Flann Mainistrech

Flann Mainistrech (død 25. november 1056) var en irsk klostermunk, dikter og historiker.

Flann Mainistrech
Død		25. nov. 1056
Beskjeftigelse		Lyriker, historiker, munk

Liv og virke

Bakgrunn

Flann var sønn av Echthigern mac Óengusso, som hadde vært fer léigind (lector, leder for undervisningen) ved klosteret Monasterboice (i dagens Louth). Det irske navnet på klosteret var Mainistir Buite, og derfra kommer Flanns tilnavn som betyr «fra Monasterboice». Han tilhørte Cianacht Breg, en ætt som rundt år 1000 kontrollerte Monasterboice, og fra hvilken abbeder og andre viktige stillinger ved klosteret ble rekruttert.

Flann selv ble også fer légind som sin far. Flanns sønn, som også het Echthigern (d. 1067) hadde tittelen superior eller airchinnech ved Monasterboice.^[1]

Forfatterskap

Flere av Flanns dikt finnes i Lebor Gabála Érenn, som er nedtegnet i over dusinet middelalderdokumenter. Book of Leinster (her, folio 53) er bare én av primærkildene. Bilde: Dublin, TCD, MS 1339 (olim MS H 2.18)

Flanns verker gir inntrykk av å ha blitt skrevet i årene etter slaget ved Clontarf, da Máel Sechnaill mac Domnaill fra Uí Néill igjen ble regnet som overkonge av Ireland. Noen av de historiske diktene Flann skrev og som har overlevd til vår tid handler om Clann Cholmáin, som Máel Sechnaill tilhørte, blant dem Mide maigen clainne Cuind og Mugain ingen Choncraid chain, mens Síl nÁedo Sláine na sleg handler om den andre store grenen av sørlige Uí Néill, Síl nÁedo Sláine, som hersket over Ciannacht Breg.

Flere av Flanns dikt finnes i Lebor Gabála Érenn og hans arbeid med Tuatha Dé Danann hadde stor innflytelse. Flann satte opp ættetavler for irske og skotske konger som fortsatt er en viktig kilde for Skottlands tidlige historie.

Eoin MacNeill regnet Flann som den første av de syntetiske historieskriverne, og hans måte å tilstrebe en helhet av bibelhistorie, irske og utenlandske annaler, myter og ættetavler skulle komme til å bli videreført av mange senere historikere. Francis John Byrne har sagt om Flann at han «...var den ledende blant de 'syntetiske historikerne' som formet det som skulle forbli offisiell historie til 1600-tallet og videre...» og at «...det var i hovedsak fra [Flanns] autoritet at den offisielle doktrinen om Uí Néills monopol på overkongedømmet fra St. Patricks tid til Brian tok tronen ble akseptert, til og med av Inisfallen-annalene i Munster...»^[2]

Flann døde 25. november 1056 ifølge Tigernach-annalene.

Referanser

1. John Carey: Flann Mainistrech (d. 1056)
2. Byrne, Ireland and her neighbours, pp.865-66. «...was the leading light among the 'synthetic historians' who shaped what was to remain the official history till the seventeenth century and beyond...», "...it was largely on his [Flanns] authority that the official doctrine of the monopoly of the high-kingship by the Uí Néill from the time of St Patrick to the usurpation of Brian became accepted, even by the Munster Annals of Inisfallen."

Kilder

• Carey, John (2004), «Flann Mainistrech (d. 1056)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, http://www.oxforddnb.com/view/article/9672, besøkt 2008-03-22
• Byrne, Francis John (2005), «Ireland and her neighbours, c.1014-c.1072», i: Ó Cróinín, Dáibhí, Prehistoric and Early Ireland, A New History of Ireland, I, Oxford: Oxford University Press, ss. 862–898, ISBN 0-19-922665-8