Nordisk skytedisiplin med rifle, arrangert i Norge av Det frivillige Skyttervesen og etter lignende regler i Sverige og Danmark From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordisk feltskyting med rifle er en type feltskyting som utøves i Norge, Sverige og Danmark av henholdsvis Det frivillige Skyttervesen (DFS), Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) og DGI Skydning. I Sverige går konkurransen under navnet fältskytte, mens den kalles terrænskydning i Danmark.
Skytingen foregår vanligvis fra midlertidige standplasser ute i terrenget på varierende avstander fra 100 og helt ut til 600 meter, i motsetning til baneskyting som foregår på faste skytebaner mellom 100 og 300 meter. Feltskyting foregår stort sett om vinteren og våren, mens sesongen for baneskyting er om sommeren og tidlig høst. Feltskyting med rifle en form for langholdsskyting ettersom det skytes under varierende værforhold og krever avstand- og vindbedømmelse for at man skal treffe.
Norgesmesterskapet i feltskyting arrangeres på Landsskytterstevnet hvert år. Konkurranser arrangeres etter lignende regler i Danmark av de Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI Skyting) og i Sverige av Svenska Skyttesportförbundet (SvSF), og landslagene fra de tre landene møtes i nordisk mesterskap hver høst.
Feltskytingen har lange tradisjoner i Det frivillige Skyttervesen. Feltskytingen fikk et oppsving etter andre verdenskrig, og det ble en stund vanlig å arrangere feltstevner med ukjente avstander.[1]
Fra og med Landsskytterstevnet i Oslo i 1964 er det kåret en norgesmester i feltskyting (42 skudd). Den første norgesmesteren var den triple skytterkongen Magne Landrø fra Oslo Østre skytterlag. Opplegget på landsskytterstevnet har siden stort sett vært uforandret til og med i 2006. Et nytt opplegg ble prøvd i 2007, men ble forkastet året etterpå.
Figurene har som regel et treffområde som er hele figuren, og en mindre del som kalles innertreff, og som brukes for å rangere skytterne ved likt antall treff. Først anvises antall treff, deretter antall innertreff.
Grovfelt består av 5 hold med varierende avstander fra nært og ut til 600 meter, og på hvert hold skytes det 6 skudd, totalt 30 skudd. Det kan også arrangeres såkalte dobbelstevner som består av dobbelt så mange skudd. Plassert mellom normal- og maksavstand tilsvarer størrelsen på figurene stort sett et vinkelmål på rundt en milliradian. Avstandene kan være oppgitt på forhånd, eller de kan være ukjente slik at skytteren må bedømme avstanden selv. Skytetid på hvert hold bestemmes av arrangøren, og kan for eksempel være mellom 45 og 75 sekunder. For klasse 2-5, V55 og eldre junior kan det i tillegg også arrangeres finaleomgang bestående av to hold.
I grovfelt deles utøverne inn i følgende klasser:
Skytestillingen er liggende for klasse 1, kikkertklassen og HK416 på alle hold, mens det skal være minst ett knestående hold for klasse 2-5, V55, eldre junior og åpen klasse.
De yngste og de eldste skytterne skyter finfelt, hvilket består av 5 hold som alle skytes på 100 meter. På hvert hold skytes det 6 skudd, totalt 30 skudd. Skivene er mindre, men har samme oppdeling med treff og innertreff som i grovfelt. Skytetid på hvert hold bestemmes av arrangøren, og kan for eksempel være mellom 1 minutt og 30 sekund til 2 minutter per figur. For alle klassene (utenom nybegynner ung og nybegynner voksen) kan det i tillegg også arrangeres finaleomgang bestående av to hold.
I finfelt deles utøverne inn i følgende klasser:
Skytestillingen er liggende for alle finfeltklassene bortsett fra juniorklassen som skal ha minst ett knestående hold.
Det skytes på forskjellige figurer i varierte former. Figurene som brukes i dag er abstrakte, men har sine opphav i bl.a de gamle menneskefigurene. Disse strakte seg fra helfigur og nedover gjennom 1/3, 1/4, 1/6 og 1/8. Finfelt bruker i tillegg 1/10 og miniutgaver av 1/3 og 1/4. En del andre figurer ligner fremdeles på seg selv, men er meget like aktuelle mål i krig. Motala-figurene (f.eks. C-20, C-25, osv.) ligner veldig på hjelmer, mens Horisontal Stripe ligner åpningen til en bunker. Sistnevnte omtales også ofte som "Bunker". Det brukes ikke tolk i feltskyting, hvilket vil si at det er kanten på kulehullet som gjelder når det skal dømmes treff.
C-figurene er nær sirkelformede skiver hvor navnet angir det bredeste partiet på figuren (f.eks. 50 cm for C-50). Mange skyter lavt i disse figurene da de er flate på bunnen. På normalavstand måler alle C-figurene 1,2 mrad, bortsett fra C-50 som måler 1,3 mrad. På maksavstand måler alle C-figurene 1,0 mrad, som med 3,0 mm hullkorn tilsvarer omtrent 1/3 dekningsbredde. Figurene er små å sikte på, men har på grunn av den nær runde formen en del klikk å gå på både i høyde og spesielt side med tanke på treff. På maksavstand er det omtrent 4 grovklikk å gå på i høyden (bortsett fra C-20 som har omtrent 3 grovklikk).
Det arrangeres årlig flere hundre åpne feltstevner. Mesteparten av stevnene arrangeres i perioden fra starten av januar til slutten av mars og april,[2] mens det bare arrangeres et lite antall feltstevner resten av året.
Det arrangeres vanligvis feltmesterskap innen hvert skytterlag, i tillegg til at hvert skyttersamlag og hver landsdelskrets har sine mesterskap. På Landsskytterstevnet om sommeren arrangeres NM i feltskyting, og hver høst er det et Nordisk mesterskap med forhåndsuttatte skyttere fra landene Norge, Sverige og Danmark.
Skytereim er tillatt i alle stillinger og skal være festet i begge reimfester.
For å lykkes i feltskyting er forberedelse av utstyr svært viktig. Våpenet må være vedlikeholdt og innskutt, og man bør ha en klikktabell slik at man kan kompensere for kulefall på lengre avstander. Skytteren bør også kjenne til nullstilling av siktene slik at man kan hente seg inn igjen dersom man kommer ut av tellingen på klikkjusteringen («skrur seg bort»), og man bør ha en tabell for avstandsbedømmelse.
Mellom bane- og feltsesongene er det vanlig å ta periodisk vedlikehold hvor riflen demonteres og rengjøres. Mange velger å bytte til nytt løp i starten av feltsesongen siden det ved feltskyting kan ta tid å oppdage når et løp blir utslitt, som vil kreve bytting av løp og dertil ny innskyting.[3] Siden det i feltskyting er viktig at justeringen av siktene fungerer korrekt bør man ta seg tid til å sørge for at for- og baksikte blir montert vannrett i forhold til hverandre. Etter at periodisk vedlikehold og innskyting har blitt gjennomført i starten av feltsesongen prøver de fleste å unngå å demontere våpenet, ettersom det vil kreve ny innskyting. Etter skyting i våte forhold er det viktig å tørke av våpen og magasin, og olje inn stokken.
Siden det ikke er prøveskudd på feltskyting må man være innskutt på forhånd. Under innskyting er det også lurt å merke seg hvor langt fra innskyting siktet er i nullstilling og markere dette, i tilfelle man skulle skru seg bort i en konkurranse. Etter at man er innskutt kan man trene på forskjellige avstander for å verifisere klikktabell.
En klikktabell viser hvor mye man skal justere siktene på de forskjellige avstandene, og vil variere ut ifra våpen og ammunisjonstype. Kulen faller på grunn av tyngdekraften og mister fart på grunn av luftmotstand. Det er ønskelig å bruke kuler med lav luftmotstand, noe som gjenspeiles med høy ballistisk koeffisient. Lette og tunge kuler vil også ha forskjellige egenskaper. Tyngre kuler blir mindre påvirket av vind, men går i mer krum bane. Lette kuler går flatere, men er mer påvirkelig av vind. Ulik ammunisjon gir også forskjellige utgangshastigheter på grunn av krutt-temperatur, type og mengde krutt, løpslengde og løpsslitasje.
Forskjellige ammunisjonstyper krever derfor forskjellig klikktabell, og det er vanlig å holde seg til en ammunisjonstype gjennom feltsesongen. En enkel klikktabell kan lages ved hjelp av verktøy på internett[4] dersom man vet:
Været kan variere mye, og det er derfor viktig å være forberedt med passelig bekledning i tilfelle det blir vått og kaldt. Det er anbefalt med ullklær, stillongs, varm jakke og bukse, varme fjellsko, og votter eller hansker.[5]
På lengre avstander er det viktig å kompensere for vind ved at skytteren observerer vindens styrke og retning, og deretter justerer siktene etter tommelfingerregler. Vindstyrken kan anslås ved hvorvidt man kjenner vinden og ved å se på tegn i terrenget som om f.eks. fra at små greiner beveges til at store trær bøyes.[6] Man kan da gjette hvor mange meter i sekundet (m/s) vinden tilsvarer og overføre dette til antall klikk. Denne huskeregelen gjelder for vind som kommer 90 grader på skyteretning (fullverdi), kommer vinden derimot skrått fra siden må dette tas hensyn til ved at man justerer siktene mindre.
| Betegnelse | Vindhastighet m/s |
Virkning på land |
|---|---|---|
| Stille | 0 – 0,2 m/s | Røyken stiger rett opp. |
| Flau vind | 0,3 – 1,5 m/s | Vindretningen sees av røykens drift. Såvidt merkbar på huden. |
| Svak vind | 1,6 – 3,3 m/s | Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel. |
| Lett bris | 3,4 – 5,4 m/s | Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler. |
| Laber bris | 5,5 – 7,9 m/s | Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler. |
| Frisk bris | 8,0 – 10,7 m/s | Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg. |
| Liten kuling | 10,8 – 13,8 m/s | Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går. |
Mange feltstevner har hold med ukjente avstander, og det finnes flere metoder for avstandsbedømming. En dem er sammenlikningsmetoden som går ut på at man ser for seg en kjent avstand, som for eksempel lengden av en fotballbane, og sammenligner med denne. Istedenfor brukes stort sett den mer nøyaktige målemetoden som går ut på at man leser av hvor mye skiven dekker i forhold til et vinkelmål i siktemiddelet.[7] Siden målstørrelsene alltid er kjent kan man deretter enten regne ut eller bruke tabell for å finne avstanden.[8] For størst målenøyaktighet bør man sammenligne siktene med den lengste delen av figuren.
Når man ser gjennom siktene på geværet vil diameteren på åpningen i hullkornet sammen med avstanden fra hullkornet til skytterens øye danne en bestemt vinkel (i beregningene under kalt «referansevinkel»). Referansevinkelen til et sikteoppsett er fast, mens vinkelstørrelsen til en blink som sees gjennom siktene vil variere med avstanden blinken står på. Med en blink av kjent størrelse kan man dermed bedømme avstanden ved å se hvor stor del av blinken som opptas i hullkornet, kalt «dekningsbredde». Deretter kan man bruke en tabell over dekningsbredder for forskjellige blinker for å finne avstanden. Tabellen må være satt opp i forhold til diameteren på hullkornet som benyttes og avstanden fra forsiktet til skytterens øye. Referansevinkelen som ses gjennom siktene kan beregnes i milliradianer ved:
,
Med for eksempel 3,0 mm hullkornåpning og 96 cm avstand fra øye til forsikte vil referansevinkelen bli:
I kikkertklassen (tidligere jegerklassen) kan kikkertsikte brukes til avstandsbedømming. Man kan da bruke kikkertsikter som har streker i retikkelet med avstander basert på milliradianer. Avlest størrelse i mil kan deretter slås opp i tabell for å finne avstanden, eller man kan regne ut ved formelen:
Under avstandsbedømmelsen er det en fordel å ha kikkerten på maks forstørrelse fordi det gjør det enklere å få en god måling av skivestørrelsen, før man så skrur ned igjen til en passelig forstørrelse for selve skytingen.
Det er ikke tillatt med elektronisk avstandsmåler (f.eks. laser eller radar).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
