Farlig kvinne (engelsk: Don't Bother to Knock) er en amerikansk dramafilm fra 1952, regissert av Roy Ward Baker og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Richard Widmark, Marilyn Monroe og Anne Bancroft. Filmen handler om en mentalt forstyrret barnevakt som innbiller seg at en tilfeldig mann er hennes avdøde kjæreste. Manus er skrevet av Daniel Taradash, basert på romanen Mischief, skrevet av Charlotte Armstrong, fra 1951.
| Farlig kvinne | |||
|---|---|---|---|
| orig. Don't Bother to Knock | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 18. juli 1952  | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 76 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Roy Ward Baker | ||
| Produsent | Julian Blaustein | ||
| Manusforfatter | Charlotte Armstrong (roman) Daniel Taradash | ||
| Musikk | Lionel Newman | ||
| Sjeffotograf | Lucien Ballard | ||
| Klipp | George A. Gittens | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Richard Widmark Marilyn Monroe Anne Bancroft | ||
| Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen ble dårlig mottatt blant kritikerne.
Lyn Lesley venter på kjæresten sin, Jed Towers, i baren på McKinley Hotel i New York, der hun jobber som sangerinne. Hun har sendt ham et brev der hun avsluttet deres seks måneder lange forhold, fordi hun mener at han er lite forståelsesfull. Etter en stund dukker Jed opp, men de begynner raskt å krangle. I mellomtiden er Nell Forbes på vei opp til et av hotellrommene sammen med onkelen sin Eddie. Han jobber som heisoperatør på hotellet og har skaffet niesen jobb som barnevakt for datteren til et par som bor på hotellet. Nell blir introdusert for Peter og Ruth Jones og deres datter Bunny. Foreldrene skal i et middagsselskap på hotellet, og datteren skal legge seg til å sove når de går. Eddie forsikrer Nell om at det kommer til å gå bra og lover at han skal komme innom i løpet av kvelden. Så snart hun blir alene begynner Nell å gå gjennom tingene til Ruth og tar på seg nattøy, smykker og parfyme. Jed, som nå har gått opp på hotellrommet sitt, får øye på henne i vinduet tvers ovenfor hans. Han finner ut hvilket rom hun bor på og ringer henne. Mens hun snakker i telefonen kommer Eddie inn for å se hvordan det går. Han blir sint da han oppdager at hun har på seg Ruths ting, og beordrer henne til å ta det av seg. Han prøver å trøste henne med at også hun kommer til å få fine ting en dag. Da Eddie har gått inviterer Nell Jed over på rommet.
Jed blir forvirret av Nells nølende, men samtidig flørtende oppførsel. Han skjønner også raskt at hun lyver da hun hevder at det er hennes hotellrom. Nell blir veldig interessert da hun hører at Jed er pilot, og kan fortelle at kjæresten hennes, Philip, også var pilot og døde da han flydde over Stillehavet. De blir avbrutt av Bunny som har våknet. Nell blir irritert og prøver å få henne i seng igjen. Jed har mest lyst til gå, men Nell overtaler han til å bli. Bunny har ikke lyst til å legge seg igjen ennå, og sitter i vinduskarmen og ser ut. Nell legger armene på jentas rygg og vurderer å dytte henne ut vinduet. Før det går galt blir imidlertid Bunny reddet av Jed. Episoden ble observert av den nysgjerrige hotellgjesten, fru Emma Ballew, som blir overbevist om at noe mistenkelig foregår på dette rommet. Jed har nå bestemt seg for å gå. Han ønsker å satse på forholdet til Lyn. Nell prøver å kysse han, men han holder henne unna. Da oppdager han store arr på håndleddene hennes. Nell innrømmer at hun prøvde å begå selvmord da Philip døde. Plutselig kommer Eddie innom igjen, og Nell gjemmer Jed på badet. Eddie blir rasende da han oppdager at hun fortsatt har på seg Ruths ting. Da koker det over for Nell som slår han i svime med et askebeger når han har ryggen til. Deretter går hun inn på Bunnys rom, mens Jed må stelle med Eddie. Det banker på døren og utenfor står fru Emma Ballew og ektemannen som lurer på hva som foregår på dette rommet. Eddie, som er redd for å miste jobben, overtaler Jed til å gjemme seg på badet igjen, men mens Nell snakker med herr og fru Ballew sniker han seg inn på Bunnys rom og videre ut i gangen. Ekteparet ser at han forlater rommet og antar at han har brutt seg inn og holdt Nell fanget.
Da herr og fru Ballew går for å varsle hotelldetektiven, blir Eddie låst inne i et skap av Nell som deretter går inn på Bunnys rom. I mellomtiden har Jed sittet i baren med Lyn og fortalt henne om Nell. Lyn er overrasket over hans følsomme sider. Plutselig innser Jed at Bunny ikke lå i riktig seng da han gikk gjennom rommet hennes, og styrter opp igjen. Nell, som klandrer Bunny for at Jed gikk, er i ferd med å skade henne da Ruth plutselig kommer. De to kvinnene havner i et basketak. Jed får slengt Nell til siden før han knyter opp tauene på Bunny som Nell hadde kneblet. Nell kommer seg ubemerket ut av rommet. Jed må også slippe ut Eddie fra skapet. Han kan fortelle at niesen hadde vært innlagt i tre år på et psykiatrisk sykehus etter selvmordsforsøket. Jed leter rundt i hotellet etter Nell, og finner henne i lobbyen omringet av tilskuere mens hun truer med å ta livet av seg med et barberblad. Han prøver å få henne til gi barberbladet til han og hun hører på han fordi hun tror han er Philip. Nell blir kjørt til sykehus og Lyn innser at Jed er et forståelsesfullt menneske.
Manus er skrevet av Daniel Taradash, basert på Charlotte Armstrongs roman, Mischief, fra 1951. Romanen hadde tidligere blitt publisert i Good Housekeeping i 1950. Under produksjonen ble filmtitlene Mischief og Night Without Sleep vurdert, før valget til slutt falt på Don't Bother to Knock.[1]
Dorothy McGuire var opprinnelig tiltenkt den kvinnelige hovedrollen i filmen, og Jules Dassin skulle være regissør.[1] Til slutt endte Marilyn Monroe opp med hovedrollen, som hun ønsket å spille i et forsøk på å bevise for kritikerne at hun hadde talent.[2] Den britiske regissøren Roy Ward Baker fikk ansvaret for regien, i hans første film i Hollywood. 20th Century Fox lånte Donna Corcoran fra Metro-Goldwyn-Mayer for å spille i filmen. Don't Bother to Knock var Anne Bancrofts filmdebut.[1]
Filmens åpningsmusikk hadde tidligere blitt brukt i Panikk i gatene (1950), der Richard Widmark også spilte hovedrollen.[2]
- Richard Widmark som Jed Towers.
- Marilyn Monroe som Nell Forbes.
- Anne Bancroft som Lyn Lesley.
- Donna Corcoran som Bunny Jones.
- Jeanne Cagney som Rochelle.
- Lurene Tuttle som Ruth Jones.
- Elisha Cook jr. som Eddie Forbes.
- Jim Backus som Peter Jones.
- Verna Felton som fru Emma Ballew.
- Willis Bouchey som bartenderen Joe.
- Don Beddoe som herr Ballew.
Filmen ble dårlig mottatt blant kritikerne, men Monroe selv uttalte at den inneholdt noen av hennes beste dramatiske prestasjoner.[3] Variety roste Monroes første dramatiske rolletolkning, men mente likevel at selve historien var ganske uinteressant. De påpekte også at filmen har for treg progresjon, i tillegg til at manusforfatter Taradash prøver å balansere for mange elementer underveis. I tillegg til Monroes dyktige, men uglamorøse, prestasjoner, trekkes også filmdebutanten Bancroft frem som et lyspunkt.[4] New York Daily Mirror var også positive til Monroes innsats og mente hun, for første gang, viser at hun «er mer enn bare en sexy kvinne». De mente hun «har full kontroll på rollen sin» og at Widmark, selv om også han får ros, havner i skyggen av henne.[5] Motion Picture Herald roste Monroe som «en ny stor filmstjerne»,[5] mens The New York Post mente hun var «overraskende god med tanke på hennes manglende dramatiske erfaring».[5]
Los Angeles Times var ikke like imponert over Monroe prestasjoner og mente hun virket «kjedelig og tam», noe de mente var et paradoks ettersom «hun er en kvinne med estetisk fysisk skjønnhet».[5] Filmkritikeren Bosley Crowther i The New York Times gikk enda lengre og mente Monroe hadde «et barnslig og blankt uttrykk og en provoserende og svak stemme».[5]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
