Forbrukerrådet er et norsk forvaltningsorgan som skal ivareta forbrukernes interesser ved blant annet å drive påvirkning overfor myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende, og å gi bistand til forbrukerne i form av informasjon, råd og veiledning.[4]
| Forbrukerrådet | |||
|---|---|---|---|
| Type | Etat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 7. juli 1953 | ||
| Org.nummer | 871033382 | ||
| Direktør | Inger Lise Blyverket[1] | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Barne- og familiedepartementet | ||
| Ansatte | 96 (2022)[2] | ||
| Nettsted | www.forbrukerradet.no[3] | ||
Rådet ble stiftet i 1953 for å gi myndighetene råd på vegne av forbrukerne. Forbrukerrådet gav tidligere ut bladet Forbruker-rapporten. Bladet kom ut for første gang i 1958 og ble lagt ned vinteren 2010.
Det er staten som finansierer Forbrukerrådet, og organet er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Politisk er Forbrukerrådet imidlertid uavhengig av departementet; departementet kan ikke instruere Forbrukerrådet om hvilke saker det skal arbeide med.[5] Rådet har særskilte fullmakter, eget styre og egne vedtekter fastsatte ved kongelig resolusjon. Direktør i Forbrukerrådet er Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådets styre ledes av Anne Kathrine Slungård.[6]
Forbrukerpolitikk
En av Forbrukerrådets oppgaver er å drive interessepolitisk arbeider mot myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende og å sette forbrukerspørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. De prioriterte politikkområdene i strategiperioden 2021-2025 er skiftet til et bærekraftig samfunn, digital utvikling og økonomisk sårbarhet.[7]
Forbrukerrådet tar jevnlig saker til retten eller bidrar som partshjelper for å få avklart viktige prinsipielle spørsmål, slik som "Røeggensaken" (2013) hvor DNB ble dømt for å selge lånefinansierte spareprodukter[8] og gruppesøksmålet mot samme bank (2019), hvor DNB ble dømt til å tilbakebetale 345 millioner kroner. [9] Forbrukerrådet har også klaget inn en rekke teknologiselskaper, blant annet Facebook og Zynga for brudd på personvernlovgivningen[10], sjekkeappen Grindrs deling av personopplysninger,[11] Google for ulovlig sporing [12] og flere smartklokker for barn for manglende sikkerhet.[13]
Forbrukerveiledning og klagenemnder
Forbrukerrådet svarer hvert år på 50 000 henvendelser fra forbrukere på telefon og e-post[14]. Forbrukerrådet er også representert i en rekke klagenemnder, slik som Finansklagenemnda, Boligtvistnemnda, Transportklagenemnda og Parkeringsklagenemnda.
Sammenligningstjenester
Forbrukerrådet driver sammenligningstjenestene finansportalen.no,[15] strømpris.no[16] og hvakostertannlegen.no.[17] Tjenestene har som har mål å gi forbrukerne korrekt, oppdatert og sammenlignbar informasjon om priser på boliglån, forsikringer, pensjon, strøm og tannhelsetjenester, og dermed bidra til økt konkurranse, rette priser og effektivitet i økonomien. Portalene skal gjøre det vanskeligere å utnytte forbrukeres manglende kunnskap om markedet.
Grensen mot Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet må ikke forveksles med Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet). Mens Forbrukerrådet driver rådgiving og politisk arbeid, fører Forbrukertilsynet tilsyn med markedsføring og avtalevilkår, etter blant annet markedsføringsloven. Fra 1. januar 2020 ble tvisteløysingsarbeidet flyttet fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet, og det samme ble Forbruker Europa.[5][18]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
