From Wikipedia, the free encyclopedia
Fanny Hill. En gledespikes erindringer er en erotisk roman skrevet av forfatteren John Cleland. Den ble utgitt i London i 1748, og skrevet mens forfatteren satt i gjeldsfengsel i London.[1][2] Den er betraktet som «den første originale pornografien på engelsk, og den første pornografi som benyttet romanen som form.»[3] Det har vært en av de mest straffeforfulgte og bannlyste bøker i historien,[4] og tittelen «Fanny» i seg selv har blitt et synonym for obskønitet.[5]
| Fanny Hill | |||
|---|---|---|---|
 Fanny Hill, tittelsiden til en av de eldste utgavene, 1749 (MDCCXLIX) | |||
| orig. Fanny Hill, Or Memoirs of a Woman of Pleasure | |||
| Forfatter(e) | John Cleland | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Erotisk litteratur | ||
| Utgitt | 1748 | ||
| Originalutgave | 21. november 1748; februar 1749 | ||
| Norsk utgave | 2001 | ||
| Forlag | Kagge Forlag | ||
| Oversetter(e) | Leif Ove Toklum | ||
Romanen skildrer en lengre og bredere rekke av seksuelle erfaringer enn noen annen bok skrevet tidligere, og stort sett også senere.[trenger referanse] Boken er skrevet som en rekke med brev fra Frances «Fanny» Hill til en ukjent kvinne hvor Fanny forsøker å rettferdiggjøre sine valg i livet til denne kvinnen. Handlingen følger den nylige foreldreløse 15 år gamle Fanny Hill som reiser til London, havner hos en bordellmadam og hennes prostituerte, entusiastisk omfavner sin nye karriere i «profitt ved glede» og til sist gifter seg med den mannen som først tok hennes dyd.[6]
Romanen ble utgitt i to delbetalinger, henholdsvis den 21. november 1748 og i februar 1749, publisert av «G. Fenton» som i virkeligheten var Fenton Griffiths og hans bror Ralph Griffiths.[7] Innledningsvis var det ingen reaksjon fra myndighetene over romanen, og det var først i november 1749, et år etter det første avdraget var utgitt, at Cleland og Ralph Griffiths ble arrestert og anklaget for «forderve kongens undersåtter». I domstolen forsaket Cleland romanen, uttalte at han kunne «ønske, fra min sjel» at boken ble «gravlagt og glemt», og den ble offisielt trukket tilbake. Griffiths hadde kjøpt boken for utgivelse av Cleland for kun 20 pund, men kom til sist til å tjene, etter sigende, opptil 10 000 pund på utgivelsen.[8][9]
Den ble aldri lovlig utgitt igjen på hundre år. I mars 1750 framstilte Cleland en meget sensurert utgave, men også den ble først forbudt før forfølgelsen av den ble droppet, og den sensurerte utgaven fortsatte å bli solgt lovlig, men uten større suksess. Imidlertid hadde den egentlige, usensurerte boken blitt meget populær og etterspørselen førte til tallrike piratutgaver. Selv på 1800-tallet ble lyssky kopier av boken solgt ulovlig i Storbritannia, USA og andre steder.[6] Det var en gang mistenkt at en detaljert scene med sodomi mot slutten, som jeg-personen Fanny er vitne til i avsky, var en tilføyelse gjort for disse piratutgavene, men Peter Sabor slår fast i innledningen av Oxford-utgaven av romanen (1985) at denne scenen også var i den første utgaven. Denne beskrivelsen av sex mellom to menn er kun den ene av to kjente før slutten av 1800-tallet. Den andre ble skrevet av Thomas Cannon, en venn av Cleland. En biografi av Cleland i 2012 kalte denne scenen for «en av de mest bemerkelsesverdige scenene i all litteratur på 1700-tallet» og den forsvant helt fra de utgitte tekstene før usensurerte utgaver på 1980-tallet brakte den tilbake.[6]
Cleland hadde begynt å arbeide i Det britiske ostindiske kompani etter skolen, og bodde i India fra 1728 og til 1740 da hans døende far kalte ham tilbake. Moren overtok farens rikdom og besittelser, men valgte ikke å understøtte John Cleland som måtte finne annet levebrød. I 1748 ble han arrestert for oppsamlet gjeld på 840 pund (tilsvarende til rundt 100 000 pund i kjøpekraft i 2005). Han ble sendt til Fleet fengsel hvor han ble værende i et år. Det var i fengselet at han gjorde ferdig romanen. Teksten hadde antagelig eksistert i manuskript-form en rekke år før Cleland ferdigstilte den.[10] Siste installering av romanen kom i februar 1749 og måneden etter slapp Cleland ut av fengselet.
John Cleland skal ha begynt å skrive romanen som en utfordring mens han var i slutten av tenårene. En venn skal utfordret ham til å skrive en roman om en prostituert uten å bruke et eneste obskønt og uanstendig ord. Isteden benyttet Cleland en bemerkelsesverdig rekke av metaforer for genitalier: «flesh brush», «plenipotentiary instrument», «master member of the revels», «maypole», «store bag of nature’s prime sweets», «pleasure-thirsty channel», og så videre.[6]
Boken fant til sist sin vei til USA. I 1821 ble den første kjente rettssaken om obskønitet ført i USA ved at en domstol i Massachusetts gjorde Fanny Hill forbudt. Utgiveren, Peter Holmes, ble dømt for å ha trykt en «lidderlig og obskøn» roman. Holmes appellerte til Massachusetts’ høyesterett hvor han argumenterte at dommeren ikke en gang hadde sett boken og støttet seg utelukkende på anklagerens beskrivelse. Delstatens høyesterett lot seg ikke bevege, og dommeren skrev at Holmes var «en skandaløs og ondskapsfull disponert person» som hadde klart å «forderve og korrumpere» borgerne i Massachusetts og «å heve og skape i deres sinn overdreven og lystige ønsker.»[11] Holmes tapte sin sak ved at dommeren nektet å se boken, la juryen lese den, eller å la avsnitt av den bli nedtegnet i rettsprotokollene fordi «den nevnte trykte bok er så lidderlig, ondskapsfull og obskøn, at det samme ville være fornærmende for retten, og utilbørlig å bli lagt til nedtegnelsene.» [11]
Den sirkulerte uansett i smuglerutgaver og «utgaver for samlere», og en del av disse fant også mer høytstående lesere; det ble sagt at Benjamin Franklin eide en kopi og Samuel J. Tilden, presidentkandidat på 1800-tallet, hadde også en kopi.[6]
.jpg)
_crop.JPG)
Det britiske rettsvesenet tapte i 1960 saken om at Lady Chatterleys elsker var uanstendig og derfor ulovlig. I 1963 utga derfor Mayflower Books, drevet av Gareth Powell, en usensurert og uinnbundet utgave av Fanny Hill. Politiet ble oppmerksom på denne utgaven noen dager før utgivelsen ved å ha sett et reklameskilt i et butikkvindu i bokhandelen Magic Shop i Tottenham Court Road i London, en bokhandel drevet av Ralph Gold. En politimann kjøpte en bok og overleverte den til Bow Street Magistrates' Court, en lavere kriminaldomstol, ved Robert Blundell. Han leste boken og utstedte umiddelbart en ransakingsordre. Samtidig hadde to fra sedelighetspolitiet besøkt forlaget, intervjuet forleggeren og tok med seg fem kopier. Politiet vendte deretter tilbake til Magic Shop og beslaget 171 kopier. I desember ble bokhandleren Ralph Gold anklaget under seksjon 3 av loven om obskønitet (Obscenity Act). På den tiden hadde forlaget allerede distribuert 82 000 kopier av boken, men det var Ralph Gold som ble anklagd framfor forlaget selv, skjønt Mayflower dekket de juridiske kostnadene. Rettssaken begynte i februar 1964. Forsvaret argumenterte at Fanny Hill var en historisk kildebok og at det var en gledelig feiring av normal, ikke-pervert sex, at den var grov og lidderlig framfor pornografisk. Anklageren motsatte seg dette argumentet ved å understreke en atypisk scene som involverte pisking, og vant. Mayflower besluttet å ikke appellere dommen.[12]
Mayflower-saken hadde framhevet det voksende skillet mellom lovene om uanstendighet og de samfunnsmessige realitetenr på midten av 1960-tallet, og var medvirkende til endret oppfatning og fokus da det i 1970 igjen ble utgitt en usensurert utgave av Fanny Hill. Det var ingen straffeforfølgelse, ingen protester, og «intet sammenbrudd av kristne ekteskap». I 1985 ble Fanny Hill utgitt som en klassiker på forlaget Penguin, med akademisk forord.[13]
I 1963 utga New York-forlaget Putnam boken i USA under tittelen John Cleland's Memoirs of a Woman of Pleasure. Denne utgave ble kjøpt av en tenåring i Massachusetts for 95 cent, noe som ble oppdaget av guttens misfornøyde mor som rapporterte det til delstatens kontrollkommisjon for uanstendig litteratur. Den besto av seks medlemmer, inkludert en prest, som anbefalte boken å bli forbudt.[6] Utgiveren utfordret kjennelsen ved å ta saken opp for høyesterett. I en banebrytende kjennelse i 1966 slo USAs høyesterett fast i saken «Memoirs vs. Massachusetts»[14] at Fanny Hill ikke møtte Roth-standarden[15] for uanstendighet.
Ulike utgaver av boken har ofte vært illustrert, men disse har ofte vært av dårlig kvalitet.[16] Et unntak til dette var et sett med mezzotint-trykk, antagelig designet av den engelske kunstneren George Morland (1763–1804) og gravert av enten hans svoger eller hans venn John Raphael Smith (1751–1812), som fulgte en utgave. Trykkene ble også spredt adskilt, gjerne håndkolorert, for samlere.[17][18]
Romanen ble oversatt og utgitt på norsk i 2001 under tittelen Fanny Hill. En gledespikes erindringer, oversatt av Leif Ove Toklum og utgitt på Kagge Forlag. Forlaget kalte den «en harselas over samtidens snerpete moralisering...» Nyutgivelse i 2012.[19]
Den amerikanske feministiske forfatteren Erica Jong studerte engelsk 1700-tallslitteratur under professor James L. Clifford på 1960-tallet. I 1980 utga hun en pastisj på denne litteraturen og dens nå arkaiske språkføring, ved å skrive om Fanny Hill som Fanny, eller den sannferdige historien om Fanny Hackabout-Jones og hennes eventyrlige liv og levned, oversatt til norsk ved Kari Risvik i 1983. Erica Jong framstiller historien fra Fannys synsvinkel, og som en litterær kritikk av Clelands roman, og hvor John Cleland selv er en figur som jeg-figuren klager over har diktet om på hennes liv og kun fornavnet hennes har han fått riktig:
Den usle herr Cleland, som ikke var ute efter annet enn å innfri sin store gjeld ved å skrive en opphissende bok, og som knapt forstod noe av det smukke kjønns tanker og følgelser, benyttet seg av mitt levnedsløp til å utforme en kvalmende søtladen fortelling (like spekket med opphissende scener som plumpudding med brennevinssyltede frukter) om en stakkars landsens pike som kommer til byen, av vanvare blir ludder, men ikke deso mindre er tro i sitt hjerte (om enn ikke i visse organer beliggende lenger nede) mot sin elskede Charles, og som til slutt blir en hederlig kvinner og ender sine dager «i dydens skjød» (som Cleland så snodig benevner det).
At denne bok er skrevet av en godtroende mann, ikke en forstandig kvinne, ser man lett av den overdrevne oppmerksomhet Cleland skjenker beskrivelsen av det mannlige lem... (...) Bare en mann (og en mann uten synderlig begavelse) kunne oppholde seg så uendelig ved størrelsen og utholdenheten til diverse tissemenn, staver og pikker - for en kvinne har bedre ting å anvende sin forstand og sine åndsevner til.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
