Flying Tiger Line, også kjent som Flying Tigers var første frakt-flyselskap i USA og en viktig militær charter-operatør under den kalde krigen, både som transportør av frakt og personell. Selskapet ble kjøpt opp av Federal Express i 1988.
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
- For de amerikanske frivillige som deltok i Stillehavskrigen før angrepet på Pearl Harbor' se: Flying Tigers
Selskapet ble startet av Robert William Prescott.[1]. Det hadde sitt hovedkvarter på Los Angeles internasjonale lufthavn i Westchester, Los Angeles, California.[2]
Selskapet tok sitt navn etter Flying Tigers, en jagerenhet under andre verdenskrig. Det ble dannet av ti tidligere jagerflygere som etter retur til USA i 1945 startet med en liten flåte, bestående av BuddC-93 Conestoga fraktfly, kjøpt (rimelig) fra Marinens overskuddslagre.[3] Både flygere, mekanikere og annet bakkemannskap, halvparten kom fra Flying Tigers, resten skaffet den californske olje-tycoon, Samuel B. Mosher tilveie.[4] I de neste fire år fløy Flying Tiger Line frakt på kontrakt over hele USA og selskapet ekspanderte, fraktet forsyninger til general Douglas MacArthurs amerikanske tropper under okkupasjonen av Japan.[4] I 1949 fikk selskapet driftstillatelse fra amerikanske luftfartsmyndigheter, "Civil Aeronautics Board" for den første kommersielle fraktrute i USA, en transkontinental rute fra Los Angeles og San Francisco til Boston. Kort tid senere begynte selskapet også charteflyvninger med passasjer i det etterhvert populære markedet for selskapsreiser Flåten bestod da av Canadair North Star, Lockheed Super Constellation, Douglas DC-4 og DC-6, den største flåte noen trans-atlantisk charter-operatør hadde gjennom hele 1950-tallet.
Under Korea-krigen ble Flying Tigers fly chartret for å transportere tropper og forsyninger fra USA til Asia. Flying Tigers fikk senere driftstillatelse for en fraktrute til Japan, Kina og Sydøst-Asia. Selskapet spilte også en viktig rolle under byggingen av Distant Early Warning Line, transporterte materiell til fjerne og øde utposter i det nordlige Canada og Alaska
Nye fraktflyvninger
Flying Tiger Line anskaffet Canadair CL-44 "swing-tail" cargo-fly i 1961 og ble dermed et av de første i verden som kunne tilby frakt, lastet på paller. I 1965 begynte Flying Tiger med jet-fly da dets første jet-fly, en Boeing 707 ble levert i september (selskapet hadde bestilt fire). Typen forble i selskapet noen få år og senere solgt, etterfulgt av Douglas DC-8 med større lastekapasitet, det største sivile fly før Boeing 747 kom på banen. Den første Douglas DC-8-63 ble levert i juni og atten fulgte senere, fra 1968, frem til 1972.[5]
I 1974 fikk selskapet sin første Boeing 747. Flying Tiger Line bestilte så nye Boeing 747-200F fraktfly, betegnet Boeing 747-249F, som på den tid var blant de største og tyngste kommersielle fly, veide 823 000 pund. Disse hadde kraftige "Q" (Pratt & Whitney JT9D-7Q) motorer og kraftig understell. De kunne samtidig frakte både 250 000 pund drivstoff og 250 000 pund last. Frakten ble lastet både gjennem en dør i nesen og gjennem sidedører samtidig. Da stuere nektet å laste i ti meters høyde for å laste på øverste dekk, ble dette dekket "pukkelen" innredet med 19 førsteklasse-stoler for passajererog besetning, fraktagenter, dyrepassere, stewardesser og besetningsmedlemmer på fritid.
Transport av levende dyr - Eksotisk frakt
Tiger's Ad Hoc Charter med levende og eksotiske dyr skaffet selskapet publisitet. Som eksempel: transport av fullblods rasehester fra Stansted, England til løp i Melbourne Cup, og transport av sirkusdyr, såvel som avlsdyr for å sikre god melk til barn i Japan og Thailand. De ble kjent for spektakulære transporter, spekkhoggeren Shamu i Sea World og Frihetsgudinnens fakkel.
På midten av 1980-talket opererte Flying Tigers regelmissig flyfrakt til seks kontinenter og 58 land. De var større enn Pan American World Airways og i 1980 verdens største i flyfrakt etter at de overtok sin rival, Seaboard World Airlines den 1. oktober 1980. De opererte på militær kontrakt, spesielt en DC-8 rute mellem Travis Air Force Base, California og Japan på 1970-tallet, etterfulgt av en ukentlig 747 passasjerrute mellem Clark Air Base på Philippinene og St. Louis, Missouri via Japan, Alaska og Los Angeles på 1980-tallet. Uvanlige flyvninger var ikke noe ukjent for Flying Tigers. Det var flyverne vant med fra sin tid i Civil Air Transport (CAT), såvel som i søsterorganisasjonen Air America, somnopprinnelig var ledet av general Claire Lee Chennault som leder Flying Tigers jagerskvadron i Sørøst-Asia.
På toppen av sin tilværelse hadde selskapet 251 stuerter/flyvertinner og satte rekord ved å transportere 594 passessjerer og besetning i en enkelt flyvning for MAC Om lag 998 piloter var ansatt fra hele landet. Store crew-baser var lagt til Los Angeles, New York City og Lockbourne, Ohio (Rickenbacker International Airport). Ved hovedkvarteret i Los Angeles hadde de sitt eget motorverksted for vedlikehol av jet-motorer. Flying Tigers hadde egne fly for transport av levende dyr, noen dyr kunne transporteres i en standard AMJ container, same som FedEx brukte. De hadde til og med sitt eget plateselskap, Happy Tiger Records, fra 1969 til 1971.
Etter de-regulering av flytrafikken opplevde selskapet fortsatt enda hardere konkurranse, sviktende fortjeneste og noen lite innbringende forsøk fra mor-selskapet, "Tiger International" begynte tapene å strømme på i 1981.[4] og administrerende direktør, Stephen Wolf solge Flying Tigers til Federal Express i desember 1988. I august 1989 ble Federal Express slått sammen med Flying Tigers og Flying Tigers-navnet gikk over i historien.
_01.jpg)
Da selskapet opphørte bestod flåten av disse fly::
- 8 Boeing 747-100
- 13 Boeing 747-200
- 19 Boeing 727-100
- 6 Douglas DC-8-73
- Den 30, juli 1950, havarerte en Curtiss C-46 under takeoff fra Stapleton International på grunn av ukjente problemer. Både besetning og passasjerer ;overlevde. Flyet måtte avskrives.
- Den 7. januar 1953, traff en Douglas DC-3 toppen på Squak Mountain på grunn av flygerfeil. Alle ombord, syv besetning omkom. Flyet skulle overføres ; fra Burbank til Seattle.
- Den 24. september 1955 styrtet en Douglas DC-3 i Stillehavet etter motorsvikt. Av besetningen på fem, omkom tre.
- Den 18. mars 1956, en havarerte en Curtiss C-46 i Pelly Bay, Canada etter at venstre vinge traff bakken under innflyvning. Begge flyvere og passajerer ;reddet. Flyet måtte avskrives.
- Den 9. september 1958 traff en Lockheed Super Constellation Mount Oyama underveis til Travis AFB-Tokyo. Alle åtte ombord omkom.
- Den 15. mars 1962 havarerte en Super Constellation under inflyvning til Adak Island Naval Air Station på grunn av flyverfeil. Av besetning på åtte omkom ;en. Flyet opererte under charter for Military Air Transport Service (MATS) fra Travis AFB til Kadena Air Base.
- Den 16. mars 1962 forsvant en Super Constellatin over Stillehavet med 107 ombord. Dette var den verste ulykke. noensinne med en L-1049.
- Den 23. september 1962 styrtet en Super Constellation i det nordlige Atlanterhavet etter kutt i tre motorer, av 76 ombord omkom 28. Flyet opererte for ;MATS på charter fra Gander til Frankfurt.
- Den 14. desember 1962 havarerte en Super Constellatiom ved Lockheed Air Terminal. Flyverfeil. Alle fem ombord omkom og tre på bakken ble drept.
- Den 24. november 1964 havarerte en Curtiss Commando nær San Francisco International Airport etter uforklarlig kursendring, besetningen på tre omkom.
- Den 15. desember 1965, traff en Super Constellation en fjelltopp i California etter at piloten ble desorientert under Instrumentflyvning. Alle tre omkom
- Den 21. mars 1966 havarerte en Canadair North Star under landing i Norfolk på grunn av pilotfeil, alle seks ombord overlevde, men flyet måtte avskrives.
- Den 24. desember havarerte en Canadair North Star under landing nær Da Nang. Hele besetningen på fire omkom og 125 på bakken ble drept.
- Den 27. juli 1970 havarerte en Douglas DC-8 i farvannet utenfor Naha Air Base, Okinawa, besetningen på fire omkom..[6]
- Den 11. oktober 1983 skled en Boeing 747 av rullebanen på Frankfurt International Airport etter at en pall hadde løsnet.Tre besetnin og tre passasjerer ;overlevde. Flyet fikk betydelige skader, men ble reparert og satt i tjeneste igjen,
- Den 25. oktober 1983 skled en Douglas DC-8 av rullenbanen i Norfolk, feil, både fra besetning og flykontroll. Alle fem ombord overlevde, men flyet fikk ;betydelige skader som ble reparert og flyet kunne fly videre.
- Den 19. februar 1989 havarerte en DC-8 nær Kuala Lumpur på grunn av feil fra både besetning og flykontroll Alle ombord omkom.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
