Fernando Affonso Collor de Mello

Fernando Affonso Collor de Mello (født 12. august 1949 i Rio de Janeiro) var president i Brasil i perioden 15. mars 1990 til 29. desember 1992.

Fernando Affonso Collor de Mello
Født		12. aug. 1949[1][2][3][4] (75 år) Rio de Janeiro
Beskjeftigelse		Politiker, skribent
Utdannet ved		Universidade de Brasília Colégio São Vicente de Paulo[5]
Ektefelle		Rosane Malta (1984–2005) Caroline Serejo Medeiros Collor de Mello[6][7]
Far		Arnon Afonso de Farias Melo
Søsken		Pedro Collor de Mello
Parti		6 oppføringer Partido Trabalhista Cristão Partido do Movimento Democrático Brasileiro Partido Democrático Social Aliança Renovadora Nacional Brazilian Labour Renewal Party Partido Trabalhista Brasileiro
Nasjonalitet		Brasil
Utmerkelser		21 oppføringer Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1991)[8] Storkors av Sydkorsordenen Den sjømilitære fortjenstorden Fortjenstordenen[9] Den nasjonale fortjenstordenen Frigjøreren San Martins orden Chiles fortjenstorden Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador) Boyacá-ordenen Kongerikets kroneorden Den nasjonale fortjenstorden Frigjørerens orden Rio Branco-ordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkorset av Tårn- og sverdordenen[9] Sydkorsordenen Den militære fortjenstorden Den luftmilitære fortjenstorden Andeskondorordenen Den aztekiske ørns orden Ordenen pro merito melitensi
Nettsted		www.fernandocollor.com.br
Brasils president
15. mars 1990–29. desember 1992
Signatur
Våpenskjold
Fernando Affonso Collor de Mello på Commons

Collor de Mello er opprinnelig fra en velstående familie i delstaten Alagoas. Ved presidentvalget i 1989 vant han over utfordreren Luiz Inácio Lula da Silva. Collor de Mello ønsket å åpne opp og revitalisere Brasils økonomi. Hans hardhendte økonomiske politikk møtte imidlertid gradvis større motstand etter hvert som de negative konsekvensene ble mer og mer synlige.^{[trenger referanse]} Det skulle imidlertid være hans innblanding i en svært omfattende korrupsjonsskandale som gjorde at han ble tvunget til å forlate presidentposten.^{[trenger referanse]} Den 29. desember 1992 gikk Collor de Mello fra presidentposten og noen timer senere stevnet Senatet han for riksrett. Collor de Mello flyktet deretter til selvpålagt eksil i Miami. Anklagen mot Mello ble frafalt i 1994 på grunn av mangel på bevis, men han ble samtidig fratatt alle politiske rettigheter for en periode på åtte år.^{[trenger referanse]}

Han prøvde i 2000 å bli valgt som borgermester i São Paulo samt som guvernør i Alagoas i 2002, begge ganger uten å lykkes. I 2006 ble Collor valgt som delstaten Alagoas representant til det brasilianske senatet.