Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring. Stort sett blir uttrykket assosiert med vandring mellom stater, men det uttrykker også flytting internt i et land.
| Faktorer i evolusjonsteori | |||
|---|---|---|---|
| Seks evolusjonære endringer |
Det er anbefalt av FNs befolkningsorganisasjon at bostedsendringen må være minst ett år for at den skal regnes som permanent og telle i statistisk sammenheng. Noen land[hvem?] bruker andre grenser for når man kaller det migrasjon. Norge setter måletiden til et halvt år, Danmark til tre måneder.
Begrepet «sirkulær migrasjon» benyttes «som betegnelse på gjentatt migrasjon over landegrenser, gjerne med retur tilbake til opprinnelseslandet eller tilbake til et tidligere oppholdsland.»[1][2]
 |
Utdypende artikkel: Årsaker til migrasjon
Det finnes både klimatiske, demografiske, økonomiske, sosiale og politiske årsaker til migrasjon.
Migrasjon skyldes for en stor del mangel på næringsgrunnlag i innlandsbygdene. Det var store slekter hvor odelsgutten, den eldste, fikk beholde hovedgården. De yngre sønnene måtte nøye seg med å bli husmann på gården, eller kanskje leilending på en annen gård, hvor han eventuelt hentet sin kone fra. Mellom 1815 og 1860 opplevde de aller fleste norske bygder vekst i folketallet, men veksttakten varierte med næringsgrunnlaget. Den var lavere i ensidige jordbruksbygder i innlandet enn i bygder med skogbruk, fiske eller sjøfart som viktige tilleggsnæringer. Mange bygder opplevde tilbakegang i folketallet. Det ble en sterk forskyvning i bosettingsmønstret. I denne prosessen virket to krefter inn. Den ene var den sterke og vedvarende emigrasjon til USA i andre halvdel av århundret som gjorde en avskalling i folketallet. Den andre var migrasjonen innenlands. Det gikk en stri flyttestrøm fra bygder til byer med raskt voksende bynæringer, eller til kystområder med muligheter for skogbruk, fiske eller sjøfart. Undersøkelser viser at det var et stort trekk nordover tidlig i forrige århundre til det som har blitt kalt «fattigfolks Amerika».
For å hindre migrasjon fra fattigere land har blant annet EU, etter den europeiske migrasjonskrisen i 2015, overført flere milliarder Euro for å bedre forhold i afrikanske land. Tanken bak er at ved å bedre forholdene i ulike land, vil færre migrere til velstående land. Forskning har påvist at dette neppe betyr noe, da mennesker vil fortsette å migrere inntil brutto nasjonalprodukt pr. innbygger når rundt 10 tusen dollar i året. Det er heller ikke de fattigste som migrerer, i snitt har de som reiser 73 % høyere inntekt enn de som blir. Mens de virkelig fattige hverken har råd til flybilletter eller å betale menneskesmuglere, ser mer velstående familier migrasjon som en investering, tilsvarende universitetsstudier i rike land.[3]
Meningsmålingsfirmaet Gallup gjennomfører årlige undersøkelser om hvor mange som ønsker å migrere. I 2018 ønsket 31 % av innbyggerne i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika å migrere. I Europa ønsket rundt 23 % å migrere, mens i USA og Canada ønsket rundt 15 % å migrere. Asia og Stillehavet hadde befolkning hvor færrest ønsket å migrere, rundt 8 % av befolkningen.[4][5] I Nord-Afrika og Levanten oppga over over halvparten av ungdommen i en undersøkelse i 2023 at de ønsket å migrere for å bedre sine levevilkår.[6]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
