From Wikipedia, the free encyclopedia
Etterspørsel innen økonomi er ønsket eller tilbøyeligheten et individ, gruppe eller bedrifter har for å kjøpe en bestemt vare eller tjeneste i et visst tidsrom. Etterspørselen bidrar til å danne prisen og reflekterer den verdi varen eller tjenesten tillegges i tidsrommet. Etterspørselsfunksjonen for en vare eller tjeneste som tilbys viser hvor mye av som etterspørres til ulik pris når alle andre priser holdes konstante, og kan illustreres grafisk som en etterspørselskurve i markedskrysset. Etterspørselen er nesten alltid priselastisk, hvor høyere pris gir lavere etterspørsel, og omvendt.
Etterspørselsfunsjonen er individuell, og styrt av hver konsuments preferanser for ulike varer, som igjen avgjøres av hvilke behov som søkes dekket og hvilken verdi individet tillegger varen eller tjenesten, utfra slike psykologiske forhold som fysiologisk smak, sosial status, opplevd verdi, med mer. Forholdet mellom preferansen for ulike varer kan vært komplisert. Tilbudsfunksjonen derimot, er sjelden individuell og unik for én bedrift (med mindre bedriften har monopol). Tilbudet dimensjoneres normalt etter den samlede etterspørselen og markedsprisen, og bedriften tilpasser sin produksjon til etterspørselen og prisnivået i markedet ut fra hvilke tekniske rammer, produksjonskostnader og marginale kostnader bedriften har (bedriften er en prisfast kvantumstilpasser).
Etterspørselskurven er en marginal nyttekurve – hvor mye er en eller annen konsument villig til å betale dersom en eller annen produsent tilbyr ett eksemplar til av varen eller tjenesten? Tilsvarende er tilbudskurven en marginal kostnadskurve – hvor mye er en eller annen produsent villig til å selge ett nytt eksemplar av varen eller tjenesten for, slik at produsenten får dekket sine kostnader. Normalt heller tilbudskurven oppover og etterspørselskurven nedover, etterspørselen er da priselastisk. Om etterspørselskurven er loddrett, etterspørres samme mengde uansett pris, og varen eller tjenesten er da helt uelastisk.[trenger referanse] Det finnes to grupper av paradokser med stigende etterspørselskurve, såkalte Giffenvarer og Veblenvarer.[1]
For et Giffen-produkt øker etterspørsel når prisen går opp noe som kalles «Giffen-paradokset». Dette kan skje i en situasjon med et nødvendighetsprodukt (for eksempel brød) som veier så tungt i husholdningenes budsjett at prisøkning tvang husholdningene til å omdirigere sine innkjøp til brød på bekostning av andre matvarer.[2] Thorstein Veblen argumenterte for at forbrukerne søkte å oppnå sosial status gjennom conspicuous consumption (prangende forbruk). Forbrukerne kan ha høyere betalingsvilje for et produkt med høyere pris fordi det viser frem forbrukerens status relativt til andre forbrukere, dette kalles et Veblen-produkt eller Veblen-gode. Et Veblen-gode signaliserer rikdom og velstand til omgivelsene, og antas å være typisk for en del luksusprodukter. En hypotese har vært at billigsalg av luksusprodukter undergraver produktets verdi.[1][3]
Hvis det for eksempel er «stor etterspørsel etter brød», betyr det at mange mennesker ønsker å skaffe seg brød. Dersom dette ønsket er så sterkt at behovet (etterspørselen) overskrider tilbudet av brød, vil normalt prisen på brød stige (hvis den ikke er regulert), og etterspørselen vil avta slik at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Om prisen på brød er regulert, vil det ikke lønne seg for produsentene å tilby mer brød, og det vil oppleves mangel på brød. Men om etterspørselen øker og produsentene fritt kan dreie mer produksjon over til brød, vil prisen gå tilbake til utgangspunktet (likevekt), og det vil bli konsumert mer brød i samfunnet.[trenger referanse]
Forutsatt at tilbydernes pris kan fastsettes fritt i en markedsøkonomi, vil de ta så mye betalt at prisen tilsvarer etterspørselen for det volumet som er til salgs. Men selve etterspørselen kan også endre seg – etterspørselskurven kan skifte. Om den skifter innover vil det etterspørres mindre til samme pris, og skifter den utover vil det etterspørres mer til samme pris. Om etterspørselen øker, kan produsentene grovt sett velge mellom å øke tilbudet eller øke prisene.
Økt inntekt (budsjettbetingelse) blant konsumentene medfører at de etterspør mer av varen til enhver pris, og at prisene på kort sikt øker. Etterspørselskurven skifter mot høyre, og den nye likevekten mellom tilbud og etterspørsel etableres ved en høyere pris. På lengre sikt vil ofte produsentene forsøke å øke produksjonen av varen, fordi det har blitt mer lønnsomt å produsere denne varen enn andre varer. Da vil tilbudskurven skifte mot høyre, og ny likevekt etableres ved et større forbruk av varer eller tjenester.
Etterspørselen etter en vare eller tjeneste avhenger av hovedsakelig fem økonomiske forhold:
Årsaker til at vi får skift i etterspørselskurven for brød, kan for eksempel være at folk får større inntekt og etterspør mer brød, at rundstykker blir dyrere og folk bytter rundstykker ut med brød, eller at folk frykter en prisøkning og hamstrer brød. Hvordan folk verdsetter og foretrekker ulike varer og tjenester i forhold til hverandre, og for eksempel foretrekker rundstykker framfor brød, vil være individuelt og avhenger av hver enkelt konsuments preferansekart.
Den samlede etterspørselen etter én vare eller tjeneste tilsvarer arealet av den firkanten som avgrenses av Px og Qx – når prisen f.eks er P1 vil samlet etterspørsel (kjøp) tilsvare arealet av firkanten P1Q1. Etterspørselen (konsumentenes kjøp) vil tilsvare produsentenes salg, eventuelt inklusive importsalg dersom det er import av varen. Dette er ikke nødvendigvis det samme som produksjonen, den kan være lavere eller høyere enn etterspørselen. Hvis produksjonen er høyere blir noe produsert for lager, og hvis den er lavere blir det importert eller tæret på de innenlandske lagerbeholdningene.[trenger referanse]
Når en vare tilbys i markedet til en viss pris, vil denne prisen være lite forskjellig fra det ene salgsstedet til det andre. Noe ulikheter vil det være, enkelte tilbydere kan «prøve seg» med høyere priser i håp om at konsumentene ikke reduserer sin etterspørsel av varen, for eksempel i boligstrøk med velhavende innbyggere. Omvendt kan enkelte salgssteder legge ut varver med et lavere pristilbud i håp om å lokke til seg økt salg, for eksempel dersom varelageret av varen er for stort og kostbart å opprettholde.
Tilsvarende vil konsumentene ha ulik etterspørsel, enten utfra ulikt inntektsnivå eller ut fra ulik preferanse for varen. Etterspørselskurven er strengt tatt summen av alle enkeltkonsumentenes etterspørsel, hvert individ plasserer seg et bestemt sted på kurven.
Hvis prisen på en vare eller tjeneste blir veldig høy, ville etterspørselen være liten, og vi vil avlese den høyt oppe på etterspørselskurven. Men siden prisen normalt er P1, vil alle de konsumentene som har høyere etterspørsel etter varen enn P1Q1, oppleve at de får varen billigere enn de kan strekke sin betalingsvilje. Dette nytteoverskuddet kalles konsumentoverskudd, og kan måles i samlet pengeverdi som det grønne arealet i figuren. Samlet konsumentoverskudd er her lik (Pn-p1) X (Q1-Q0).
Tilbydere som har lavere kostnader enn konkurrentene kan enten velge å selge til lavere pris (og vinne markedsandeler), eller følge markedsprisen og selge mer større fortjeneste. De produsentene som har lavere kostnader enn prisnivået, oppnår et produsentoverskudd tilsvarende det gule arealet i figuren til høyre. Konsumentenes mål vil rasjonelt sett være å øke konsumentoverskuddet på bekostning av produsentoverskuddet, og det kan de oppnå ved å utøve forbrukermakt gjennom aksjonisme, forbrukersammenslutninger eller starte egne salgssamvirker.
Dersom myndighetene velger å beskatte varen, vil prisen øke og etterspørselen reduseres. En del av de konsumentene som tidligere hadde råd til varen til den gamle prisen, vil nå ikke lenger ha råd til den og disse konsumentene har mistet sitt konsumentoverskudd. Tilsvarende vil noen av tilbyderne måtte slutte å produsere varen selv om prisen dekket deres kostnader, fordi den samlede etterspørselen eter varen nå er redusert som følge av prisøkningen. Beskatningen reduserer både konsumentenes og produsentenes overskudd, og inndrar dette til fordel for staten tilsvarende det grå arealet i figuren til høyre. Motiver for slike grep kan være at man trenegr skatteinntekter til velferdsproduksjonen, eller at man ønsker å begrense etterspørselen og tilbudet (dvs konsumet) av en vare av miljøhensyn.
Uten prisdiskriminering vil nesten alle kjøpere få produktet til en lavere pris enn de er villige til å betale, denne differansen er konsumentoverskudd. Bare en tenkt siste kjøper betaler akkurat det maksimale vedkommende kan akseptere og får dermed null konsumentoverskudd. Ved prisdiskriminering vil det samlede konsumentoverskuddet bli mindre og produsentens overskudd større. Ved fullstendig prisdiskriminering vil i teorien konsumentoverskuddet for alle kjøpere bli null og det vil si at selgeren tar hele overskuddet.[2]
I en økonomi eller et marked vil den samlede etterspørselen utgjøre alle konsumenters og myndigheters totale etterspørsel etter alle varer og tjenester som produseres, i et gitt tidsrom og med et visst prisnivå. Den samlede etterspørselsfunksjonen vil gi den totale etterspørselen avhengig av prisnivå, og tilsvare bruttonasjonalproduktet når lagerholdet er konstant. På engelsk kalles samlet etterspørsel for Aggregate demand, forkortet AD.
I det aggregerte markedskrysset for hele økonomien eller markedet vil den aggregerte etterspørselskurven være fallende mot høyre – varene og tjenestene er i sum priselastiske fordi konsumentenes samlede inntekt (budsjettbetingelse) er gitt i et gitt tidsrom. Den samlede etterspørselsfunksjonen er summen av alle de individuelle etterspørselskurvene for alle vare- og tjenestemarkedene i økonomien.
Etterspørselen har fire ulike kilder: privat konsum, private investeringer, offentlig konsum, og eksportoverskudd. Dette uttrykkes slik i en enkel Keynesmodell:[trenger referanse]
hvor
Fra produsentsynspunkt kan man si at varene og tjenestene enten blir solgt til private (C), eller investert i ny produksjon (I), eller solgt til offentlige kunder (G), eller solgt til utlandet for å dekke etterspørsel der (X-M).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
