Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha

Ernst II (født 21. juni 1818 i Coburg, død 2. august 1893 i Reinhardsbrunn ved Gotha) var hertug av Sachsen-Coburg-Gotha. Han overtok regenskapet over dobbelthertugdømmet etter sin far i 1844. I Tyskland er han særlig kjent for sin deltagelse i sjøslaget mot Danmark under den slesvig-holstenske krig i 1849, der han ledet tyske forbundstropper ved Eckernförde.

Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha
Født		Ernst August Karl Johann Leopold Alexander Eduard von Sachsen-Coburg-Saalfeld 21. juni 1818[1][2][3][4] Coburg[5]
Død		22. aug. 1893[1][2][6][7] (75 år) Reinhardsbrunn[8]
Beskjeftigelse		Offiser, komponist, kunstmaler, aristokrat, militær befalingshavende
Utdannet ved		Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Ektefelle		Alexandrine av Baden (1842–)[9]
Partner(e)		Rosine Stoltz
Far		Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
Mor		Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg
Søsken		Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (familierelasjon: yngre bror)
Nasjonalitet		Sachsen-Coburg-Gotha
Gravlagt		Pfarrkirche
Medlem av		Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser		Pour le Mérite Andreasordenen
Signatur
Våpenskjold
Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha på Commons

Liv og virke

Hans regjering var til å begynne med preget av en politikk som representerte interessene til det liberale borgerskap. En rekke borgerrettigheter fra Frankfurt-konstitusjonen, som forenings- og forsamlingsfrihet, ble innført i de to hertugdømmenes felles grunnlov i 1852. Også den allmenne stemmenretten uten klasseinndeling for mannlige statsborgere over 25 år, som hadde blitt innført ved den mislykkede marsrevolusjonen i 1849, ble bekreftet i grunnloven.

Ernst II var en av de viktigste personene innen den tyske liberale nasjonalbevegelsen, og søkte fornyelse og enighet i forholdet til det tyske folket. Under hans beskyttelse ble i 1860 i Coburg den første tyske turn- og ungdomsfesten arrangert, i 1861 i Gotha den første Schützenfest, og i 1862 i Coburg ble Deutscher Sängerbund grunnlagt. Alt dette var tiltak og organisasjoner var viktige i den tyske nasjonalbevegelsen.

På grunn av sitt nære forhold til andre herskerhus i Europa, bl.a. den britiske kongefamilien, profilerte han seg i opposisjon til Otto von Bismarcks politikk, men deltok likevel i den tysk-østerrikske krig i 1866 som Preussens forbundsfelle.

Innen kunst og kultur var han aktiv som både regissør og skuespiller, og komponerte bl.a. operaer som Santa Chiara. Han var også venn og velgjører av den kjente forfatteren Gustav Freytag og valskomponisten Johann Strauss.

Hans ekteskap med prinsesse Alexandrine av Baden (f. 6. desember 1820, d. 20. desember 1904) forble barnløst, derfor ble han etterfulgt som hertug av Sachsen-Coburg og Gotha av sin nevø, Alfred, andre sønn av hans bror Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia.

Han grunnla bl.a. Gymnasium Ernestinum Coburg.