From Wikipedia, the free encyclopedia
Ferdinand Meldahl (født 16. mars 1827, død 3. februar 1908) var en dansk arkitekt, etatsråd, kammerherre, borgerrepresentant og kongelig bygningsinspektør. Han hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallets Danmark. Meldahl var på den ene side kosmopolitisk orientert, visjonær og produktiv og på den andre side en konservativ natur, hvis idealer ble forkastet av den etterfølgende kunstner- og arkitektgenerasjonen.
| Ferdinand Meldahl | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Maleri av P.S. Krøyer fra 1881 | |||
| Født | 16. mars 1827 København | ||
| Død | 3. februar 1908 København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, professor og direktør ved Kunstakademiet. | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet | ||
| Ektefelle | Caroline Amalie Meldahl (1860–) | ||
| Far | Heinrich Meldahl | ||
| Søsken | Carl Meldahl | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Gravlagt | Lyngby Gamle Kirkegård | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Royal Victorian Order | ||
Meldahls mest kjente verk er ferdigstillelsen av Marmorkirken i København som han arbeidet med i tidsrommet (1876–1894).
Han ble født i København som sønn av en jernstøper. Han arbeidet i sin fars jernstøperi og ble dessuten utlært som murersvenn. Han kom inn på Kunstakademiet, hvor han ble utdannet til arkitekt, og han fikk i studietiden flere utmerkelser og medaljer for sin innsats. Han var på mange studiereiser til bl.a. Tyskland, Frankrike, Spania, Holland, England, Egypt og Syria.
Da han hadde gjort seg ferdig med utdannelsen, ble han i 1857 medlem av Kunstakademiet. Han kom til å spille en vesentlig rolle for utviklingen av arkitektskolen. Fra 1863 var han formann for skolerådet, fra 1864 professor i bygningskunst og i perioden 1873–90 direktør for akademiet.
Fra 1860 fungerte han som kongelig bygningsinspektør og fra 1866 og 27 år fremover satt han i «Borgerrepræsentationen» (kommunestyret). Dessuten hadde han utallige verv som rådgiver, dommer og kommisjonsmedlem. Han ble utnevnt til etatsråd i (1867), kommandør av Dannebrog i (1874) og kammerherre i (1892) og er fortsatt den høyest dekorerte danske arkitekt noensinne.
Meldahl tilhørte til de såkalte «europeere», dvs. historisistiske arkitekter som gikk inn for kopiering av fortidens europeiske arkitektur og stilarter, noe han fikk prøvd ut i praksis ved gjenoppføringen av Frederiksborg slott fra 1860 og fremover.
Gjenoppføringen strakte seg over flere tiår, hvor blant annet brygger J.C. Jacobsen var inne i bildet for å realisere Frederiksborgmuseet. Meldahl skapte seg et navn og innsatsen medførte at den nederlandske renessansen ble en populær stil å kopiere. Dette praktiserte han selv og benyttet ved ombyggingen av Frijsenborg, som ble mønsteret på hvordan en moderne herregård skulle se ut i andre halvdel av 1800-tallet.
Meldahl var en mann med makt og en omdiskutert person som på mange måter hadde den samme posisjon som overbygningsdirektør og akademidirektør C.F. Hansen et halvt århundre tidligere. For de unge nasjonalromantiske arkitektene i kretsen rundt Hans J. Holm, Martin Nyrop, P.V. Jensen Klint og Ulrik Plesner ble han oppfattet som en bakstreversk figur. De mente at han motarbeidet personlig kreativitet i arkitektarbeidet med sin akademiske insistering på å kopiere fortidens stilarter og på den korrekte gjengivelse av fortidens stilmotiver. Det er også påfallende at mange av arkitektene rundt 1900 valgte akademiutdannelsen helt bort (f.eks. Jensen Klint) og hadde en annen utdannelsesmessig bakgrunn. De flokket seg i stedet rundt Johan Daniel Herholdt, som underviste på Den Polytekniske Læreanstalt, og som forfektet en materialbruk med vekt på teglstensornamentikk og upusset murverk. Dette sto i skarp kontrast til Meldahl-fløyens begeistring for pussede fasader og stukk.
Til gjengjeld var Meldahl seg sin kosmopolitiske innstilling bevisst. Han ønsket å skape et København, som kunne – og skulle – måle seg med Napoleon 3.s Paris, og veien frem var dermed kopiering av den beste utenlandske arkitekturen. Kunne man ikke få Paris' skala, kunne man i det minste skape en stemning av arkitektonisk storhet.
Konkurransen om København rådhus skapte en skillelinje i striden mellom Meldahl og Nyrop-fløyen. Meldahl prøvde helt til det siste å forhindre Nyrops prosjekt i å bli virkeliggjort, selv om han hadde vunnet i to konkurranser. At Nyrop vant og at Meldahls favoritt i konkurransen, Valdemar Koch, selv erkjente at Nyrops forslag var hans eget prosjekt overlegent og mer moderne, viste at det blåste nye vinder innenfor arkitekturen.
Sett i ettertidens perspektiv er ikke alle Meldahls tanker i høyeste kurs. Hans boligbygninger virker ofte sammenpresset uten særlig mye lys og luft, og hans til tider hardhendte restaureringer av historiske bygninger ville blitt gjort annerledes i dag. det er også allmenn tilfredshet med at hans planer om å rive Nyboder og omdanne Prinsens Palæ til hovedbanegård ikke ble til noe. På den andre side kjempet han, da vollene falt, f.eks. mot militærets byggespekulasjon og for utlegging av Københavns vollanlegg til parkområder, og mange av hans byggverk har betydelige arkitektoniske kvaliteter.
Meldahl utførte også et betydelig faglitterært arbeid og skrev bl.a. artikler om arkitekturforhold, anbud, hygieniske forhold og reisebeskrivelser. Mange av Meldahls bygninger er tegnet i samarbeide med Albert Jensen. Sistnevntes arkitektoniske innsats er muligens blitt nesten glemt, ettersom Meldahl ofte tok æren alene for de ferdige resultatene.
Som takk for bla. fullføringen av Marmorkirken tildelte C.F. Tietgen ham i 1894 et gravsted på Lyngby Gamle Kirkegård, hvor han ligger i dag.
Meldahlsgade i arkitektkvarteret nær Vesterport Station i København er oppkalt etter ham.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
