Europavei 18s historie i Vestfold
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Dette er en oversikt over historien til europavei 18 (tidligere riksvei 40) gjennom Vestfold. Oversikten er ikke komplett, men er ment å gi et bilde av utviklingen av veien. Se hovedartikkelen om europavei 18 i Norge for oversikten over kommuner og knutepunkter.
Remove ads
Navn
Veien har hatt mange navn, offisielle og uoffisielle, som Kongeveien, Postveien, Raveien, Grevskapsveien, Den jarlsbergske hovedvei, Vestlandske hovedvei og Sørlandske hovedvei. Mellom 1928 og 1965 het den Riksvei 40, og deretter ble den klassifisert som Europavei nr. 18.
Tidslinje
Raveien
- 1665: Vognvei Kristiania–Larvik.
- 1680: Postveien Larvik–Helgeroa (nåværende fylkesvei 302) ble åpnet. Fra Helgeroa gikk det båt videre til Brevik og Bamble.
- 1790: Partiet fra Bogen til Holmestrand åpner.
- 1790: Vognvei over Langangen.
- 1791: Store Auli bru ble bygget over Aulielva.
- 1791: Kongeveien Larvik–Porsgrunn gikk om Kleiver, Pauler, Vassbotn, Hobekk, Solum, Langangen, Kokkersvoldbakkene.
- 1791–1793: Vei nedenfor Holmestrandsfjellet, og opp til den nåværende Våleveien.[1]
- 1808: Den første brua over Lågen ved Bommestad åpnet. Dette var en trebru med fem spenn, og var i bruk til 1902.[2]
- 1819: Ny bru ved Auli.
- 1828: Ny bru ved Auli.
- 1858–1861: Larvik–Porsgrunn opprustes og omlegges noe.
- 1858–1860: Skienschausséen (Skiensveien) bygges mellom Farriseidet og Sky/Vasvik.
- 1860: Trebru over Farriseidet.
- 1873: Ny vei i Bommestadbakkene.[3]
- 1902: Ny stålbru over Lågen ved Bommestad, med ett kjørefelt. Den erstattet trebrua fra 1808.[2]
- 1920: Kjeppestugrinda, den siste grinden på hovedveien mellom Kristiania og Sørlandet blir fjernet.[4]
- 1922–1926: Holmestrand–Nykirke ble bygget.[5]
- 1926–1929: Larvik–Telemark fylkesgrense utbedres til 5 meter bredde og veiskuldre på én meter.
Riksvei 40
- 1928: Veien blir hetende riksveg 40 fra 1. juli 1928.
- 1938: Søndre Tveiten bru utvides til 6 meter bredde.[6]
- 1940–1945: Betongbru over Farriseidet
- 1944: Sem–Auli utvides til 6 meter bredde og halvannen meter veiskuldre. Ny Auli bru.
- 1940–1950: Oppgradering mellom Larvik og Porsgrunn
- 1946: Sommeren 1946 viser en trafikktelling ved Sande at det kjører 1800 biler per døgn på veien.[7]
- 1946: Helland–Knutstad åpnet og erstattet strekningen Kleivbrottet–Grette–Bruserød.[8]
- 1949: Gulli–Semsbyen[9]
- 1950: Holmestrand–Bakkeland
- 1950: Knutstad–Sem grense (nåværende fylkesvei 650) åpnet og erstattet den gamle kongeveien (nå Hemsveien og Døvikveien).
- 1951–1952: Våle grense–Eikeberg/Gulli, ny trasé utenom Barkåker.[9]
- 1953: Galleberg–Sande[9]
- 1956: Ny veistrekning ved Bommestad.[2][3][9]
- 1956: Lasken/Sem–Dalen/Skjee
- 1956: Ny vei gjennom Kobbervikdalen.[9]
- 1958: Breddeutvidelse gjennom Sem.
- 1959: Ny bru over Lågen ved Bommestad. Den erstattet gamlebrua fra 1902.[2]
- 1962: Nye bruer over Sandeelv.[9]
- 1962: Ødegården–Holmestrand[9]
- 1963: Hallevannet–Solum[9]
Europavei 18
- 1965: Veien blir omdøpt Europavei 18 (E18).
- 1965: Ve–Ødegården åpnet.[9]
- 1969: Bakkeland–Knutstad ferdig ombygget.[9]
- 1974: Bommestad–Farriseidet inkludert Larviksporten åpnet som motorvei og E18 ble lagt utenom Larvik sentrum.[10]
- 1975: Farriseidet–Sky inkludert trafikkmaskinen ved Farriseidet åpnet som motorvei i desember.[9][10]
- 1979: Langangsbruene åpnet og E18 ble lagt utenom Langangen og Kokkersvoldbakkene med Korketrekkeren.[11]
- 1979: Klinestad–Langåker, ny vei utenom Haukerød i Sandefjord.[9]
- 1983: Holmestrandtunnelen åpnet og E18 ble lagt utenom Holmestrand sentrum.[9]
- 1986: Tassebekk–Klinestad åpnet og E18 ble lagt utenom Fevang i Sandefjord.[9][12]
- 1990: Undrumsdal postkontor–Undrumshøy ble utvidet.
- 1990: Gulli–Holmene åpnet som tofelts motorvei og E18 gikk deretter utenom Semsbyen.[9][13] Første utbygging der man tok høyde for at det i fremtiden ville bli fire felt, og overgangsbroene ble bygget lange nok til å i fremtiden ha ytterligere to felt under seg.
- 1991: Holmene–Tassebekk (Stokke-parsellen) åpnet som tofelts motorvei og E18 gikk deretter utenom Ramsum/Skjee.[9][14] Også her firefeltstilpasning med overgangsbroer.
Firefelts motorvei
- 1995: Eik–Gutu (5,3 km) ble bygget 1993–1995[15]
- 2001: Gutu–Kopstad (32 km) åpnet 30. oktober 2001 (til Helland bru) og sommeren 2002 til Kopstad
- 2007: Kopstad–Gulli (12 km) åpnet desember 2007
- 2009: Langåker–Bommestad (8 km) ble bygget 2008–22. juni 2009
- 2012: Sky–Langangen (11 km) ble bygget 2009–6. juni 2012
- 2014: Gulli–Langåker (25 km) ble bygget (utvidet fra to til fire felt) 2011–4. juli 2014[16]
- 2017: Bommestad–Sky (7 km) ble påbegynt 2013. Bommestad–Farrisbrua åpnet september 2017, Farrisbrua–Sky åpnet mars 2018.[17] Fire felt åpne fra 7. mai 2018.
Fartsgrenser
- Fartsgrense på landevei 70 km/t 1950 -åra (40 km/t i tettbygd strøk)
- Fartsgrense på landevei 80 km/t fra 1965.
- Fartsgrense langs Raveien Sem - Larvik 70 og 60 km/t fra 1975 ca.
- Motorveistrekningen fra Buskerud til Kopstad fikk 90 km/t ved åpningen.
- 3. mai 2002 ble fartsgrensen hevet til 100 km/t på motorveien.[18]
- 13. juni 2014 ble fartsgrensen hevet til 110 km/t på de ferdige motorveistrekningene sør for Kopstad, med unntak av Gulli – Langåker som hadde 80 km/t mens arbeidet ferdigstilles. Nord for Kopstad beholdes 100 km/t inntil midtrekkverkene er oppgradert.[19]
- 1. oktober 2014 fikk Gulli–Langåker 110 km/t. Det ble da sammenhengende 110 km/t mellom Kopstad og Bommestad.[20]
- 18. oktober 2014 fikk strekningene Eik–Hanekleiva og Helland bru–Kopstad 110 km/t. Hanekleiva–Helland bru har fortsatt 100 km/t.[21]
- 7. mai 2018 fikk strekningen Bommestad – Sky 100 km/t.
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads