Finskvolgaiske språk

Finskvolgaiske språk, også kalt fennovolgaiske språk, var tidligere en foreslått undergruppe av finsk-ugriske språk.^[1]

Finskvolgaiske språk
De såkalte «finskvolgaiske» språkas utbredelse
Region		Nordlige Fennoskandia, Baltikum, sørvestlige, sørøstlige Russland
Lingvistisk klassifikasjon		Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-permisk (omstridt) Finsk-volgaisk
Videre inndeling
Inndeling		Volgafinske språk (forkastet) * Mordvinske språk (forkastet) * Mariske språk Finsk-samiske språk (omstridt) * Østersjøfinske språk * Samiske språk
Språkkoder
ISO 639-2		fiu
Portal: Språk

Teorien om denne undergruppen er i dag forkastet, men det ble foreslått at finskvolgaiske språk skilte seg ut fra de andre «finsk-permiske språk» rundt 2000 f.Kr.^[2]

Den foreslåtte undergruppen skal ha bestått av de østersjøfinske språk, de samiske språk, de «mordvinske språkene» og de mariske språkene. De to sistnevnte ble også omtalt som «volgafinske språk», mens østersjøfinske og samiske språk noen ganger ble gruppert sammen i «finsk-samiske språk».^[2]

For det første er idéen om de «volgafinske språk», som tales av de såkalte volgafinner, i dag forkastet. Likhetene mellom disse språkene er et områdetrekk som er geografisk betinget, og skyldes ikke et genetisk slektskap.^[3]

For det andre har idéen om «den mordvinske språkgruppe» også blitt forkastet. Disse språkene regnes nå som en østlig undergruppe av østersjøfinske språk.^[3]

For det tredje er «finsk-samisk» i ferd med å bli forkastet som en foreslått språkgruppe. Det er få beviser for en slik språkgruppe, og det antatte «finsk-samiske urspråket», er for en stor del identisk med ururalsk.^[4] Spesielt mariske språk skiller seg mye ut fra de øvrige tre kategorier i den foreslåtte finskvolgaiske språkfamilien.^[5]

For det fjerde er eksistensen av «finsk-permiske språk» blitt dratt i tvil.^[4] Idéen om en finskvolgaisk språkgruppe ble fremsatt på en tid da det var vanlig at lingvistiker produserte svært hierarkiske modeller over uralske språk. Etter årtusenskiftet har man gått over til å bruke en flatere modell. I denne forbindelse har endog eksistensen av ugriske språk blitt dratt i tvil.

Bare én enkelt fonologisk egenskap er felles for de såkalte finskvolgaiske språkene. Og det er tapet av konsonanten *w før avrundede vokaler. De leksikalske bevisene for språkgruppen er også svært sparsommelige. Mindre enn ti ord deles av alle fire medlemmer i den foreslåtte språkfamilien, mens de er fraværende i andre uralske språk.

Referanser

1. Taagepera 1999
2. Price 2000
3. Piispanen 2016
4. Salminen 2002
5. Itkonen 1997

Litteratur

• Itkonen, Terho (1997). Reflections on pre-Uralic and the "Saami-Finnic protolanguage". Finnisch-ugrische Forschungen, 54, 1997. s. 1–18. ISSN 0355-1253.
• Piispanen, Peter Sauli (2016). Statistical Dating of Finno-Mordvinic Languages through Comparative Linguistics and Sound Laws. Fenno-Ugrica Suecana Nova Series. 15, 2016. s. 1–18.
• Price, Glanville (2000). Agranat, Tatjana og Kazakevič, Olga, red. Encyclopedia of the Languages of Europe. Wiley, 15. september 2000. ISBN 0631220399. ISBN 978-0631220398.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Salminen, Tapani (2002). «Problems in the taxonomy of the Uralic languages in the light of modern comparative studies». I Agranat, Tatjana og Kazakevič, Olga (red.). Lingvističeskij Bespredel: Sbornik Statej k 70-letiju A. I. Kuznetsovoj. Moskva: Izdatel'stvo Moskovskogo Universiteta, 2002. s. 44-45.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Taagepera, Rein (1999). «Differentiation of Uralic languages over time». The Finno-Ugric Republics and the Russian State. Routledge, 15. september 1999. s. 33. ISBN 0415919770. ISBN 978-0415919777.

Autoritetsdata