskasse
- Statsbygg
- Statskonsult
- Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi
- Det praktisk-teologiske seminar
- Kirkerådet
- Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond
- Den norske kirkes biskoper og bispedømmeråd
Navn
Da Jens Stoltenbergs regjering tok over etter Kjell Magne Bondeviks koalisjonsregjering høsten 2005, ble det kunngjort at departementet skulle hete Fornyelsesdepartementet. Aktivistnettstedet nynorsk.no kritiserte 18. oktober 2005 departementets navn for ikke å være nynorskvennlig. Den nynorskspråklige statsråden Heidi Grande Røys bestemte dagen etter at det offisielle navnet isteden skulle være Fornyings- og administrasjonsdepartementet på begge målformer. Hun oppgav at hensikten med navneendringen var «å velge et navn som fungerer på nynorsk».[7][8]
Hun uttalte at fornying er «hovedform» på både bokmål og nynorsk. Dette ble senere tilbakevist av professor Finn-Erik Vinje, som viste til at skillet mellom hovedformer og sideformer er opphevet på bokmål, slik at alle former som står i ordboken, også svært lite brukte former som fornying, forelsking, forferdiging, forloving eller fornøying, er «hovedformer». Han påpekte videre at fornyelse er syv ganger mer brukt enn fornying på norsk. Vinje mener denne navngivningen føyer seg inn i et mønster der suffikset -else blir forsøkt utradert på grunn av en tanke om at det er «unasjonalt».[9] Heidi Grande Røys hevder på sin side at navnet ble valgt på bakgrunn av en anbefaling fra Språkrådet. Navneendringen trådte i kraft 1. januar 2006.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.