bransjeorganisasjon for italiensk musikkindustri From Wikipedia, the free encyclopedia
Federazione Industria Musicale Italiana (norsk oversettelse: Den italienske musikkindustriføderasjonen), forkortet FIMI, er en italiensk paraplyorganisasjon som forvalter og beskytter interessene til musikkbransjen i Italia. FIMI ble etablert i 1992, da flere store plateselskaper trakk seg ut av den daværende bransjeorganisasjonen Associazione dei Fonografici Italiani (AFI).[1][2] Siden da har de fleste italienske plateselskapene forfatt AFI og i stedet sluttet seg til den nye organisasjonen.[2] Per 2018 representerer FIMI over 2500 selskaper og firmaer i den italienske musikkbransjen.[3] FIMI er medlem av International Federation of the Phonographic Industry og av den italienske arbeiderføderasjonen Confindustria.[3]
Federazione Industria Musicale Italiana | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening | ||
Land | Italia | ||
Hovedkontor | Milano | ||
styreleder | Enzo Mazza | ||
Fokus | Musikk- og lydproduksjon | ||
Nettsted | www.fimi.it (it) | ||
I mars 1995 opprettet FIMI en offisiell italienske albumliste, og i januar 1997 fulgte den offisielle italienske singellisten. Da CD-salget stupte i Italia utover 2000-tallet, byttet FIMI i 2008 ut singellisten med en ny singelliste basert på digital nedlastning og mobilnedlastning.[4] I juli 2011 ble Enzo Mazza valgt til styreleder av FIMI.[5]
I september 1994 annonserte FIMIs styreleder, Caccia Dominioni, at organisasjonen ville etablerte en ny albumliste som skulle erstatte de eksisterende italienske albumlistene. De forrige listene ble ansett som upålitelige på grunn av måten de ble satt sammen på.[6]
Federazione Industria Musicale Italiana publiserte sin første albumliste i mars 1995, datert 7. mars 1995. Den var utarbeidet på grunnlag av album salg mellom 23. februar og 1. mars samme år.[7] Denne perioden sammenfalt med den første salgsuke for album som ble sluppet etter Sanremo-festivalen, den viktigste musikkbegivenheten i Italia. Det første albumet som toppet listen, var Bruce Springsteens Greatest Hits.[7]
Mellom 1995 og 2009 baserte FIMIs albumliste seg på data samlet inn av Nielsen Company. Fra januar 2010 baserte listen seg på salgstall innhentet av selskapet GfK Retail and Technology Italia. Styreleder Enzo Mazza forklarte endringen med ønske om å knytte seg til et mer fremtidsrettet og moderne selskap.[8]
I 1995 ble listen satt sammen basert på tall fra 130 salgssteder.[9] Siden har nummeret økt, og i dag baserer listen seg på salg fra 3400 utsalgssteder i perioden mandag–søndag.[10] Siden 14. oktober 2011 har listen også inkludert digitalt salg.[11]
I mars 1995 etablerte også FIMI en egen liste for samlealbum som ble offentliggjort parallelt med albumlisten. Samlelisten var en oversikt over de mest solgte samlealbumene i Italia. Disse albumene besto av låter fra ulike artister, og ble ikke tatt med i den ordinære albumlisten.[9] Det første nummer én-samlealbumet var Sanremo '95, utgitt av RTI Music og med flere av sangene fra den 45. utgaven av Sanremo-festivalen.[7]
I januar 1997 etablerte FIMI også en egen singelliste.[2][12][13] Den første singelen som toppet listen, var Depeche Modes «Barrel of a Gun».[13] Listen var satt sammen basert på fysisk singelsalg, innhentet av Nielsen,[2]. 1. januar 2008 ble den opprinnelige singellisten erstattet av Top Digital Download, som i stedet viste de mestselgende digitale singelene i Italia.[4] Den siste listetoppen på listen over fysisk salg, var «The Singles Collection» av Vasco Rossi.[14]
Den digitale singellisten ble opprettet i april 2006, og ble altså enerådende to år senere på grunn av sterkt fallende CD-salg.[15][4][14]
FIMI utsteder også sertifiseringer for platesalg. Italia har hatt et slikt system siden 1970-årene, da et album måtte selge 500 000 eksemplarer for å nå sølvstatus, og 1 000 000 for å oppnå gullstatus.[16] Singler måtte også selge i 1 million eksemplarer for å oppnå gullstatus.[16]
I dag må et album eller en singel ha 25 000 salgs-ekvivalenter for å nå gull, 50 000 for å nå platina og 500 000 for å nå diamant.[17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.