From Wikipedia, the free encyclopedia
Ernesto Cardenal Martínez (født 20. januar 1925 i Granada i Nicaragua, død 1. mars 2020 i Managua[16]) var en katolsk prest og dikter. I 1970- og 1980-årene var han en av Latin-Amerikas mest kjente frigjøringsteologer.
| Ernesto Cardenal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ernesto Cardenal Martínez 20. jan. 1925[1][2][3][4]  Granada (Nicaragua)[5] | ||
| Død | 1. mars 2020[4][6][7][8] (95 år) Managua[9][7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, katolsk prest (1965–1985), billedhugger, kunstmaler, teolog, oversetter, politiker, katolsk prest (2019–), skribent, billedkunstner, kulturminister, revolusjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University (1946–1947) Faculty of Philosophy and Literature, UNAM (1942–1946) Colegio Centro América | ||
| Søsken | Fernando Cardenal | ||
| Parti | Den sandinistiske frigjøringsfront (–1994) Unión Democrática Renovadora | ||
| Nasjonalitet | Nicaragua | ||
| Medlem av | Academia Mexicana de la Lengua Akademie der Künste Berlin Casa de los tres mundos | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Augusto César Sandino-ordenen
De tyske bokhandlernes fredspris (1980) (taler: Johann Baptist Metz)[10] Pablo Nerudas latinamerikanske lyrikerpris (2009)[11] Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2010) Dronning Sofias pris for ibero-amerikansk poesi (2012) Theodor-Wanner-prisen (2014) (taler: Norbert Lammert) Æresdoktor ved Bergische Universität Wuppertal (2017)[12] José Marti-ordenen Rubén Darío-ordenen Æresdoktor ved Universitat de València (1987)[13] Honorary doctorate of the University of Granada (1987)[14] Æresdoktor ved Universidad Veracruzana Honorary doctor of the University of Huelva (2012) Premio Internacional Mario Benedetti (2018)[15] | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Pedro Joaquín Chamorro var hans nevø.[17] Han begynte sin skolegang i Léon, og ble så elev ved jesuittenes kollegium i Granada.
Fra 1943 til 1947 studerte han ved Universidad Nacional Autonoma i Mexico, deretter til 1949 ved Columbia University i New York.[18] Fra 1949 og 1950 reiste han i Italia, Spania og Sveits. Ved slutten av 1950-årene studerte han teologi i Mexico og Columbia.
Nicaragua var et diktatur fra 1935 til 1979. I 1950-årene var Cardenal aktiv i kampen mot diktaturet, som medlem av den opposisjonelle ungdomsbevegelse UNAP. I 1954 var han med på et forsøkt opprør mot diktatoren Anastasio Somoza García. Planene ble røpet og mange av hans venner døde da myndighetene slo ned på opposisjonen. Cardenal unnslapp med nød og neppe massakren.[trenger referanse] Han fortsatte å kritisere diktatoren med litterære midler, blant annet med et smededikt om hans far «Tacho» Somoza. I 1956 måtte han forlate landet.
Han flyktet til USA og levde fra 1957 et munkeliv i trappistklosteret Gethsemani i Kentucky.[18] I 1960-årene vendte han tilbake og grunnla et kristent fellesskap på Solentiname, en liten øygruppe i Nicaraguasjøen. Han ble ordinert til prest i 1962.[18]
Han deltok i den folkelige oppstanden som til slutt felte diktatoren i 1979, og ble kulturminister i den nye, revolusjonære regjeringen som utgikk fra sandinistene (FSLN). Diktene og tekstene hans er oversatt til mange språk.
Den 4. februar 1984 suspenderte pave Johannes Paul II Cardenal a divinis på grunn av at Cardenal nektet å trekke seg fra sitt politiske verv.[19] Denne suspensjonen stod ved lag til den ble opphevet av pave Frans i februar 2019.[trenger referanse]
Cardenal forble kulturminister til 1987, da hans ministerium ble stengt av økonomiske grunner.
Cardenal forlot FSLN i 1994 i protest mot den autoritære retning som Daniel Ortega tok partiet, men insisterte på at han beholdt sine venstreradikale overbevisninger intakt.[trenger referanse]
Han var blant rådgiverne for TV-stasjonen TeleSUR.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
