Remove ads
Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garin på armensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqi på georgisk) er den største byen i Øst-Anatolia i Tyrkia. Byen hadde 367 250 innbyggere i 2010.[trenger referanse] Den er administrasjonsby for provinsen med samme navn. Provinsen har rundt en million innbyggere.[trenger referanse]
| Erzurum | |||
|---|---|---|---|
 Kollasj av Erzurum | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Provins | Erzurum | ||
| Status | By | ||
| Tidssone | EET | ||
| Postnummer | 25x xxx | ||
| Retningsnummer | 0442 | ||
| Befolkning | 367 250 | ||
| Høyde o.h. | 1 900 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Ahmet Küçükler | ||
Posisjonskart   Erzurum Erzurum (Tyrkia) | |||
 Erzurum 39°54′35″N 41°16′32″Ø | |||
Byen ligger 1 757 meter over havet, og navnet kommer fra persisk Arz-e Rum, «Romas grense».[trenger referanse] Byen har vært et handelssenter i århundrer og var en av stasjonene langs Silkeveien.
Blant personer som har regjert over Erzurum kan nevnes Aleksander den store (356-323 f.Kr.) og Timur Lenk (1336 – 1405).
Remove ads
Byens historie går tilbake til 4000 f.Kr.[trenger referanse] Mange av Anatolias tidlige sivilisasjoner har etterlatt spor i området. Funn kan beskues i byens arkeologiske museum, hvor man oppbevarer smykker, våpen og husgeråd fra blant annet Urartu, skyterne, mederne, perserne, parterne, romerne, bysantinerne, Sassanideriket, araberne, seldsjukkene, mongolene, Ilkhanideriket, Safavidedynastiet og også funn fra senere tyrkiske kulturer.
Byen, som da var kjent som Theodosiopolis (gresk: Θεοδοσιούπολις), var et oldkirkelig bispesete. De gamle bymurene fra den bysantinske perioden er blitt restaurert. De forhindret ikke seldsjukk-tyrkerne i å innta byen i 1048, og heller ikke at mongolene erobret den i 1242. Byen fikk sitt nåværende navn etter seldsjukkenes seier i slaget ved Manzikert i 1071.[trenger referanse]
Ettersom byen la strategisk langs den gamle handelsveien mellom Trapezunt og Tabriz (den genovesiske vei) var den i middelalderen et viktig hvile- og forsyningssted for karavanene og nådde en veldig oppblomstring.
Erzurum kom først helt under tyrkisk herredømme igjen da de osmanske tropper inntok den i 1514. Byen tapte mye av sin handel etter 1829, da store utflyttinger skjedde til russisk område i nord, og etter at jernbanen mellom Poti (ved Svartehavet) og Tbilisi var bygd, ble den farlige karavaneveien over Erzurum mindre nødvendig.[trenger referanse]
Det ble i 1895 begått massakre på armenere i byen. Byen hadde likevel fortsatt en stor armensk befolkning fram til første verdenskrig, da mange armenere ble tvangsdeportert fra Anatolia.
Kemal Atatürk samlet en kongress i Erzurum den 23. juli 1919, hvor grunnlaget for den nasjonale enhet og republikkens dannelse ble vedtatt forut for frigjøringskrigen.
Sport
Erzurum har arrangert vinter-Universiaden i 2011. I forbindelse med det ble blant annet Tyrkias første store hoppbakker bygd.[1][2]
Remove ads
- Cemal Gürsel,Tyrkias fjerde president
- Fethullah Gülen, islamsk lærd
- Nene Hatun, kjent kvinnelig forsvarer av Erzurum gjennom den russisk-tyrkiske krigen i 1877-78
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads