Fallosstein

Fallossteiner, også kjent som «hellig hvit stein», er steiner av lys bergart, ofte marmor, utformet som en fallos, et mannlig kjønnsorgan.^[1] De tolkes som fruktbarhetssymboler, og kan som regel dateres til rundt 200-600 e.Kr., altså senere del av eldre jernalder.^[2][3][4][5]

Dønnafallosen er en marmorstein fra folkevandringstida på Dønna i Nordland.

I Norge er det kjent om lag nitti slike, hovedsakelig på kyststrekningen fra Vest-Agder til Troms.^[3] Noen av steinene er funnet i gravanlegg, mens andre har stått oppå eller ved siden av gravhauger. Formen og størrelsen på steinene varierer, men hovedtrekkene er at de har et avrundet hode over en søyleformet sokkel. Symbolene er uthugget i ett stykke. Noen steiner har ornamenter rundt sokkelen, og ofte er de utstyrt med en tverrgående linje over hodet. Høyden kan variere fra 20 – 100 cm, bredden 10 – 50 cm.

Fallossteinen i Dønna er en av de mest kjente.^[6][7] En annen står på Tunold i Stryn.^[8]