videospill fra 1987 From Wikipedia, the free encyclopedia
Final Fantasy (ファイナルファンタジー Fainaru Fantajī) er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square (nå Square Enix) i 1987 og det første spillet i Final Fantasy-serien. Spillet ble opprinnelig utgitt for Nintendo Entertainment System (NES) og senere også for andre spillkonsoller, da med flere forandringer og forbedringer. Spillet har også blitt solgt sammen med oppfølgeren Final Fantasy II i samlinger som Final Fantasy I-II, Final Fantasy Origins og Final Fantasy I & II: Dawn of Souls.
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Utvikler | Square | ||
| Utgiver | JP Square NA Nintendo of America | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Forfatter | Akitoshi Kawazu Kenji Terada | ||
| Kunstner | Yoshitaka Amano | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | Nintendo Entertainment System, WonderSwan Color, PlayStation | ||
| Utgivelse | JP 18. desember 1987 NA 12. juli 1990 | ||
| Sjanger | Konsollrollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | PEGI 3 | ||
| Format | 2 Mbit spillkassett | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
Historien i spillet begynner med at fire krigere, kalt lyskrigerne (Light Warriors), dukker opp, hver med en kule som representerer elementene ild, luft, jord og vann i spillets verden. Disse kulene har blitt gjort svarte av fire demoner (Fiends of Chaos). Sammen må lyskrigerne beseire demonene og gjøre kulene lyse igjen slik at verden blir reddet.
Final Fantasy var et av de mest innflytelsesrike og suksessfulle rollespillene på NES og det spilte en viktig rolle i å gjøre sjangeren populær etter Dragon Quest.
Spillet er bygget opp på samme måte som mange andre rollespill for spillkonsoller. Man kontrollerer fire lyskrigere som må utforske byer og grotter i en fiktiv verden. Målet er å beseire fire demoner som finnes på forskjellige steder i verdenen. På veien kan man kjøpe gjenstander, få tak i informasjon og hvile i byene. Man reiser på et verdenskart og der vil man ha tilfeldige møter med monstre som man enten kan slåss mot eller løpe fra. Når man vinner kamper får man erfaringspoeng, som vil gjøre lyskrigerne sterkere, og gull (kalt gil i senere versjoner), som man kan bruke til å kjøpe gjenstander.
Man begynner spillet med å lage de fire lyskrigerne. Disse figurene er passive deltakere i historien som utspiller seg og navnene og evnene deres er aktuelle bare i kampene. Dette er et typisk trekk for rollespill fra den perioden da spillet ble utgitt. Hver figur har et navn på fire tegn (flere i senere versjoner), visse numeriske attributter og en klasse. Attributtene brukes til å beskrive forskjellig egenskaper figuren har. Den mest grunnleggende attributten er nivået, som går fra en til femti (99 i senere versjoner). Dette nivået er bestemt av mengden erfaringspoeng figuren har tjent og de med et høyere nivå er sterkere enn de med et lavere nivå. Når figuren går opp ett nivå vil også figurens andre attributter gå opp. Blant de andre attributtene finner man HP (Hit Points), som viser hvor mye helse figuren har igjen. Når den når null dør personen. En annen attributt er styrke, som avgjør hvor mye skade denne figuren kan forårsake i kamper.
Klassene påvirker attributtene og egenskapene. Det er seks klasser: fighter (warrior i senere versjoner), black belt (monk i senere versjoner), thief, white mage, black mage og red mage. I løpet av spillet kan man velge å fullføre et oppdrag som oppgraderer lyskrigerne til andre og bedre klasser. Bortsett fra dette oppdraget kan man ikke forandre på klassene etter at spillet har startet.
Fighter kan bruke tunge våpen og kan oppgraderes til knight, som også kan bruke svak hvit magi. Black belt er flink til å slåss uten våpen og rustning og kan oppgraderes til master. Thief kan stjele fra monstrene og kan oppgraderes til ninja, som også kan bruke svak svart magi. Red mage er en blandingsklasse som er god til å slåss og kan bruke både hvit og svart magi. Denne klassen kan oppgraderes til red wizard, som kan bruke bedre våpen og magi. White mage bruker hvit magi, kan oppgraderes til white wizard, og black mage bruker svart magi og kan oppgraderes til black wizard. Magikerklassene er også forholdsvis svakere når det gjelder fysisk forsvar i forhold til de andre klassene. Denne svakheten oppveies dog med kraftig magi.
Magi i spillet inndeles i hvit og sort hvor hvit magi består av forsvar og helbredning og svart magi brukes til angrep.
Kampene i spillet er turbaserte. Ved begynnelsen av hver runde velger man hva hver lyskriger skal gjøre. Man kan velge mellom å angripe, bruke magi, drikke drikker, bruke magiske gjenstander eller rømme. Etter at man har valgt begynner lyskrigerne og monstrene å slåss. En deltaker flytter på seg av gangen og rekkefølgen bestemmes av agilitetsattributten.
I den originale NES-versjonen var det ikke mulig å velge å angripe en annen fiende etter at runden hadde startet. Hvis en annen lyskriger da hadde drept denne fienden, gjorde lyskrigeren ingenting og angrepet var bortkastet. Dette ble forandret i senere versjoner.
Kampene fortsetter til en side rømmer eller blir beseiret. Hvis lyskrigerne vinner får de erfaringspoeng og gull, hvis de rømmer ender de opp på verdenskartet igjen og hvis de dør er spillet slutt.
Final Fantasy har mange våpen og rustninger som man kan kjøpe for å gjøre lyskrigerne sterkere. Hver lyskriger kan bære åtte ting; fire våpen og fire rustningsdeler. Hver klasse har også begrensninger på hvilke våpen og rustninger som kan brukes. I tillegg er også noen våpen og rustningsdeler magiske. Hvis de brukes i kamper kan de kaste trolldommer. Andre magiske gjenstander tilbyr beskyttelse mot for eksempel visse typer magi.
Det er seks forskjellige typer våpen: Sverd, kniver, økser, hammere, staver og nunchakuer. Våpentypen bestemmer hovedsakelig hvilken grafikk som brukes i kampene og også hvilken klasse som kan bruke våpenet. For eksempel kan svart belte bruke nunchakuer, men ikke økser. Hvert våpen har to attributter: Skade og treffsjansebonus. Selv om hver lyskriger kan bære fire våpen kan bare et brukes om gangen.
Det er fire typer rustningsdeler: Rustning (kyrasser, rober, armbånd), hjelmer, hansker og skjold. Til forskjell fra våpnene er rustningstypen viktig. En lyskriger kan bruke fire deler om gangen, men bare en av hver type. Hver del har to attributter; skadeoppsuging og unnvikehandikap.
I butikkene kan lyskrigerne også kjøpe gjenstander som kan brukes til å hele dem mens de reiser. Opp til 99 av hver gjenstand kan bæres om gangen. En type gjenstand er drikker, som kan hele lyskrigerne eller fjerne lidelser som gift. Telt, hytter og hus både helbreder lyskrigerne og gir spilleren mulighet til å lagre spillet. Disse kan bare brukes på verdenskartet. Hus kan også gjenopprette lyskrigernes magi. Det finnes også spesielle gjenstander man får når man gjør eller har fullført et oppdrag.
Hvit og svart magi er delt inn i åtte nivå; hvert nivå har fire svarte eller hvite trolldommer. En lyskriger kan lære opp til tre trolldommer på hvert nivå ved å kjøpe dem i en butikk. Hvite og svarte magikere kan lære alle trolldommene på hvert nivå mens andre klasser har begrensninger på hvilke de kan lære.
Den originale NES-versjonen ga hver magiker «ladninger» som kunne brukes til å kaste trolldom. Trolldommer på et visst nivå kunne bare kastes til magikeren ikke hadde flere ladninger igjen. Når magikerens nivå økte ble antall ladninger også økt. Dette systemet er likt det som brukes i Dungeons & Dragons. I senere versjoner ble systemet byttet ut med magipoeng, hvor hver trolldom bruker en viss mengde poeng.
Final Fantasy foregår i en fiktiv verden med tre store kontinenter. Naturkreftene i denne verdenen er bestemt av tilstanden til fire kuler (krystaller i senere versjoner), som hver styrer et element.
400 år før spillet begynner fantes det et folk kalt lefeinish, som brukte luftkrystallens kraft til å lage en gigantisk romstasjon (kalt det flytende slottet i spillet) og luftskip. Landet deres forfalt da luftkrystallen ble mørk. 200 år senere sank en helligdom under en voldsom storm. Den var senteret til å en sjøbasert sivilisasjon og vannkrystallen ble mørk. Jordkrystallen og ildkrystallen fulgte og jorden ble hjemsøkt av branner og landbruksbyen Melmond ble ødelagt da slettene og vegetasjonen råtnet bort. En tid senere profeterte vismannen Lukahn at fire lyskrigere ville komme og redde verden fra mørket.
Spillet begynner da de fire lyskrigerne dukker opp med hver sin mørknede kule. De ender opp i det mektige kongeriket Coneria hvor prinsessen Sara akkurat ble kidnappet av ridderen Garland. De drar til Garlands tempel, beseirer Garland og redder prinsessen. Den takknemlige kongen i Coneria bygger en bro som lyskrigerne bruker til å dra østover til byen Pravoka. Der befrir de byen fra en gjeng pirater og overtar piratenes skip. Selv om de nå kan seile på sjøen er de fremdeles stengt inne i Aldisjøen i sentrum av det sørlige kontinentet. På sørsiden er alvenes kongerike hvor Astos har kastet en søvnforbannelse over prinsen. På vestsiden finnes en ruin av en borg hvor en konge forteller dem at Astos stjal kronen hans og gjemte den i Marshgrotta i sør. Lyskrigerne finner kronen og bringer den tilbake til kongen, som viser seg å være Astos. Han har også stjålet heksa Matoyas krystall. De dreper Astos og tar med seg krystallen til Matoya. Hun bruker en urt til å vekke alveprinsen, som gir lyskrigerne en nøkkel som kan åpne alle dører. I slottet i Coneria åpner nøkkelen et lagerrom hvor de finner TNT. Nerrick, en av dvergene i dvergebyen i Deurgarfjellet, bruker den til å sprenge vekk en landtunge slik at lyskrigerne kan dra med skipet sitt ut av Aldisjøen.
De besøker først den forfalne byen Melmond og deretter drar de til Jordgrotten for å drepe demonen Lich, som er ansvarlig for jordens forfall. De får så tak i en kano som de bruker for å dra til vulkanen Gurgu for å drepe demonen Marilith (Kary i den nordamerikanske versjonen). I Isgrotten får de tak i en flyter som de bruker for å få tak i et luftskip. De besøker dragekongen Bahamut og beviser sitt mot ved å hente tilbake en rottehale fra en festning. Som belønning oppgraderer Bahamut lyskrigernes klasser. Med luftskipet drar lyskrigerne til den sunkne helligdommen hvor de beseirer demonen Kraken. De finner også en helle med inskripsjoner i lefeinishisk. Linguisten dr. Unne bruker hellen til å lære seg språket og han lærer det deretter bort til lyskrigerne. De drar så til en liten fjerntliggende by som er den siste lefeinishistke utposten. Der får de tilgang til det svevende slottet som Tiamat, den siste demonen, har okkupert. De beseirer ham og finner så ut at oppdraget deres ikke er over. Demonene lagde en erkedemon, Chaos, ved å bruke kroppen til Garland og de sendte ham 2000 år tilbake i tid. De forfølger Chaos tilbake til fortiden hvor de finner ut at det var han som sendte demonene til fremtiden og slik skapte et paradoks. Lyskrigerne dreper Chaos, noe som fjerner paradokset og redder verdenen.
Final Fantasy ble utviklet da Square var nær ved å gå konkurs i 1987. Regissør Hironobu Sakaguchi sa derfor at hans siste spill for Square før han trakk seg tilbake fra spillindustrien skulle være et «fantasy»-spill, derav navnet.[1] Final Fantasy ble en stor suksess i Japan. Det reddet Square fra konkurs og spillene ble den nest populære rollespillserien i landet etter Enix' Dragon Quest. Personene og logoen er designet av Yoshitaka Amano og scenarioet er skrevet av Akitoshi Kawazu og Kenji Terada.[2] Den iransk-amerikanske programmereren Nashir Gebelli, som bodde i Japan på denne tiden, programmerte spillet. Blant utviklerne var også Hiromichi Tanaka, Akitoshi Kawazu, Koichi Ishii og Kazuko Shibuya. Spillet ble utviklet av Squares «A-Team». Etter den suksessrike nordamerikanske utgivelsen av Dragon Quest (med tittelen Dragon Warrior), oversatte Nintendo of America Final Fantasy til engelsk og ga det ut i Nord-Amerika i 1990. Den nordamerikanske utgaven ble en beskjeden suksess, delvis på grun av Nintendos aggressive markedsføringstaktikker. Spillet ble ikke utgitt i PAL-områdene før Final Fantasy Origins kom ut til PlayStation i 2003.
Final Fantasy ble senere forbedret, forandret og utgitt på flere plattformer. Selv om alle versjonene har den samme historien og kampmekanikken, har det blitt gjort flere forandringer på andre deler, slik som grafikk, lyd og menyene.
Den nordamerikanske versjonen av Final Fantasy er stort sett lik den originale japanske versjonen, men på grunn av tekniske begrensninger og sensurering gjort av Nintendo, er det flere små forandringer i spillet. Navnene på trolldommene i spillet kan bare være fire tegn lange slik at oversettelsen til engelsk måtte forkortes. Blant forkortningene finner man «flare» som er forkortet til «NUKE», «thunder» som er forkortet til «LIT» og «degeon» som er forkortet til «ZAP!». Nintendo of America forbød elementer fra kristendom, jødedom og referanser til døden. Noe av innholdet måtte derfor forandres slik at «HOLY» ble til «FADE» og kirker til klinikker hvor korsene ble byttet ut med hjerter.[3]
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Utvikler | Square Co. | ||
| Utgiver | Microcabin | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | |||
| Utgivelse | JP Desember 1989 | ||
| Sjanger | Videorollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | PEGI 3 | ||
| Format | 3,5″ diskett | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
MSX 2 var teknisk sett nokså lik NES og derfor er MSX 2-versjonen av Final Fantasy den som er mest lik den originale NES-versjonen. NES var dog designet for å bare være en spillkonsoll, mens MSX 2 også var ment å være en datamaskin. Dette betydde at spillet ble litt forandret slik at det kunne utnytte egenskapene som MSX 2 hadde og NES ikke hadde.
På grunn av at denne versjonen ble gitt ut på diskett hadde den nesten tre ganger så mye plass til spilldataene (720 kB vs. 256 kB), men den slet med lange lastetider. Det var også gjort relativt små oppgraderinger av grafikken. MSX 2-versjonen har en tilsynelatende forbedret fargepalett og verdenskartet ser ut til å ha blitt flyttet på, noe som betyr at plasseringen av stedene hvor visse typer monstre dukker opp er litt forskjellig i forhold til NES-versjonen.[3]
Lagrede spill kunne ikke lagres på spillets diskett så det var nødvendig med en ekstra diskett. Av en eller annen grunn var det ikke mulig å lagre flere enn ett spill på hver diskett, men man kunne ha flere lagrede spill på flere disketter om gangen. MSX 2 hadde flere lydkanaler enn NES og derfor ble musikken og lydeffektene forandret og forbedret. Noe av musikken i grottene er også byttet om. I NES-versjonen steg styrken til svart belte når personen gikk opp et nivå. Dette førte til at svart belte til slutt kunne gjøre mer skade uten våpen enn med våpen. I MSX 2-versjonen er dette forandret slik at svart belte ikke kan slåss effektivt uten våpen. Noen av prisene i butikkene er også forandret.[3]
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Utvikler | Square Co. | ||
| Utgiver | Square Co. | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | |||
| Utgivelse | JP 9. desember 2000 | ||
| Sjanger | Videorollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | PEGI 3 | ||
| Format | 32 Mbit spillkassett | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
Mange flere forandringer ble innført med WonderSwan Color-versjonen (WSC) av spillet. 8-bitsgrafikken ble fullstendig tegnet på nytt med grafikk på linje med spill fra 16-bitsperioden, slik som Final Fantasy V og Final Fantasy VI. Fargepaletten er mer omfattende og kampscenene har komplette bakgrunner.
Grafikken av personene er todimensjonale figurer, som ble designet på nytt slik at de ser ut som personene i Final Fantasy-spillene for SNES. Interiør ble også lagt til butikkene lik de senere spillene i serien med en disk hvor man kan kjøpe og selge. I likhet med de senere spillene ble kampscenene også forandret slik at all teksten nå er under bildet. En annen oppgradering er tilføyelsen av flere korte scener som utvider historien litt. I en slik scene får man se hæren i Coneria, som bygger broa.
Den originale versjonen kunne ikke vise mer enn et vindu med tekst under en samtale, noe som betydde at lengden på samtalene var veldig begrenset. I WSC-versjonen ble denne begrensningen fjernet. Hvis man prøvde å angripe et monster som hadde blitt drept av en annen i den originale versjonen, resulterte angrepet i et virkningsløst angrep. I WSC-versjonen ble det innført en forandring som gjorde at angrepet ble omdirigert til et annet monster. En løpefunksjon ble også lagt til som lar spilleren løpe rundt med dobbel hastighet hvis en knapp holdes ned. Begge disse forandringene kan slås av og på i oppsettmenyen.
I den originale versjonen hadde hver magiker trolldommer delt inn i nivå. Fra hvert nivå kan en magiker lære tre trolldommer av totalt fire. Etter å ha lært en trolldom var det ikke noen mulighet for å «avlære» den. I WSC-versjonen ble det lagt til en mulighet for å slette trolldommer. Den originale versjonen hadde også bare plass til et lagret spill på kassetten. WSC-versjonen utvidet dette til åtte lagrede spill. Det er også lagt til en «quick save»-funksjon som lar spilleren lagre når som helst unntatt i kamper. Denne funksjonen går ut av spillet og til tittelskjermen og når man laster inn spillet igjen blir det lagrede spillet slettet.
Det ble også gjort forandringer blant tingene man kan bære med seg. I den originale versjonen kan bare ting som er tildelt en figur brukes i kampene. Hver figur hadde også sin egen beholdning med rustninger og våpen og bare fire av hver kategori kunne lagres for hver person. I WSC-versjonen ble dette forandret slik at nå har alle figur tilgang på alle tingene. Visse helende ting, slik som «potion» og «soft» kan også brukes i kampene. Man kan også bruke av alle fem typer rustningtyper og samle opp alle våpen og rustninger i spillet uten å måtte kaste eller selge noen. Flere trolldommer som ikke virket i den originale versjonen ble også fikset. Trolldommen «silence» var opprinnelig ment å skulle forhindre at man kunne bruke trolldommer. I NES-versjonen forhindret den også at ting kunne brukes. I WSC-versjonen er dette fikset.
I tillegg til å lage en remiks av lydsporet, komponerte også Nobuo Uematsu flere nye spor, inkludert en melodi som spiller når man slåss mot en boss. Fordi at flere av forandringene gjorde spillet enklere, ble monstrene gitt flere helsepoeng (noen ganger fordoblet) slik at de ble vanskeligere å slå.
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Utvikler | Square Co. | ||
| Utgiver | Square Co. | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | |||
| Utgivelse | JP 31. oktober 2002 NA 8. april 2003 EU 14. mars 2003 | ||
| Sjanger | Videorollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | PEGI 3 | ||
| Format | CD-ROM | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
PlayStation-versjonen ble gitt ut både individuelt og sammen med oppfølgeren Final Fantasy II i en samling kalt Final Fantasy I+II Premium Collection i Japan. I resten av verden ble den bare gitt ut sammen med Final Fantasy II i samlingen Final Fantasy Origins. Denne versjonen er basert på WonderSwan Color-versjonen og den ble utviklet av TOSE. Det er dog noen forskjeller på denne versjonen sammenlignet med WSC-versjonen. Den høyere skjermoppløsningen på PlayStation har blitt utnyttet slik at grafikken er mer detaljert. Tsuyoshi Sekito remikset lydsporet til samme kvalitet som Final Fantasy IX og han komponerte også noen nye spor, slik som den i åpningsfilmen.[5]
I den japanske versjonen ble teksten forandret til å inkludere kanji. Den engelske oversettelsen har også blitt omskrevet og er nærmere den japanske originalen enn NES-versjonen var. Personnavn og navn på trolldommer har også blitt forlenget fra fire til seks tegn. Lagrede spill okkuperer en blokk på minnekortet, noe som betyr at hvert minnekort kan holde 15 spill. «Quick save»-funksjonen fra WSX-versjonen er på den andre siden fjernet, men en funksjon for å lagre midlertidig direkte i PlayStationens minne ble lagt med. Dette lagrede spillet forblir i minnet frem til konsollen er slått av. Blant de nye egenskapene finner man også en bonusseksjon med oversikt over monstrene, illustrasjoner og oversikt over alle objektene man kan plukke opp. Denne blir låst opp delvis etter hvert som spilleren går gjennom spillet.[6] Denne versjonen av spillet introduserer en «easy mode», som man kan velge å spille når man starter spillet. I denne modusen har ting lavere pris, man får lettere erfaringspoeng og lyskrigernes attributter øker raskere.[3] En introduksjonsfilm og en avslutningsfilm er også inkludert.
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Utvikler | Square Co. | ||
| Utgiver | JP Square Enix NA Nintendo EU Nintendo | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | |||
| Utgivelse | JP 29. juli 2004 NA 29. november 2004 EU 3. desember 2004 | ||
| Sjanger | Videorollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | ESRB: E (Alle) USK: Alle OFLC: G8+ PEGI: 3+ | ||
| Format | 128 Mbit spillkassett | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
Game Boy Advance-versjonen ble gitt ut sammen med Final Fantasy II i samlingen Final Fantasy I & II: Dawn of Souls.
Vanskelighetsgraden i GBA-versjonen likner mest på «easy mode» i PlayStation-versjonen. Til forskjell fra den versjonen finnes det ikke en mulighet til å gå tilbake til den opprinnelige vanskelighetsgraden. På samme måte ble også muligheten til å slå på virkningsløse angrep, noe som ble innført i WSC-versjonen, fjernet. Grafikken er nesten identisk med WSC-versjonen, selv om GBA-en har en litt høyere skjermoppløsning. Noen sekvenser, slik som når man flyr rundt med luftskipet, ser bedre ut i GBA-versjonen. Når man starter et nytt spill kan man la spillet velge navn på lyskrigerne.
Det gamle systemet med nivåbaserte trolldommer er fjernet til fordel for et poengbasert system likt det i nyere Final Fantasy-spill.[7] Selv om trolldommene er klassifisert innen nivå av andre grunner (hver figur kan fremdeles bare bruke tre trolldommer fra hvert nivå), har de også en poengverdi. Når trolldommen brukes blir denne verdien trukket fra det totale antall magipoeng. Hvis personen som kaster trolldommen ikke har nok poeng, kan den ikke brukes. Mange nye objekter har også blitt introdusert. Helbredende objekter er enklere å få tak i og billigere. Man starter også spillet med 500 gil istedenfor 400 gil som i de tidligere versjonene.
Illustrasjonene og objektoversikten fra PlayStation-versjonen er fjernet, men oversikten over monstrene er igjen. Noen av klassene har blitt forandret. Tyv og munk er gjort sterkere, og rød magiker svakere. Økning av attributtene er forandret og intelligens påvirker styrken på våpenbaserte trolldommer. Spillet kan lagres når som helst bortsett fra i kamper.[8] Man kan lagre bare tre spill om gangen og det er ikke mulig å slette et lagret spill. Fordi forandringene i denne versjonen gjør spillet enklere, har mange av monstrenes helse blitt økt. Fire nye, frivillige grotter er også blitt introdusert og hver av de samsvarer med en av de fire demonene. Disse grottene blir tilgjengelig når demonen grotten samsvarer med er død. De inneholder ekstra vanskelige monstre og objekter man ikke kan få tak i andre steder i spillet. I slutten av hver grotte kan man slåss mot en boss fra andre spill i serien til og med Final Fantasy VI.
| Final Fantasy | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Utvikler | Square Co. | ||
| Utgiver | Square Co. | ||
| Distributør | Google Play (plattform: Android) App Store (plattform: iOS) | ||
| Designer | Hironobu Sakaguchi | ||
| Programmerer | Nasir Gebelli | ||
| Komponist | Nobuo Uematsu | ||
| Plattform | |||
| Utgivelse | JP 19. april 2007 NA 26. juni 2007 | ||
| Sjanger | Videorollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Aldersgrense | PEGI 3 | ||
| Format | UMD | ||
| Nettsted | www | ||
| Del av serien Final Fantasy | |||
I anledning 20-årsjubileet for Final Fantasy i 2007, lagde Square Enix enda en versjon av Final Fantasy I and II for PSP med ny grafikk, filmene fra Final Fantasy Origins og de ekstra grottene fra Final Fantasy: Dawn of Souls. Til forskjell fra de fleste andre gjenutgivelsene ble spillene utgitt separat for PSP.[9]
En versjon for NTT DoCoMo FOMA 900i-serien ble utgitt 1. mars 2004 med tittelen Final Fantasy i. Deretter ga de ut spillet for den CDMA 1X WIN-kompatible WS21x-serien 19. august samme år med tittelen Final Fantasy EZ. 3. juli 2006 ga de ut enda en versjon til SoftBank Yahoo! Keitai-mobiltelefoner.[10] Grafisk sett er disse versjonene bedre enn den originale NES-versjonen, men dårligere enn de andre gjenutgivelsene.
Utdypende artikkel: Musikk i Final Fantasy og Final Fantasy II
Musikken ble komponert av Nobuo Uematsu og gitt ut på CD-en All Sounds of Final Fantasy I•II sammen med musikken fra Final Fantasy II.
Noen av sporene er brukt i flere av spillene i Final Fantasy-serien: Prelude, arpeggioen som spilles på tittelskjermen; Opening Theme, som spilles når lyskrigerne krysser broa i begynnelsen av spillet (senere omtalt som Final Fantasy theme) og Victory Fanfare, som spilles etter hver kamp som blir vunnet. Begynnelsen av kampmusikken brukes også i flere av spillene.
Final Fantasy var, sammen med Dragon Quest, et av de mest innflytelsesrike blant de tidligere rollespillene på konsoll og de spilte en stor rolle i å legitimere sjangeren og gjøre den populær. Final Fantasy har, ifølge en kritiker, en dypere og mer inntagende historie enn Dragon Quest.[11]
Dragekongen Bahamut, som først dukket opp i Final Fantasy, ble en tilbakevendende figur i Final Fantasy-serien.
Mange kritikere sier at spillets gange er dårlig i forhold til dagens spill fordi mesteparten av tiden går til å vandre rundt for å slåss mot tilfeldige monstre for å bli sterkere, i stedet for å utforske og gå videre i spillets historie. Andre kritikere mener at å slåss og utforske er det beste med spillet.[12]
I mars 2006 fikk Final Fantasy 63.-plass i en kåring av de 100 beste spill stemt fram av leserne av Famitsu.[13] Oppfølgerne Final Fantasy X og Final Fantasy VII fikk henholdsvis første- og andreplass. I 2005 arrangerte GameFAQs en liknende kåring hvor Final Fantasy fikk 76.-plass.[14]
Melodien som spilles når man går over broa fra Coneria for første gang ble også brukt i senere spill i serien. Den ble brukt i Final Fantasy III da man forlater hovedpersonens hjemby og i Final Fantasy IV da Cecil og Kain begynner på sin reise og for epilogen. Den ble også brukt som avslutningsmusikk, eller som en del av denne musikken, i Final Fantasy V, Final Fantasy VI, Final Fantasy VII, Final Fantasy VII Advent Children og Final Fantasy VIII. Melodien kan også høres som en del av sangen Skies of Alexandria i Final Fantasy IX. Den var ikke i Final Fantasy X og Final Fantasy XI, men dukket opp igjen i Final Fantasy XII som intromusikken.
Final Fantasy var også brukt som basis for en episode av tegnefilmserien Captain N: The Game Master kalt The Fractured Fantasy of Captain N.[15] Tegneserien 8-Bit Theater bruker grafikk fra spillet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
