nasjonalflagg og statsflagg From Wikipedia, the free encyclopedia
Finlands flagg (finsk: Siniristilippu, bokstavelig «flagg med blått kors») ble 29. mai 1918 vedtatt som landets nasjonalflagg. Det var et knapt halvår etter at Finland proklamerte sin selvstendighet, 6. desember 1917. Flagget er et nordisk korsflagg, med blått kors på hvit bakgrunn.
Dikteren Zacharias Topelius (1818–1898) regnes som opphavsmann til valget av fargene hvitt og blått. Den hvite bunnen skal være symbol på vinteren, mens korsets blå farge er hentet fra de tusen sjøer.
Det finske flagget har et blått kors på en hvit bakgrunn. Korset er et nordisk korsflagg og kommuniserer nordisk samhold og engasjement for nordisk tradisjon.[1][2] Flagget har ingen offisiell symbolikk, men korset er et kristent symbol, og for noen symboliserer korset i det finske flagget kristendommen.
Flaggets hvite bunn tolkes i samsvar med diktet ofte som et symbol på vinteren, mens det blå korset viser de tusen sjøer.[3][4][5] Først og fremst ble dette symbolet på farge hentet til offentligheten av Zacharias Topelius, da han lanserte forslag for et finsk flagg på midten av 1800-tallet.[6]
I Zackarias Topelius' dikt «Finlands flagga» fra 1863 viser han blant annet til
.svg)
Inntil landet ble selvstendig i 1917, anvendte Finland først Sveriges flagg, og etter 1809 Russlands flagg. Storfyrstedømmet Finland hadde sitt eget løvevåpen, men dette var bare et uoffisielt flagg for Finland.
Landets heraldiske farger ble i 1581 rødt og gull, da landet fikk rang av storfyrstedømme og den første versjonen av Finlands riksvåpen ble introdusert: den finske løven.[8][6][9]
Sangen «Vårt land» ble sunget første gang i 1848, under studentenes vårfest i Gumtäkt utenfor Helsingfors. Studentenes flagg hadde den gangen storfyrstedømmets våpen på hvit bunn. Denne hendelsen fikk Zackarias Topelius til i 1854 å sette i gang en diskusjon om Finlands flagg, og det innkom en rekke forslag.[8] Topelius fremmet selv et forslag om et rektangulært flagg, med tverrgående hvite og blå striper, og en hvit stjerne i den midtre blå stripen.[6] Krimkrigen hadde ført til en politisk oppvåkning i Finland. I avisene foregikk det særlig i 1862–1864 en diskusjon om alternativene blå-hvitt og rød-gult.[6] Også språkforskeren og politikeren Otto Donner var opptatt av at landet burde ha et eget flagg.[10]
Det ble aldri fremmet noen konkret forslag i landdagen. En rekke flagg ble brukt i private villahager. Dagens flagg ble først kjent tatt i bruk i 1861, av seilforeningen i Nyland, idag Nyländska Jaktklubben. Seilklubben ble stiftet etter samtykke fra den russiske keiser Aleksander II.[5][11]
Fra storstreiken i 1905 til tiden rundt februarrevolusjonen i 1917 gjaldt det rødgule løveflagget som symbol for motstandsbevegelsen.[6] Da Finlands selvstendighet ble kunngjort, 6. desember 1917, vaiet «løveflagget» fra flaggstengene reist av det keiserlige senat og regjeringen. Flagget, som tok utgangspunkt i riksløven, var omgitt av roser og tilbehør på karmosinrød duk. Det var en sterk konkurrent i kampen om å bli Finlands nasjonalflagg.[8]
Flaggspørsmålet ble tatt opp igjen i 1918 og senatet vedtok i februar løveflagget som handelsflagg. Grunnlovskomitéen behandlet saken og ønsket i utgangspunktet et hvitt og blått flagg med motiv i den indre sidens øvre felt. De to kunstnerne Eero Snellman og Bruno Tuukkanen kom med et motforslag med det blå korset på hvit duk. Ifølge legenden skal kunstnerne ha tegnet flagget på Hotell Fennias toalett på pinseaften.[10] Den 29. mai 1918 ble dette flagget vedtatt ved lov.[8]
Finlands flagg er et nordisk korsflagg, med den vertikale korsarmen forskutt mot stangsiden av flaggduken. Det første flagg av denne modellen er det danske flagget, Dannebrog.
Etter 1918 har Finlands flagg gjennomgått mindre endringer. Etter at statsformen var endelig bestemt til republikk, ble kronen over våpenskjoldet fjernet i statsflagget. Senere er blåfargens nyanse endret.
.svg)
Det rektangulære nasjonalflagget kan brukes av alle. Statsflagget med riksvåpenet i korsets krysningspunkt kommer i tre utgaver. Det rektangulære statsflagget brukes av sivile myndigheter, mens det tretungede statsflagget brukes av forsvaret. Finlands president anvender også det tretungede statsflagget, med tillegg av et frihetskors i den indre sidens øvre felt.[12]
Den finske flagget skal ha størrelsesforhold 11:18 (høyre:bredde), noe som nesten representerer det gylne snitt. Det tretungede statsflagget er en enhet bredere, der spissen på korset er fem enheter lang. Bredden på armene i det blå korset skal være tre enheter, og gir et korset et format på 4:3:4 (vertikalt) og 5:3:10 (horisontalt). Når flagget er heist opp i en flaggstang, anbefales flagget å ha en bredde som tilsvarer en sjettedel av høyden på flaggstangen.[13]
Fargene i det finske flaggets ble opprinnelig bestemt ved hjelp av et fargeskjema. Dette ble vedtatt av den finske regjeringen i mai 1925.[14]. Fargeskjemaet ble laget av ull og bomull og ble levert til sentrale myndigheter og fylkene, slik at alle med flaggstang kunne se dem.
Fargeskjemaet bleknet imidlertid i løpet av årene. Problemet ble lagt merke til allerede på slutten av 1950-årene, og det ble derfor opprettet en ny flaggkomité som skulle bestemme fargene.[15] En nytt fargeskjema ble ikke utstedt før høsten 1993, og fargene på flagget ble da definert ved hjelp av tre fargemodeller.[16]
Fargene er definert med fargemodellene CIE 1931 and CIE 1976, svensk standard SS 01 91 22 og med Pantone:
| Fargemodell | Blå | Rød | Gul |
|---|---|---|---|
| CIE (x, y, Y) | 0.1856, 0.1696, 5.86 | 0.576, 0.312, 10.9 | 0.486, 0.457, 45.7 |
| CIE (L*, a*, b*) | 29.06, 7.24, −36.98 | 39.4, 59.0, 29.6 | 73.4, 14.8, 79.0 |
| SS 01 91 22 | 4060-R90B | 1090-Y90R | 0080-Y204 |
| Pantone | 294 C | 186 C | 123 C |
| *Kilde: [16] | |||
Det finnes ingen offisiell RGB-definisjon for fargene i flagget, fordi fargeomfanget er for smalt. I CIE L*a*b* er de uoffisielle definisjonene i sRGB (0–255): blå R=24, G=68, B=126, rød R=181, G=28, B=49 og gul R=237, G=167, B=0. Gulfargen ligger utenfor fargekartet i sRBG. Blåfargen er en «sjøfarget» og er en mørk til medium blå.
Rød- og gulfargen som brukes i riksvåpenet er de samme som benyttes i «løveflagget».
I Finland skiller en mellom offisielle flaggdager, og vedtatte – også kalt allmenne – flaggdager. Offentlige institusjoner har plikt til å flagge på offisielle flaggdager, mens det på de vedtatte flaggdagene anses som god skikk og bruk å heise flagget. Private står fritt til å flagge når de vil.
Flagget skal heises kl. 08.00 og fires ved solnedgang, men aldri senere enn kl. 21.00. På den finske selvstendighetsdagen skal flagget henge frem til kl. 20.00, uavhengig av når det blir mørkt. På nasjonale sørgedager kan innenriksdepartementet oppfordre til at det flagges på halv stang i hele landet.
Som en spesiell skikk i Finland flagges det på midtsommer fra kl. 18.00 på midtsommeraften til kl. 21.00 på midtsommerdagen. Dette blir gjort for å symbolisere det faktum at mørket ikke kommer til noen del av Finland under midtsommernatten. Midtsommer blir også feiret som det finske flaggets dag.[13]
Finland har seks offisielle årlige flaggdager. Offisiell flaggdag er dessuten valgdagene, og dagen da republikkens president tiltrer sitt embete. Offentlige institusjoner har plikt til å flagge på offisielle flaggdager.[17]
I Finlands statskalender er det angitt ytterligere tretten flaggdager. Statskalenderen føres av Helsingfors universitet.[17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
