Fløan
grend og tidligere kirkested i Stjørdal From Wikipedia, the free encyclopedia
Fløan er en grend på Skatval i Stjørdal kommune i Trøndelag. Fløan ligger ved sørbredden av Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Øst for Fløan ligger Steinvika med Steinvikholm slott.
- Stedsnavnet Fløan finnes også i Namdalen, se Fløan i Flatanger.
Fløan kommer fra norrønt Fljoðar, som sannsynligvis har sammenheng med «flod», «flom» og «flyte». Navnet viser nok til den langgrunne strandlinjen, og kan derfor tydes som «overflødd land».[1]
Fløan var lendmannssete i middelalderen. Fløan har vært foreslått som åsted for Eirikssønnenes mordbrann på Sigurd Ladejarl på Aglo i 962.[2]
I sagaen fortelles det også om lendmannen Ivar på Fløan (Ivar av Fljoðar), som i 1112 ble sendt til Orknøyene og Irland av kong Sigurd Jorsalfare for å kreve skatter. Kongens hensikt var å kunne innynde seg hos Ivars kone, Sigrid Ranesdatter. Det ble et av klagemålene som Sigrids bror, lendmannen Sigurd Ranesson i Steigen, drog kongen inn for tinget for. Sigurd Ranesson fikk støtte av kongens bror og medregent, av kong Øystein Magnusson, og saken endte med et forlik.[3][4][5]
Det som trolig var en annen lendmann på Fløan, Ivar Fljoðekoll, var til stede under blodbryllupet i Nidaros i 1206, da baglerne gikk i et overraskende angrep på birkebeinerne. Kong Inge Bårdsson drev i land ved bredden av Nidelva og ropte på hjelp fra Ivar Fljoðekoll, som ifølge sagaen svarte at «jeg må hjelpe meg selv først!».[3]
Senere ble Fløan setegård under erkebiskopen i Nidaros. I Aslak Bolts jordebok er Fløan nevnt med en rekke underbruk: Hele Langstein med Borås og Auset i Hegra, Aurtua i Åsen, Vifstad og «Kiølpene», som ikke har latt seg stedfeste. Dette var sannsynligvis rester av det gamle lendmannsgodset.[3]
Ved reformasjonen ble Fløan krongods. Under den store nordiske krig ble Olav den helliges levninger ført fra Steinvikholm slott til Fløan kirke, før de ble ført videre til Nidaros domkirke. Ved reformatsen ble kirken nedlagt som sognekirke. Kirkebygningen ble stående til midten av 1800-tallet.[6][7]
På 1600-tallet var gården delt, og på 1700-tallet ble bøndene selveiere.[7] De tre gårdene er: Østre Fløan (Østigard), Mellom-Fløan (Nestun) og Vestre Fløan (Oppistun). Mot sørvest ligger gården Hessteinen (Hedstein), som opprinnelig lå under Oppistun. Husene i Oppistun lå tidligere høyere i terrenget, men har blitt flyttet.[8][9]
Det er dokumentert anslagsvis 18 husmannsplasser under de tre gårdene, men opplysningene er usikre.[8]
Kart over husmannsplasser:
1.–6. Fløtrø I–VI
7. Marken nedre
13. Marken østre
22. Berget
20. Fløstykket
21. Fløåsen
På slutten av 1800-tallet ble det bygget kaianlegg på Fløan. Frosta Dampskibsselskap drev rutegående trafikk med passasjerer og gods mellom Fløan, Frosta og Trondheim frem til midten av 1900-tallet.[10][11]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
