russisk forfatter (1821-1881) From Wikipedia, the free encyclopedia
Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (Фёдор Михайлович Достоевский; født 30. oktoberjul./ 11. november 1821greg. i Moskva, død 28. januarjul./ 9. februar 1881greg. i St. Petersburg) var en russisk forfatter som har hatt svært stor påvirkning på både russiske og ikke-russiske forfattere. Dostojevskij utviklet den realistiske roman til også å undersøke menneskets psykologi, og da spesielt mennesker som går gjennom store sinnslidelser. Han var opptatt av den slaviske idé og av kristendommen; en av de viktigste tesene hans var «om Gud er død, er alt tillatt.»
| Fjodor Dostojevskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1821[1][2][3][4] Moskva (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Moskva)[5][6] | ||
| Død | 28. jan. 1881[7][1][8][9] (59 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)[10][5][11][12] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, romanforfatter, essayist, novelleforfatter, journalist, filosof,[13][14][15] biograf, skribent,[16][17][18][19][20][21] kommentator,[18] prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Det militære ingeniørtekniske universitet Nikolajev ingeniørskole | ||
| Ektefelle | Anna Dostojevskaja (1867–ukjent) (bryllupssted: Treenighetskatedralen)[5][22] Maria Dostojevskaja (1857–ukjent) | ||
| Far | Mikhail Andrejevitsj Dostojevskij | ||
| Mor | Maria Fiodorovna Dostoïevskaïa | ||
| Søsken | Michail Dostojevskij Andrei Dostojevskij Nikolaj Michajlovič Dostoevskij | ||
| Barn | Lyubov Dostojevskaja[5] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund (1881)[23] | ||
| Morsmål | Russisk | ||
| Språk | Russisk[24][25] | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
| Pseudonym | Д., Друг Кузьмы Пруткова, Зубоскал, —ий, М., Летописец, М-ий, Н. Н., Пружинин, Зубоскалов, Ред., Ф. Д., N.N. | ||
| Periode | Realisme | ||
| Debuterte | 1844 | ||
| Aktive år | 1844–1880 | ||
| Viktige verk | Opptegnelser fra et kjellerdyp, Forbrytelse og straff, Idioten, De besatte, Brødrene Karamasov, Opptegnelser fra det døde hus, Spilleren, Fattige folk, Dobbeltgjengeren | ||
| Påvirket av | Aleksandr Pusjkin, Mikhail Lermontov, Nikolaj Gogol, Vladimir Solovjov, Vissarion Belinskij, Aleksandr Herzen, Adam Mickiewicz, Immanuel Kant, William Shakespeare, Honoré de Balzac, Miguel de Cervantes, Charles Dickens, Victor Hugo, George Sand, Friedrich Schiller, E.T.A. Hoffmann, Edgar Allan Poe, Kristus, Nikolaj Karamzin | ||
| Nettsted | https://fedordostoevsky.ru | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Flere forfattere innen surrealismen, eksistensialismen og beat-generasjonen regner Dostojevskij som inspirasjonskilde.[26] Dostojevskij regnes som foregangsmann for russiske symbolisme,[27] eksistensialisme,[28] ekspresjonisme[29] og psykoanalyse.[30]
Dostojevskij var den andre av Mikhail og Maria Dostojevskijs syv barn. Til forskjell fra sine samtidige, Tolstoj og Turgenev, ble Dostojevskij født inn en forarmet adelsfamilie og var fra barnsben vant til å leve med en anstrengt økonomi.
Dostojevskijs far var en tidligere militærkirurg og en voldelig alkoholiker som jobbet som doktor på Marinskijhospitalet for de fattige i Moskva. Hospitalet befant seg i et av de verste områdene i Moskva. Lokale landemerker inkluderte en gravplass for kriminelle, et sinnssykehus og et barnehjem for forlatte barn. Dette gjorde et varig inntrykk på den unge Dostojevskij, som hadde stor interesse for og medlidenhet for de fattige og undertrykte. Selv om foreldrene forbød det, likte Dostojevskij å spasere ut til hospitalhagen, hvor de lidende pasientene satt for å få et blikk av solen. Den unge Dostojevskij elsket å tilbringe tid med dem og å høre deres historier.
23. april 1849 blir Dostojevskij fengslet for medvirkning til revolusjonær aktivitet mot tsar Nikolai I, og 16. november samme år blir han dømt til døden. Henrettelsen blir imidlertid ikke gjennomført. Foran eksekusjonspelotongen med bind for øynene får Dostojevskij beskjed om at han er blitt benådet og i stedet skal sendes ti år i straffarbeid. Samme beskjed får de andre dømte. Alt har vært en skinnmanøver fra tsaren for avskrekkelsens skyld. Episoden fikk stor betydning for Dostojevskij, og få har skildret tankene til en dødsdømt troverdig som ham.
Også årene i Sibir fikk stor betydning for Dostojevskij. I straffeleiren møtte han alle samfunnets verste utskudd, både blant fangene og blant vokterne, og han gjør mange observasjoner han senere bearbeider og gir en kunstnerisk form i romanene. I denne perioden utvikler han også epilepsi, noe som også skal få stor betydning for diktningen hans. Han skildrer flere epileptiske anfall i bøkene sine, eller ekstatiske øyeblikk inspirert av epileptiske anfall.
Når han kommer ut fra straffeleiren i 1854 må han først tilbringe noen år deportert i sentralrussland, i Kasakhstan, hvor han gjør militærtjeneste som korporal. Her skriver han noen middelmådige romaner, som Onkels drøm og noen småfortellinger. Disse gjenspeiler ikke påkjenningene han har gått gjennom.
Når han omsider får flytte til storbyen igjen, har han svært dårlig økonomi og pådrar seg så stor gjeld at han må flykte fra landet på grunn av trussel om gjeldsfengsel. I utlandet utvikler han spillegalskap, noe som forskyver muligheten for å komme tilbake til sitt elskede Russland. Det er under denne svært tøffe perioden han skriver de fleste av sine største romaner, alle sammen under et stort tidspress for å innfri løftene han har gitt forleggerne som har innvilget ham forskudd.
Forfatterskapet til Dostojevskij kan deles i tre. Den første perioden er de to romanene og fortellingene han får skrevet før han blir arrestert og sendt til Sibir. Selv om debuten Fattige folk fikk en flott mottagelse og gav løfte om et stort forfatterskap, og oppfølgeren Dobbeltgjengeren vitner om stor eksperimentvilje for å finne ut av menneskets psykologi, så må disse to romanene sees på som ungdomsverk. Det samme må fortellingene fra perioden. De inneholder alle tema som Dostojevskij behandler senere som fullmoden forfatter.
Mellomperioden er fra han slipper ut av Sibir, til han forlater Russland i selvpålagt eksil. Denne perioden begynner dårlig, men tar seg opp med opptegnelsene (fra det døde hus og fra et kjelledyp) på begynnelsen av 1860-tallet.
Det er imidlertid først i den siste perioden de virkelige storverkene kommer. Det første er Forbrytelse og straff, som han på grunn av sin akutte pengenød og frister skriver samtidig med Spilleren. Spilleren omhandler gamblerens psykologi, et emne Dostojevskij skulle kjenne godt, og denne romanen er det Knut Hamsun blir beskyldt for å plagiere med den tidlige novellen Hazard. Forbrytelse og straff er en flerbindsroman av typen Dostojevskij skulle bli kjent for. Den handler om en ungdom som tar livet av en gammel pantelånerske, for han trenger penger til å gjennomføre en stor idé. Romanen viser stor psykologisk innsikt i forbrytelsens psykologi, og soningen viser et sterkt og kristent livssyn.
Idioten og Brødrene Karamasov er et par av de store verkene han skrev i løpet av sitt liv. Idioten er en bok med paralleller til beskrivelsen av Jesus i Det nye testamentet, en person som bare ønsket godt, men som samfunnet ikke godtok.
I De besatte behandler Dostojevskij de revolusjonære tendensene som fantes i Russland, og han har ingen tro på dem. Den eneste revolusjonen kan være gjennom Gud, og de som forsøker en annen utvei er besatte og går utfor stupet som grisene i Bibelen (Lukasevangeliet kapittel 8, vers 32-36).
En ung manns historie er på ny om ungdom og spillegalskap, men her i et større omfang.
Mot slutten av sitt liv hadde Dostojevskij sitt eget tidsskrift, En forfatters dagbok, og dette var meget populært og ble flittig lest. Han er av de forfattere som fikk anerkjennelse i sin levetid, men han døde i en fattigslig leilighet i St. Petersburg i 1881.
Dostojevskijs verker har hatt stor betydning for moderne ortodoks teologi. Den russiske filosofen Nikolaj Berdjajev og andre ortodokse teologer i det 20. århundre har blitt ved å vende tilbake til Dostojevskij. Også kristne i andre kirkesamfunn har vist stor interesse for hans skjønnlitterære teologi.
I siste del av det 19. og første del av det 20. århundre opplevde Russland en religiøs renessanse. Betydelige skikkelser innen kultur og samfunnsliv – som komponisten Sergej Rakhmaninov, filosofen Vladimir Solovjov og forfatteren Leo Tolstoj – vendte oppmerksomheten mot kirken eller kristendommen. I motsetning til sistnevnte forble Dostojevskij tro mot Den ortodokse kirke og satte varig preg på dens diskurs i nyere tid.
At en skjønnlitterær forfatter kan oppfattes som teolog, er kanskje ikke så utenkelig i Russland, hvor mye av teologien tradisjonelt er blitt formidlet gjennom hagiografi og hymner. Som skjønnlitterær forfatter slapp Dostojevskij lettere unna den strenge statlige sensuren enn fagteologene gjorde.
Viktige teologiske temaer hos Dostojevskij er omvendelse, skyld og forsoning. I Forbrytelse og straff blir for eksempel den hovmodige rasjonalitetens Raskolnikov (navnet betyr ’’skismatiker’’) omvendt og forsonet med kirken og verden gjennom møtet med den ydmyke Sonja. Sonja er en russisk navneform av Sofia, den guddommelige Visdommen som spiller så viktig en rolle i russisk åndelighet. Dostojevskij var også opptatt av lidelsen og ondskapens problem. Både Idioten og Brødrene Karamazov er sentrale verker i hans teologiske forfatterskap.
Wikiquote: Fyodor Dostoevsky – sitater
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
